- Slik bombet jeg Taliban
Fem norske jagerpiloter har hatt skarpe oppdrag i Afghanistan. I ukens Vi Menn snakker for første gang en av dem ut.
"Gambler", en 39 år gammel kaptein fra Midt-Norge, var den andre av i alt fem norske jagerpiloter som slapp skarpe bomber under Operasjon Enduring Freedom i Afghanistan. I dag deler han gjerne opplevelsen med Vi Menn, men ber om å få være anonym.
Gambler har aldri vært i tvil om at det han gjorde den natten var riktig. Da han fikk høre meldingen "målet er nøytralisert", kjente han lettelse. Innad i forsvaret har han vært helt åpen og har blant annet holdt foredrag om opplevelsen på Krigsskolen.
- Det var aldri noen tvil om at de vi tok ut var de skyldige i bakholdet. Hadde jeg hatt moralske anfektelser kunne jeg ha avbrutt angrepet med både gode og dårlige unnskyldninger. Men det gjorde vi ikke.
- Hva følte du egentlig da du traff?
- At uansett hvor mye man forbereder seg, vil det alltid føles annerledes å ta liv på alvor enn man forespeilte seg.
Skarpt oppdrag
Bombingen fant sted en februarnatt i 2003. To uker tidligere hadde et annet norsk F-16 for første gang sluppet to bomber på en Taliban-bunker. Det amerikanske forsvaret bekreftet at 18 opprørere var blitt drept i dette angrepet.
- Patruljeoppdragene ble fløyet fra Manas-basen i Kirgisistan. Lange, ensformige tokt som kunne variere fra fire til åtte timer med drivstoffetterfylling i lufta, forteller Gambler.
Denne kvelden skulle imidlertid innebære noe helt annet for Gambler og lead´en hans. En amerikansk spesialstyrke som jaktet på talibanlederen Mulla Omar var blitt utsatt for et bakholdsangrep. Spesialstyrken hadde klart å ta opp forfølgelsen av minst fem av angriperne opp i et fjellparti hvor det var umulig å utrette mer med lette våpen.
Talibankrigerne hadde barrikadert seg i et hulekompleks oppe i fjellsiden, og nå skulle de norske flygerne ta overta rollen som skarpskyttere med bombene sine. Meldingen ble også sendt til de norske offiserene på Bagram-basen som godkjente toktet på vegne av Bondevik-regjeringen.
Stress
- Det er klart at både puls og adrenalin steg merkbart da vi fikk beskjeden. Det kjentes veldig greit at vi hadde trent på situasjonen mange ganger før. Men det er noe helt annet å identifisere et mål som faktisk er mennesker, sier Gambler.
- Ble du redd over å havne i en skarp krigssituasjon?
- Det som var av frykt, var frykten for å gjøre en feil. All krigserfaring tilsier at feil blir gjort før eller siden. Og jeg ville ikke være den som gjorde den.
Målet som skulle bombes var vanskelig å treffe. Den bratte fjellsiden ga en såkalt podiumeffekt hvor flyene måtte svinge unna fjellet for å holde målet markert hele tiden.
- Den største utfordringen var å peke ut huleinngangen nøyaktig. Vi sirklet rundt til det ble mørkt slik at vi kunne bruke nattoptikken.
Da soldatene på bakken skjøt mot huleinngangen med sporlysammunisjon kunne de norske pilotene lett peile seg inn på anslagene med nattbrillene sine. Fra over 10 000 fots høyde var det fullt mulig å se de enkelte soldatene på bakken.
Fulltreffer
Gambler er så konsentrert at han knapt merker det vanlige rykket i flyet når den 250 kilos GBU-12 bomben forlater den venstre vingen. Konsentrerer seg om at treffpunktet på skjermen fortsatt ligger i ro mens bomben akselererer i fritt fall nedover.
Et lysglimt som et lynnedslag fyller plutselig hele dalen. På skjermen blir eksplosjonen hvit på det svart-grønne nattbildet. Fulltrefferen blir straks bekreftet fra bakkestyrkene.
"Elwood 4-2. That's a direct shack! Right where we wanted it."
- Akkurat da kjente jeg at det også var falt 250 kilo fra skuldrene mine. Da hadde i hvert fall jeg gjort min del av jobben riktig, forteller Gambler.
Like etter droppet også lead´en en bombe, også den traff målet.
- Vet du hva resultatet av bombingen ble?
- Vi fikk vite at "målet var nøytralisert". Og jeg synes det er helt greit å ikke vite alle detaljene. Litt av "l uksusen" ved å sitte i et fly er nettopp avstanden til målet, ikke minst for å beskytte seg mot seinreaksjoner.
Les hele intervjuet med "Gambler" i ukens Vi Menn.
Denne saken ble første gang publisert 30/09 2010, og sist oppdatert 06/05 2017.