Nærkamp nærkamptrening nærkampkurs Forsvaret MajorTrond Mostue Krigsskolen=

LØRER Å KVELE OG BREKKE NAKKER: Det går unna på nærkamptreningen på Krigsskolen. © Bonafede, Håkon

Nærkamp nærkamptrening nærkampkurs Forsvaret MajorTrond Mostue Krigsskolen=

BLODIG ALVOR: Forsvaret mener at soldatene må lære å drepe med bare nevenr for å fungere i strid. © Bonafede, Håkon

Å la makkeren i stikken og verken vise evne eller vilje til å slåss, er ingen opsjon! Husk at ingen får sølvmedalje i krig, maner major Trond Mostue som er forsvarets hovedinstruktør for nærkamptrening.

Gruppen med sisteårs kadetter fra Krigsskolen vet at de mentalt skal kjempe en kamp på liv og død når de fyller opp magasinene til automatriflene sine.

Ikke i Afghanistan

Vi er ikke i Afghanistan, men på en skytebane på Sessvollmoen nord for Oslo. Likevel er oppgaven brutal: Hver kadett skal vise at han er i stand til å slåss for livet når han blir overfalt i forsetet på kjøretøyet sitt. Etter å ha slått seg fri, må han gjennom slitet med å bære en såret kamerat med full utrustning på ryggen, før han på nytt blir overfalt av en mann med stokk. Til slutt må han bruke kampviljen til å frigjøre seg fra et kvelertak, før han kan åle seg inn på skyte-banen og levere en presisjonsserie, mens skuddene fra medsoldatene suser forbi ham og pulsen og adrenalinet herjer med kroppen.

Kadettene utdanner seg til nærkampinstruktører og er kjent med selve nærkampteknikkene. De vet også hva som kreves mentalt.

- Det er ti prosent kampteknikk og 90 prosent vilje til å slåss som gjelder, forteller kadett Audun Jørstad mens han tørker svetten etter den første økta. Det er lite ninjafakter, men rå og brutal aggressivitet instruktørene er ute etter.

- Teknikken skal være så enkel at den fungerer når du er sliten. Slag som krever finmotorikk, fungerer dårlig når du blir stresset, sier Jørstad.

Kampinstinkt

I det nærmeste kjøretøyet sitter neste soldat blek og anspent og venter. Når startsignalet kommer, er det som å slå på en bryter. Han brøler av full kraft mens han slår og sparker på putene til markøren, før han kommer seg løs fra bilbeltet og fortsetter kampen utenfor bilen. Fire minutter senere kryper han fram på skytebanen og fyrer av skuddene mot feil skive.

- 60 prosent av elevene stryker første gang på sky-

tetesten, kommenterer Trond Mostue.

- Når du kommer i kamp, blir du stresset og får tunnelsyn. Glemmer magasiner, skyter på feil mål og føkker opp. Det er veldig greit å ha trent på forhånd for å vite hvordan du vil reagere når du blir angrepet på alvor.

Han legger til at det er trusselbildet i Afghanistan som har fremtvunget behovet for å trene opp kampinstinktet hos soldatene.

- Når det koker ned til spørsmålet om jeg skal sitte og se på eller redde kameraten min ut av en situasjon som kan virke håpløs, er det viktig å ha et mentalt bilde som forteller deg hvordan du skal gå på videre. Selv om det innebærer å ta liv, legger Mostue til.

Brekke nakker og kvele

Alle Hærens vernepliktige soldater, befalsskoleelever og krigsskolekadetter har i dag obligatorisk nærkamptrening. I tillegg til aggresjonstrening får også instruktørene trening i bruk av nødvergeteknikker og bruk av bajonett. Det innebærer at de lærer hvordan man kveler eller brekker nakken på en person med bare nevene.

Mostue synes det har vært en svakhet at soldatene i en periode etter Den kalde krigen ikke trente systematisk på nærkamp, inkludert hvordan de om nødvendig tar livet av fienden på kloss hold.

- På et tidspunkt ble blinkene med menneskesilhuetter erstattet med nøytrale pappskiver. Men man kan ikke stikke under en stol at

soldater skal lære å skyte på mennesker. Egentlig burde tallskivene vært erstattet med bilder av mennesker for å la soldatene venne seg til det.

Neseblod

Midtveis i gjennomføringen beordrer Mostue en pause. Et par av soldatene som har vært markører blør fra nesa, på tross av beskyttelsesutstyret.

