Berget fly ut av minefelt i Sudan

I slutten av juni 2006 gjorde piloten en alvorlig feilvurdering da han skulle lande innenriksflyet fra Khartoum til Juba i Sør-Sudan. Det er sparsomt med detaljerte opplysninger om hendelsesforløpet.

Noen hevder det har vært hindringer på rullebanen som ødela for piloten.

Mest sannsynlig har han rett og slett landet for langt inne på den drøyt to kilometer lange asfaltstripen, og brukt for lang tid på å bestemme seg for å ta av igjen.

Uansett hadde flyet så høy hastighet da det røk utfor baneenden at det fortsatte 500 meter ut i periferien før det stanset.

Den dramatiske ulykken kunne lett fått katastrofale følger dersom flyet hadde truffet hindringer.

Det som reddet passasjerene og besetningen, var at flyet ikke traff noen verdens ting på sin ukontrollerte ferd - ikke engang et flyplassgjerde før landingshjulene sank ned i gjørma og stoppet.

På toppen av det hele var flyet bare lettere skadet.

Det var ikke første gang pilotene i det egyptiske flyselskapet, som opererte den sudanske innenriksruten, fløy seg ut i geografien.

Året før hadde den samme maskinen stanset uskadd på gresset utenfor rullebaneenden i Poznan i Polen. Året etter havnet den andre av selskapets MD-83 utenfor rullebanen under en krasjlanding i Istanbul.

Bergingseksperten

En drøy måned senere ringer telefonen hjemme hos daglig leder for Viking redningstjeneste i Stjørdal, Øyvind Hemb (58).

Den sindige trønderen er vant til å bli vekket til alle døgnets tider for å berge vogntog og tankbiler når de havner opp ned i grøfta på svingete nordtrønderske veier.

Han er vant til å ta utfordringene på strak arm. Ved hjelp av god planlegging, en sterk vinsj og store oppblåsbare luftputer, er det utrolig hva man klarer å berge.

Likevel stusset han litt da telefonen ringte fra det nederlandske flybergingsfirmaet BCG Aircraft Recoveries.

- Om han kunne tenke seg å være med på å berge det 60 tonns MD-83 passasjerflyet som hadde havnet i åkeren utenfor den bortgjemte flyplassen i borgerkrigsherjede Sør-Sudan?

Ti år tidligere, i 1995, hadde Øyvind vunnet verdensmesterskapet i bilberging i Florida. Der hadde han også møtt nederlenderen Jan Vader, som har spesialisert seg på å berge passasjerfly som har havnet utenfor rullebanen i Europa og Afrika.

- Oppdraget i Sør-Sudan var så spesielt og krevende at jeg ikke var i tvil om at det var Øyvind jeg burde ringe, forteller Vader i dag.

Han visste også at Øyvind hadde utført den delikate jobben med å få to tyske bombefly fra krigens dager trygt i land da de ble hevet fra bunnen av Jonsvatnet.

Flyet var forsikret for 20 millioner dollar. Forsikringsselskapet tilbød seg å avskrive flyet mot en mindre erstatningssum, noe som flyselskapet ikke godtok. Dermed bestemte forsikringsselskapet seg for å berge og reparere flyet isteden.

Det som virket som en noenlunde grei jobb, skulle vise seg å by på flere utfordringer. For det første hadde flyet lagt seg til ro ute i et minefelt i det krigsherjede landet hvor en skjør våpenhvile mellom nord og sør var blitt inngått året i forveien. Nærmeste grusvei var 300 meter unna. Med den store hastigheten hadde flyet klart å krysse en mindre elv på den ville ferden. For å få buksert flyet tilbake, måtte elveløpet legges i rør og fylles igjen.

Men den største utfordringen var at regntiden akkurat satte inn. Natten før Hemb, Vader og resten av teamet ankom, steg vannet halvannen meter ute på jordet. Nå lå flyet midt i en innsjø. Da det tunge, russiske transportflyet med 12 tonn bergingsutstyr og stålplater til å bygge improvisert vei landet neste dag, var det ikke annet å gjøre enn å lagre utstyret og vente på at vannet skulle synke.

