Få år unna:

Bemannet ferd til en asteroide?

15. april i år foreslo president Obama at NASA skulle sende mennesker til en asteroide innen 2025. Lockheed Martin mener at asteroideferden kan gjennomføres i 2019.

UT PÅ TUR: Her har én av astronautene kommet seg helt inntil asteroiden. Skal det utføres arbeid på overflaten, må man sørge for forankring.
UT PÅ TUR: Her har én av astronautene kommet seg helt inntil asteroiden. Skal det utføres arbeid på overflaten, må man sørge for forankring. Foto: Lockheed Martin
Sist oppdatert
IKKE SÅ LENGE TIL: Lockheed Martin mener at en asteroideferd vil kunne utføres i 2019.
IKKE SÅ LENGE TIL: Lockheed Martin mener at en asteroideferd vil kunne utføres i 2019. Foto: Lockheed Martin

Selv om Kongressen til utgangen av september ikke hadde godkjent verken asteroideplanene eller kommende NASA-budsjett, er romorganisasjonen for lengst i gang med innledende studier av en bemannet asteroideferd.

En del foreløpige konklusjoner ble lagt fram under et seminar i Washington DC i begynnelsen av august.

44 tilgjengelige asteroider

NASA vet om 44 nær-Jorden objekter i baner som kan gjøre dem tilgjengelig med en tungløft-bærerakett omtrent tilsvarende Ares V, men det er i øyeblikket bare tre som tilfredsstiller kravene for besøk av et bemannet romfartøy.

Ett av kravene er at ferden ikke må vare lenger enn 180 dager, et annet at asteroiden må ha en utstrekning på mer enn 50 m.

Av de 44 er 27 for små, og bare 15 befinner seg i baner som gjør dem tilgjengelig i tidsrommet 2025-2050. Med 180 dagers kravet reduseres antallet til tre, nemlig 2009 OS5 med en utstrekning på 60 m hvis man starter i mars 2020 eller mars 2036, 1999 AO10 med en utstrekning på 50 m hvis man starter i september 2025 eller 2003 SM84 med en utstrekning på 100 m hvis man starter i 2046.

Ytterligere begrensninger kan komme med mer informasjon om asteroidenes sammensetning, rotasjonshastighet og mulige måner.

NASA vil dessuten kreve at aktuelle mål besøkes av ubemannede romfartøyer minst tre år før en bemannet ferd, og utviklingen av to slike romfartøyer skal begynne neste år selv om det endelige målet ikke er valgt. Ett av de ubemannede romfartøyene kan komme til å bestå av flere små som kan skaffe opplysninger om forskjellige mulige mål.

Dobbel Orion?

Lockheed Martin, den amerikanske storprodusenten av fly, romfartøyer, satellitter og raketter, fikk i slutten av august 2006 hovedkontrakten for bygging av det nye, bemannede NASA-romfartøyet Orion.

Alt i 2007 begynte selskapet å se på muligheten av å bruke Orion i en bemannet ferd til en asteroide. En slik ferd vil kunne skaffe oss vesentlig viten om solsystemets opprinnelse og historie. Informasjon om sammensetning, struktur og hvordan det er å operere i nærheten av små asteroider vil være viktig i utviklingen av systemer som kan hindre dem i å treffe Jorden, og viten om hva de inneholder vil kunne tas med i fremtidens ressursregnskaper.

Nå har Lockheed Martin bearbeidet asteroideplanene, og er kommet til at det, ved bruk av to Orion-romfartøyer koblet sammen i bane rundt Jorden, en tungløft-bærerakett og en besetning på tre, vil være mulig å gjennomføre en 180 dagers ferd innen utgangen av 2019.

SPENNENDE MÅL: Asteroider er forholdsvis små himmellegemer i baner rundt Solen, de fleste i et belte mellom Mars og Jupiter. Størrelsen kan variere fra noen få meter til flere hundre kilometer. Noen kan være faste tvers gjennom og inneholde karbon, stein eller metaller, andre later til å være en løst pakket samling av større og mindre partikler. Dette bildet av asteroiden Itokawa er tatt av den japanske asteroidesonden Hayabusa. Himmellegemet måler 535x294x209 m.
SPENNENDE MÅL: Asteroider er forholdsvis små himmellegemer i baner rundt Solen, de fleste i et belte mellom Mars og Jupiter. Størrelsen kan variere fra noen få meter til flere hundre kilometer. Noen kan være faste tvers gjennom og inneholde karbon, stein eller metaller, andre later til å være en løst pakket samling av større og mindre partikler. Dette bildet av asteroiden Itokawa er tatt av den japanske asteroidesonden Hayabusa. Himmellegemet måler 535x294x209 m. Foto: Lockheed Martin

Plymouth Rock

De bearbeidede planene går under betegnelsen Plymouth Rock, etter stedet der Mayflower-pilgrimene gikk i land (i det som nå er delstaten Massachusetts) og opprettet Plymouth-kolonien i 1620.

Ingeniørene snakker ikke om å lande eller gå på en asteroide - til det er gravitasjonskraften for liten. I stedet vil de sammenkoblede Orion-fartøyene gjennomføre et møte med himmellegemet og i en avstand av noen kilometer kartlegge det. Dessuten beregne rotasjonshastighet og lete etter mindre objekter i nærheten.

Deretter blir romfartøyet manøvrert til en avstand av omkring 100 m, og holdt i ro der mens én av astronautene, iført romdrakt og manøvreringsutstyr, beveger seg borttil asteroiden for å ta bilder og samle prøver.

Returferden vil gi omtrent samme tilbakevendingshastighet som en måneferd.

Asteroidebesøket er i det hele tatt av omtrent samme vanskelighetsgrad som Apollo-ferdene til Månen. Kravet til hastighetsendringer fra start til hjemkomst er mindre, men varigheten lengre.

Om ferden blir noe av, er i første omgang opp til Kongressen.

Denne saken ble første gang publisert 19/10 2010, og sist oppdatert 06/05 2017.

Les også