- Ta vare på hverandre! Det er greit å slå med full kraft mot kroppsbeskyttelsen, men husk å bare markere slag mot hodet, formaner han.

Fra sidelinja kommenterer Mostue adferden til soldatene.

Mens de fleste i begynnelsen sliter med å mane fram nok aggresjon, er det noen, bare 1-2 prosent i snitt, som mister kontrollen over aggresjonen sin.

- Hvis de ikke klarer å innse at nok er nok og ikke klarer å kontrollere aggresjonen, kan de bli farlige for alle rundt seg. Her hjemme kan vi prøve og feile og rettlede soldatene i stedet for at det skjer alvorlige episoder i Afghanistan, sier han.

Tør ikke skyte

Løytnant, psykolog og nærkampinstruktør Ole Boe fra Krigsskolen forteller at det er en pågående debatt om det er lett eller ikke for en soldat å drepe et menneske.

- Jeg tror de fleste mennesker er kapable til å ta liv hvis omstendighetene krever det. Men det er en evne som må trenes opp.

Ifølge ham viser en fersk rapport at bare en av hundre danske Afghanistan-soldater har dårlig samvittighet for å ha tatt livet av en motstander.

- Men det har en klar sammenheng med at du er mentalt forberedt gjennom trening, og har klare "rules of engagements" som sier når det er tillatt å bruke makt.

Historisk sett har det ikke alltid vært så greit. Den amerikanske krigshistorikeren S.L.A. Marshall har beskrevet at bare 20 prosent av de amerikanske soldatene som kom i trefninger under

2. verdenskrig, fyrte av våpenet sitt. Hvorfor skjøt ikke de resterende 80 prosentene?

- Mennesket har en innebygd frykt for å konfrontere andre mennesker, forteller Boe.

- Vi lever enda mer beskyttet i samfunnet vårt i dag. Dagens soldater ville vært fullstendig verdiløse i strid uten denne aggresjonstreningen.

Nærkamp nærkamptrening nærkampkurs Forsvaret MajorTrond Mostue Krigsskolen=

PORTEN TIL HELVETE: Kalles denen øvelsen, hvor kadettene skal gjennom en aggressiv folkemengde. © Bonafede, Håkon

Ræva teknikk

Ny dag, nytt scenario. Vi befinner oss på Krigsskolen i Oslo. Denne gangen er garasjeanlegget gjort om til en nærkampløype der kadettene må gå alene fra rom til rom og håndtere det som kommer av angrep.

- Det går ikke an å gjøre det mer realistisk enn dette uten å skyte på folk. Her får også kadettene kjent på frykten sin og hvordan de skal håndtere den, sier Mostue.

I noen situasjoner blir soldaten stilt overfor en overmakt og skal mobilisere alt han har av aggresjon. I andre situasjoner er han selv den som er utrustet med våpen og skal roe ned motstanderen uten unødig bruk av vold.

Allerede i den første garasjen står kadett Rune Rippon, en svær branne av en soldat, med boksehansker og beskyttelsesutstyr som får ham til å minne om fanden sjøl.

- Kom igjen din pingle, nå skal jeg banke skiten ut av deg, brøler han til soldaten som kommer uforberedt inn. Etter de tre første slagene er soldaten på vei ned mot foster-stilling på gulvet, men instruktør Morten Karlsen roper på en måte som ikke er til å misforstå at han skal komme seg på beina og slå tilbake.

- Ræva teknikk, men god aggresjon og kontroll. Akkurat det vi er ute etter, kommenterer Karlsen når soldaten har tatt og gitt juling gjennom alle rommene.

Fryktfølelse

Rippon er tydelig sliten etter å ha gått bokserunder mot halvparten av kullkameratene sine. Selv har han tre kontingenter i Afghanistan bak seg og glemmer aldri første gangen han opplevde å bli skutt mot.

- Den lammende fryktfølelsen varte et par sekunder mens jeg ikke tenkte på annet enn at "nå dør jeg". Det er klart at det ville vært lettere å ta kontroll med denne treningen i bagasjen, forteller han.

- Har du oppdaget nye sider ved deg selv?

- At nærkamptreningen bygger selvsikkerhet. Det vil også gjøre det lettere å ikke ty til våpen i en presset situasjon.

Nærkamp nærkamptrening nærkampkurs Forsvaret MajorTrond Mostue Krigsskolen=

INGEN KJÆRE MOR: Det gis ikek ved dørene og øvelsene er så realistiske som mulig. © Bonafede, Håkon

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!