De to væpnede vaktene som hadde bodd i telt utenfor flyet, måtte flytte inn i kabinen for ikke å drukne.

- Drøyt to måneder senere var vi på plass igjen. Vannet var borte, men nå hadde gresset vokst et par meter og var i ferd med å sluke flyet, forteller Øyvind.

Mens minerydderne gjorde jobben sin, gikk bergingsteamet i gang med å rydde en lysning og inspisere flyet. Bortsett fra at nesehjulet var trykket inn, en bulk i venstre vinge og vasstrukken elektronikk, var flyet i relativt god stand.

Hver luftpute har en løftekraft på opptil ni tonn. Ved å legge dem under skrog og vinger, blir vekten jevnt fordelt uten å skade skroget, og det gikk greit å løfte flyet klar av bakken.

Karene skvatt til da en slange, som hadde tatt tilhold i vingen, krøp ut og forsvant i gresset. Men vepsebolene i nesehjulsbrønnen og den ene motoren skapte større problemer. Løsningen var å kjøre en Landrover ut til flyet og la krapylene få en dose fra en gummislange koblet til eksosrøret.

Så, natt til den tiende dagen kunne flyet taues sakte inn til flyplassen på stålplatene som ble lagt foran hjulene. Tidspunktet var med hensikt lagt til en tid på døgnet da det forstyrret flytrafikken minst mulig.

Hastverk

Vanligvis går en flyberging unna på et døgn eller mindre. Når et passasjerfly har et uhell og må berges, blokkerer det ofte for trafikken på rullebanen. Selv om forsinkelsene som oppstår er flyplassens problem, er selve bergings-operasjonen flyselskapenes ansvar, forteller Jan Vader som har døgnvakt for å rykke ut.

- Når vi ankommer, blir vi møtt av flyplassfolkene som vil ha rullebanen ryddet fortere enn svint. Samtidig vil flyselskapene og forsikringsselskapene at flyene ikke blir påført ytterligere skade. Jeg er stolt over å fortelle at det har vi klart i samtlige tilfeller. Selv om brannvesenet ofte har bergingsutstyr som vi låner, kreves det vår spesialkompetanse for å vite hvordan man kan løfte og dra i et fly uten å skade det.

Selv har Jan bakgrunn som flyingeniør hos flyfabrikken Fokker. Da flyfabrikanten gikk konkurs, startet han for seg selv.

- Det er avgjørende å forstå selve flystrukturen. Så lenge skroget er intakt, er det motstandsdyktig. Dersom det er skadet, tåler det mye mindre.

Firmaet hans står på telefonlisten til flere kjente europeiske selskaper, deriblant minst ett norsk. Han forteller hvilke han har gjort jobber for, men med streng beskjed om ikke å offentliggjøre navnene. Uhell som dette er alltid dårlig publisitet for flyselskapene, og firmaet hans lever av å yte full diskresjon til kundene i tillegg til å være raske og effektive.

Noen ganger, som da et tyrkisk passasjerfly havarerte under innflyging til Amsterdam, er jobben hans å løfte deler av vraket for å gjøre det tilgjengelig for havarikommisjonen.

- Det er ikke et spesielt hyggelig arbeid, røper han uten å gå i detaljer.

Nytt uhell

Etter at flyet var tauet tilbake inn på flyplassen i Juba, rykket et amerikansk firma inn med nesten 100 mann og oppblåsbar hangar. Etter tre måneder var flyet reparert og klart til å settes inn i trafikk igjen.

Det holdt seg i lufta uten alvorlige hendelser helt fram til november i fjor. Da fikk det ikke ut nesehjulet under en flight med pilegrimer til Pakistan.

Til slutt måtte det foreta en kontrollert buklanding i et gnistregn på flyplassen i Karachi.

Der står det fortsatt og støver ned og avventer skjebnen.

Denne saken ble første gang publisert 18/06 2013, og sist oppdatert 03/05 2017.