Små skapninger som dreper på to minutter

Ensomme trær og langstrakte sletter males gylne når siste rest av den australske sola fyller horisonten.

Men fenomenet varer ikke lenge. Overgangen fra dag til natt er en kort affære på disse breddegrader, og ikke lenge etter har nattemørket senket seg over den enorme ødemarken. Jeg lengter etter å krabbe ned i soveposene for en god natts søvn.

- Hva pokker er det? En sort klump, rett ved inngangen til teltet vårt, ser ut til å bevege seg. Jeg slår på lykta, og skvetter til. En hårete edderkopp bader i lysstrålen.

Jeg setter meg på knærne og studerer den forskrekkede skapningen, men brått oppdager jeg at denne lille tassen neppe er så redd likevel, for med en kvikk bevegelse angriper den lille djevelen meg.

Den stiller seg på de fire bakerste beina, og blotter to spisse klør. Deretter, til min store forskrekkelse, piler den mellom beina mine og mot den åpne teltåpningen.

Så sjekker jeg håndboka om edderkopper i Australia... og brått blir jeg enda mer overbevist om at jeg ikke vil ha denne kameraten ned i soveposen:

«Sydney funnel web edderkoppen er en av de dødeligste edderkoppene i verden. Den er veldig aggressiv og de giftige piggene er så kraftige at de kan trenge gjennom stortåneglen på en voksen mann».

Slangebitt

Jeg må innrømme at jeg faktisk er veldig glad i både slanger, edderkopper, skolopendere og andre småtasser.

Derfor bruker jeg som regel en time eller to på kvelden eller natten til å søke etter dem, når jeg er i deres trakter. Men det er jo klart at det finnes en grense for hvor nær jeg har lyst til å komme.

Jeg er blitt bitt to ganger av slange og i mine yngre år, som backpacker i Australia i 1992, ble jeg også bitt av en edderkopp - aner ikke hva slags, men jeg ble syk som pokker.

Første gang jeg ble bitt av slange, i 1994, var det en harmløs sak som datt ned fra et tre og landet på nakken min under en 42 dagers fottur i regnskogen på Ny- Guinea.

Andre gang jeg ble bitt, i Western Australia i 1999, var det langt verre. Ifølge slangeeksperter og leger på sykehuset i Adelaide, ble jeg bitt av en Death Adder. Jeg så den aldri, men jeg kan vel si at jeg merket den; i to år var jeg syk.

Slike opplevelser blir man klokere av, og selv om jeg i ettertid har møtt en hel haug med giftslanger, har jeg unngått å bli bitt, med et lite, men ufarlig, unntak under siste reise i India.

Og selvsagt, snakker jeg om giftige skapninger, kommer jeg ikke unna Australia.

Dette herlige landet huser mer kryp og uhyrer enn de fleste som reiser hit kanskje vil høre om. 19 av Australias slangetyper er mer giftige enn amerikanernes klapperslange.

Den verste av dem alle, fierce snake, eller ørkentaipanen (oxyuranus microlepidotus), er verdens mest giftige landlevende slange og er hele 50 ganger så giftig som den indiske kobraen.

En ørkentaipan har nok gift i seg til å drepe 250 000 mus, men det er likevel ikke registrert dødsfall blant mennesker, som følge av bitt fra ørkentaipanen. Grunnen er mest sannsynlig at den bebor kun isolerte og øde områder av landet.

Jeg har møtt den to ganger. Første gang i 1992 og sist i 2007,og jeg vil kalle meg privilegert som i det hele tatt har fått se en slik skapning i villmarken. Men et finnes andre giftige kryp, som ikke er fullt så sjenerte...

Verdens giftigste skapning

Jeg befinner meg fortsatt i Australia og er på James Cook University i Cairns. Her møter jeg dr. Jamie Seymour, en biolog med særlig interesse for giftige skapninger... og jeg møter den verste av dem alle straks jeg er innenfor kontordøra hans.

En bøtte med noe stort, slimete står midt i rommet. - Forsiktig, roper Jamie og avslører at det er en sjøveps, eller Box Jellyfish (chironex fleckeri).

- Denne maneten er det giftigste vesenet på vår planet, hevder Jamie, og vet nok hva han snakker om; mannen regnes som verdens fremste ekspert på sjøvepsen.

Han fortsetter: - Blir du brent i brystregionen av denne, tar det bare to-tre minutter før hjertet stopper. Blir du ikke brent på vitale steder, og området du er brent på ikke er altfor stort, vil du kanskje overleve.

Men smerten kan best beskrives som følgende: Ta en sylskarp kniv. Varm den opp til den er rødglødende, og skjær dype kutt i huden - sakte. Deretter ganger du denne smerten med ti.

- Og klipper du av manetens gifttråder og henger dem i sola til tørk, er de fortsatt giftige etter to uker, smiler mannen og oppfordrer: - Stay away!

Slanger

Veldig mange nordmenn spør meg om mine slangemøter. Det er tydelig at slanger er noe vi heroppe i nord ikke er så veldig begeistret for.

Vel, for oss som derimot fascineres av slanger, er det spesielt ett sted jeg kan anbefale: Buckskin Gulch i Utah, USA.

Jeg har aldri sett så mange slanger på så kort tid - noensinne. Første gang jeg besøkte denne trange steinkorridoren i Utahs ørken, så jeg hele fem slanger i løpet av dag en. Og selvsagt var klapperslangen en av dem. Likevel, selv om en slange er livsfarlig, betyr det ikke alltid at den er en veldig stor risiko. De fleste av verdens giftslanger stikker straks de merker vibrasjoner fra vandrende mennesker.

Men ikke alle... og en du skal være veldig, veldig forsiktig med er fer-de-lance... Sammen med Romelo, en lokal jungelmann, befinner jeg meg på en nattlig utflukt etter den beryktede fer-de-lanceslangen (Bothrops asper).

«Alle» her på Costa Rica snakker om hvor farlig den er - men de fleste jeg har snakket med nevnte også «vakker» i samme åndedrag som «livsfarlig »... dermed må jeg bare se denne slangen. Ikke i en zoo eller på et bilde. Jeg vil se den i sitt rette element, vill og farlig... og farlig, ja, det er den.

Romelo hevder slangen både er psykopatisk, uforutsigbar, aggressiv og utspekulert. Men han er likevel «glad» i den... hva nå enn det betyr.

Fakta er i alle fall at den blir betraktet som den farligste slangen i Mellom- og Sør Amerika, og den er en av de mest drepende slangene i hele verden.

Vi følger det delvis uttørrede elveleiet gjennom tett vegetasjon og brått titter to øyne med lang kropp mot oss: Fer-de-lance! Den er ikke mer enn en knapp meter, og Romelo hevder det er et ungt individ - hvilket gjør at jeg må være ekstra varsom.

- Voksne fer-de-lance-slanger sprøyter omtrent 105 mg gift på et bitt, forklarer Romelo og fortsetter:

- Men unge slanger klarer ikke å dosere sin giftinnsprøytning slik de vokse gjør. Dermed går hele dosen på rundt 310 mg inn i offeret, noe som gjør dette eksemplaret langt farligere enn et voksent individ...

- Og forresten, tilfører han, 50 mg er nok til å drepe et menneske...

Denne saken ble første gang publisert 25/06 2013, og sist oppdatert 03/05 2017.