Borrelia
Jegere skal bidra til kunnskap om flått og borrelia
Jegere på Sørlandet skal i høst hjelpe flåttforskerne med å finne ut mer om det blodsugende og potensielt skumle krypet. Særlig spørsmålet om hvordan hjortedyret avviser borrelia håper forskerne å avdekke med blod- og vevsprøver tatt under rådyrjakta.
Forskerne håper gjennom et samarbiede med rådyrjegere og skaffe seg ny og viktig informasjon om flått og insektets spredning av den skumle borrelia-infeksonen.
Håper å knekke flått-gåten
- Vi vil hvite mer om hvordan rådyr avviser Borrelia. Dette kan gi mange viktige svar rundt borrelia, TBE-virus og anaplasma, sier forsker Knut Engelskjøn til Agderposten .
Sammen med Solveig Knagenhjelm og Audun Slettan håper han å knekke mer av flått-gåten. 25 rådyrjegere fra Arendal, Froland, Vegårshei og Risør er opplært til å sanke inn blod- og vevsprøver. Forskerne satser på at de i løpet av høsten vil få datagrunnlag fra 75-80 dyr. I tillegg skal det fanges inn flått fra områdene hvor de felte dyrene har oppholdt seg.
Forskningen har foreløpig skjedd på ideell basis, men både Mattilsynet og Folkehelseinstituttet er interessert i prosjektet.
SE VIDEO:Fjerning av flått
Borrelia-bærer?
Flere nye forskningsprosjekt har den senere tiden avkreftet teorien om at høye hjorteviltbestander gir bedre forhold for borrelia-spredning. Denne teorien har tidligere ført til nedskyting av rådyr- og elgbestander, ikke minst i skogsområder med mye utfart og i rådyrtette områder nær boligområder, og i befolkningstette omrder generelt.
Seksjonsleder Bjørnar Ytrehus ved Veteriærinstituttet fremmer nå en teori om at forholdet kan være motsatt: Flåttens overlevingsstrategi er å få lagt egg. For å lykkes i det trenger den blod. Er det færre hjortedyr, vil flåtten gå på andre arter som er bærere av borrelia. Dette øker smittefaren for mennesker.
Forskninga så langt er hovedsaklig gjort på hjort og rådyr, men gjelder trolig for alt hjortevilt, melder Firdaposten .
Denne saken ble første gang publisert 22/08 2009, og sist oppdatert 24/06 2017.