Guttetur i regnskogen

Det er dampende hett med en luftfuktighet på nærmere 100 prosent. Hele bordet er dekket av insekter - termitter, sikader og gresshopper. Lydene overdøver nesten stemmen til Andy Stronach når han forteller om farene i jungelen.

- Hvis du skulle møte en jaguar, sier han, - så stopp opp og nyt øyeblikket. Anse deg som den heldigste personen på denne ekspedisjonen!

Andy er vår ekspedisjonsleder. Han arbeider for en engelsk organisasjon som heter Biosphere-expeditions.

Vi er en gjeng frivillige fra hele verden som møtes i jungelbyen Puerto Maldonado i distriktet Madre de Dios sørøst i Peru. Biosphere-expeditons gjør det mulig for oss å samarbeide med forskere og på den måten være med på å samle inn informasjon om de områdene organisasjonen har valgt ut. Her nede er det fokus på jaguarer, pumaer og de store arapapegøyene og deres interesse for å spise leire. Mye av tiden vår vil gå med på å observere fuglene på deres daglige besøk ved elva.

Puerto Maldonado er siste utpost før Amazonas, og flyturen fra Lima via Cusco er kontrastfylt. Landskapet som åpenbarer seg under meg, forandrer seg fra det golde ørkenlandskapet rundt Lima, over Andesfjellene til høyfjellsbyen Cusco, og ender i frodig jungel med store elver farget brune av elveslammet. Der ligger gullgraverbyen Puerto Maldonado, med gater fulle av gjørme og lave trehus i alle regnbuens farger.

Det var gummi som først fikk byen til å vokse, men nå er det gullgravervirksomhet og tømmerhugst som skaper arbeidsplasser her. Og som truer regnskogen.

Ubebodd og urørt

Madre de Dios er et av verdens mest artsrike områder. Det er også i den senere tid kommet fram at det er det største ubebodde og urørte regnskogsområdet i verden.

I den nærmeste nasjonalparken Bahuaja-Sonene er det observert over 500 forskjellige fuglearter, og stadig oppdages det nye. Det er også funnet 1200 sommerfuglarter. Hele 150 forskjellige tresorter vokser innenfor et område på bare 100 kvadratmeter.

At det er et rikt dyreliv her, blir tydelig for oss når vi alle møtes på hotellet Wasai lodge. I hagen ser vi straks to dovendyr og en liten gnager kalt agouti. En mengde fargerike fugler flyr rundt i trekronene. Kolibrier i metalliske farger kommer helt nær for så plutselig å forsvinne.

Båtturen neste morgen opp Rio Las Piedras er et eventyr fra starten av og til vi åtte timer senere, gjennomvåte av svette og fulle av inntrykk, ankommer jungellodgen der vi skal tilbringe de neste to ukene.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Regnskogen og dyrelivet langs elva er overveldende i all sin dampende prakt. Fugler og dyr som jeg aldri trodde jeg skulle få oppleve å se, viser seg fram ved elvebredden. Her er flere arter av gribber, flokker med urfuglens nærmeste nålevende slektning hoatzin, jabirustorker, tukaner, kaimaner, mengder av flodsvin som gjørmebader, brøleaper, arapapegøyer og isfugler. Et eventyr!

De to neste dagene går med på opplæring i bruk av GPS, kart og kompass, artsbestemmelse av papegøyer, hvordan lage sporfeller for jaguarer, bruk av kikkert, teleskop og machete. Snart er vi fullbefarne forskere klare for å møte jungelens utfordringer. Vi får høre at slangebitt er oppskrytt, at vi sannsynligvis ikke kommer til å dø. - Bare sørg for å artsbestemme slangen og ikke få panikk.

Mygg og andre småkryp

Det er imidlertid de små dyra som byr på de største utfordringene, og da myggen i særdeleshet, på grunn av fare for smitte av malaria og dengu-feber.

