Satt 45 dager på toppen av en flaggstang

Nøtteliten satt i toppen av et tre. Alvin Kelly satt i toppen av en flaggstang. Dag ut og dag inn, i snøstorm, regn og tordenvær. Falt han ned? Nei, han gjorde ikke det.

Overlevde det utroligste

Amerika på 1920-tallet var en blomstrende nasjon. For første gang bodde flere mennesker i byer enn på landet, velstanden og forbruket steg, og folk moret seg med nyvinninger som bil, radio og frigjørende jazzmusikk.

Det var en bekymringsløs tid, og perioden har fått navnet «The Era Of Wonderful Nonsense».

Kanskje ikke så rart da at en underlig skrue fant ut at han skal klatre til topps i en flaggstang - til almen forlystelse.

Alvin «Shipwreck» Kelly var en raring fra Hell's Kitchen i New York, som vokste opp uten foreldre og dro til sjøs som 13-åring. Han var ganske god til å fortelle skrøner, og ikke noe særlig mer enn det. Kelly påsto å ha overlevd to bilkræsj, ett togkræsj og intet mindre enn tre båtforlis, herunder Titanic-havariet i 1912. Derav navnet «Shipwreck».

I 1924 fant den godeste Kelly ut at han skulle klatre opp i en flaggstang i Los Angeles, og se hvor lenge han greide å bli sittende på toppen av kula. Folk strømmet til, de pekte, glodde og lo.

Etter 13 timer og 13 minutter klatret Shipwreck rolig ned, og vel nede ble han behørig fotografert av byens aviser, som hadde rykket ut da de så oppstusset i gatene.

Andre aviser snappet opp den kuriøse nyheten, og plutselig satt folk over hele USA i toppen av flaggstenger og telte timer.

Satt i snø og regn

Alle ville bli «The King Of Pole», men ingen kunne klå Shipwreck Kelly. Etter hvert som noteringene strømmet inn, klatret han bare høyere - og satt lengre. I 1926 satt han seks dager i toppen av en stang i St. Louis. Da også den rekorden ble slått, økte han til 12 dager i New Jersey sommeren 1927.

Hva så med mat, drikke, søvn og nødvendige kroppsfunksjoner?

Jo da, Shipwreck fikk heist opp det han trengte for å leve. Etterlatenskapene gikk i ei bøtte, og mens han «var på do» dekket han seg til med et stort håndkle.

Sovingen ble begrenset til såkalte «powernaps»: Han stakk tomlene inn i to hull i toppen av flaggstanga, og når han sov så hardt at han begynte å krenge, våknet han av at det gjorde vondt i tomlene.

Været kunne klart være en utfordring. Kelly satt i timevis i striregn, snø og flere ganger minusgrader. I publikums øyne gjorde det prestasjonen bare enda sterkere.

Og Shipwreck Kelly levde av publikums oppmerksomhet.

Skjønt, ikke bare det. Han måtte jo også tjene penger. Og det gjorde han ved å ta kommersielle oppdrag. Når et varehus eller en bank skulle åpne en ny filial, satt Kelly seg i flaggstangen utenfor en uke i forveien. Slik var oppdragsgiver sikret maksimal oppmerksomhet, og Kelly kunne kvittere ute pene 1000 dollar per oppdrag.

En heldig tosk

Men det var viktig å opprettholde rollen som «The King Of Pole». Det var stadig folk som ville slå rekorden, og Shipwreck Kelly måtte kontre med nye rekorder. I 1929 satt han hele 45 dager i en flaggstang i Baltimore, og han overlevde både hetebølger og tordenvær. (Hvem vil egentlig sitte i toppen av en flaggstang når det lyner?)

En nybakt mor heiste sin tre måneder gamle baby opp i en flaggstang, lot ham henge der en time, og påberopte seg «babyrekorden».

Hysteriet tok imidlertid en brå slutt da New York-børsen kollapset i 1929. De glade 20-årene var over, og ingen hadde lenger tid til å befatte seg med tøysekopper i toppen av flaggstenger.

Shipwreck Kelly måtte klatre ned, og livnære seg av småjobber han kunne finne. Hvilket ikke var særlig lett i de harde 30-årene som fulgte.

I 1952 kollapset han plutselig på fortauet i New York og falt ut i gaten, der han ble påkjørt av en bil. Da politiet kom til stedet var Shipwreck Kelly død, og i hendene holdt han en utklippsbok med gamle avisklipp fra sin karriere som flaggstangmann.

På forsiden hadde han skrevet med sirlige bokstaver:

«The Luckiest Fool On Earth».

Denne saken ble første gang publisert 10/10 2014, og sist oppdatert 02/05 2017.