Det viser seg at alt i regnskogen er ute etter deg, og vil nyttiggjøre seg deg hvis muligheten byr seg. Regnskogen vil gjerne ha deg som en del av kretsløpet.

Selv om vi alle har forskjellig bakgrunn, blir vi raskt en sammensveiset gruppe. Alle har vi den samme interessen for regnskogen i Amazonas, og en vilje til å være med på å skaffe mest mulig informasjon om denne. Ifølge den lokale forskeren Alan Lee er det svært viktig at så mange som mulig kommer hit og viser sin interesse for det rike fugle- og dyrelivet, slik at myndighetene kan se at regnskogen har en verdi i seg selv.

Slangebesøk

Det er Simon, en lærer fra England, som oppdager dem først. På få minutter er bakken i, ved og rundt kamuflasjen dekket av tusenvis av hærmaur på vandring. Lyden av dem kan høres over arapapegøyenes høye skråling fra den andre siden av elva. Maurene er overalt. Vi er i ferd med å få panikk, men det viser seg snart at vi er av liten interesse for dem. En halvtimes tid senere har de forsvunnet.

Vi har kommet inn i jungelens rytme nå. Opp kl. 0500 når brøleapene setter i gang med sin morgenkonsert, en kjapp frokost og så ut i felten de neste fem til syv timene.

Reklame

Pirrende tilbud hos Nytelse: Leketøy for voksne fra kr 10!

Nå sitter Simon, Bernhard, en kasinodirektør fra Bayern, og jeg i kamuflasjen rett overfor stedet hvor arapapegøyene kommer ned til elvebredden for å spise leire. Det er et fantastisk skue når opptil hundre av disse nesten en meter store fuglene flakser og bakser seg ned igjennom trekronene for å komme ned til der leiren er.

I hekkesesongen, som er i november/desember, fôrer de ungene med denne leiren. Nyere forskning viser at opptil 80 prosent av maten de får er leire.

Bernhard filosoferer over oppførselen til fuglene. Han mener at de ikke bare kommer for å spise, men også for det sosiale. Flere timer før de begynner å spise, samler de seg i trekronene for å høre siste nytt og pusse fjær; både sine egne og kjærestens.

Blikkontakt med jaguaren

Mens vi har vår fem timers økt i kamuflasjen, går andre grupper faste ruter i jungelen og noterer alt hva de kan observere. På den måten danner forskeren Alan Lee seg et bilde av antall arter i området, og hva de gjør der.

En dag da jeg og et par andre returnerer fra en jungelvandring, er det stor stemning i lodgen. Guiden JJ har tatt med seg et kjæledyr tilbake fra jungelen - en tre meter lang Boa Constrictor. Et meget vakkert eksemplar som nå ligger rolig under stolen der Alan Lee sitter. JJ er en mester i å finne slanger! Allerede neste dag har han med seg en ny kvelerslange, en yellow tailed cribo, men den er ikke så rolig. I reptilboken står det at den er svært aggressiv, så den blir holdt i et fast grep. Det er en vakker slange på knapt to meter som JJ slipper fri så snart alle har fått sine bilder.

Eventyret fullbyrdet

Når båtføreren vår Walter en dag kan fortelle at han har støtt på en jaguar på stien bare 200 meter nedenfor lodgen, er eventyret nesten fullbyrdet. Vi finner senere ut at det ikke bare er én, men to jaguarer i området.

Siste natt i regnskogen kjører vi båt videre oppover elva for å se etter kaimaner. De er lette å få øye på om natten i lyset fra lommelyktene, og mange øyne lyser opp i natten. På vei nedover elva igjen slår vi av båtmotoren og lyktene, og sakte lar vi oss drive i stillhet nedover elva, mens vi nyter synet av de majestetiske jungeltrærne langs elvebreddene og den fantastiske stjernehimmelen som hvelver seg over oss.

Denne saken ble første gang publisert 26/06 2010, og sist oppdatert 06/05 2017.