FRILUFT_VM_08_10=

BUEJEGER:Lars Waade er fagansvarlig på Skogn Folkehøgskole - og buejeger. © Per Idar Hegnes

BUEJAKT

Mange nordmenn er motstandere av buejakt. Fagansvarlig for jaktlinja ved Skogn Folkehøgskole, Lars Waade, kommer her med noen fakta om jaktformen.

- Buejakt drives i dag i de fleste land i Europa, inkludert våre nærmeste naboland, men i Norge er slik jakt foreløpig forbudt. Vel 500 nordmenn er medlemmer av Norges Buejegerforbund. De fleste av disse jakter på tradisjonell måte i Norge som øvrige norske jegere, og reiser utenlands for å få lov til å jakte med bue.

De fleste buejegere har på 20 meters avstand den samme treffsikkerheten som en riflejeger har på 100 meter. Avstandsmåling og skyteteknikk er veldig viktig under denne jaktformen.

Buejegere skyter ikke på vilt i bevegelse og har derfor svært liten skadeskytingsprosent.

En betingelse for vår jakt i USA, var at jegerne måtte gjennomgå et obligatorisk buejegerkurs - IBEP (International Bowhunter Educational Program) og bestå en avsluttende teoretisk- og en praktisk prøve. Den teoretiske prøven er ikke ulik norsk jegerprøve.

En moderne jaktpil har like god gjennomslagskraft som kulen fra en storviltrifle. Pilens drepeevne er effektiv, men helt annerledes enn geværkulens. En pil som passerer gjennom vital sone et dyr, gir et umiddelbart blodtrykksfall og rask utblødning. Dyret mister bevisstheten etter få sekunder. En dansk undersøkelse viser at rådyr skutt med bue har kortere fluktavstand enn dyr skutt med hagle eller rifle.

Statistikk viser at ingen annen jaktform gir lavere skadeskytingsprosent enn buejakt. Fordi pilspissen gir rene snittflater uten beinsplinter eller vevskader, vil et treff som ikke er dødelig, leges raskere enn treff fra en ekspanderende kule.

I flere land vokser antallet buejegere kraftig - særlig i USA, hvor buejakt anses å være "the ultimate way of hunting".

Skogn Folkehøgskole i Levanger i Nord-Trøndelag er alene om å gi elevene på friluftsliv, jakt og fiske-llinja opplæring i buejakt. Buejakt er forbudt i Norge. I fjor høst reiste Jakt -og Fiskelinja til USA. De fleste deltakerne nedla hjort eller annet vilt med pil og bue som eneste våpen.

Solskiva er i ferd med å klatre opp over åsene ved Missouri River ved Yankton i Sør Dakota. Oppe på forskjellige plattformer - såkalte treestands - 2-3 meter over bakken sitter flere norske ungdommer med sansene i helspenn. De er på sin første jakt uten børse - geværet er nemlig byttet ut med pil og bue.

Spennende postering

Jegerens ører fanger opp en svak lyd - var det en kvist som knakk eller var det bare vinden som lekte litt med et vissent løvblad? Spenningen er intens.

Men med ett aner han en svak bevegelse i den tette vegetasjonen, og pulsen stiger på nytt. Og der - vel 25 meter unna - kommer en flott hvithalehjort forsiktig smygende. Hodet er hevet - ørene beveger seg - det er tydelig at dyret aner fare. Den hvite halen som hjorten signaliserer fare med, står helt utspilt. Jegeren forstår at det er like før dyret kan kaste seg rundt og forsvinne.

Trussel fra oven

Men fordi trusselen befinner seg flere meter over bakken, klarer ikke dyret å lokalisere faren som lurer. Hjorten avanserer forsiktig et par meter og stopper på nytt. Den ser rett mot jegeren, som vet at den minste bevegelse nå vil få hjorten til å tverrvende, og at skuddsjansen vil være spolert. Han husker to viktige grunnregler fra "b ue-jeger-eksamens-prøven": Ikke skyt på dyr som ser direkte på deg - Ikke skyt på dyr som virker oppskremt, og som er klar til med å flykte. Jegeren holder pusten - sitter helt urørlig og prøver å unngå se dyret i øynene.

FRILUFT_VM_08_10=

BUEN SPENNES: Alexander Svennungsen er klar til skudd. © Per Idar Hegnes

Buen spennes

Ingen farlige lukter eller lyder - og etter en kort stopp forsetter hjorten fram på den lille lysningen. Faren er tilsynelatende over, og den senker den hvite halen før den på nytt napper et par visne gresstuster.

Nå, når dyret står stille med hele bogen eksponert knappe 20 meter borte, er øyeblikket som han har ventet på, endelig kommet. Ytterst forsiktig spenner jegeren buen. Dette har han trent på utallige ganger. Høyre hånd er bakovertrukket langt bak hodet - venstrehånda som holder om buen, er avslappet. Han kjenner buens ankringspunkter mot kroppen - finner baksiktet, forsiktet og riktig avstandspinne. Rolig nå - avtrekkermekanismen trykkes forsiktig inn. Den tobladede barberbladskarpe jaktpilen forlater buestrengen med en knapt hørbar lyd.

Stille død

Han ser en svak støvsky i det pilen borer seg ned i bakken etter å ha passert gjennom hjorten. Pilen har laget et 4 cm bredt snitt tvers gjennom brystet, og blodet fosser ut på begge sidene av dyret. Like etter treffet, synes hjorten å være helt uanfektet av den dødbringende pilen.

FRILUFT_VM_08_10=

WHITETAIL OG JEGER: Martin har felt sin ørste whitetail deer. © Per Idar Hegnes

Brått setter den av gårde i rask galopp, men etter noen meters flukt, faller hjorten plutselig overende - den er stein død.

Adrelanalinkick

For ikke å ødelegge jakta for nabopostene, må jegeren vente en stund før han omsider kan klatre ned stigen. Han blir stående andaktsfull i flere minutter og beundrer det flotte byttet. Først nå kommer reaksjonen - dette har vært et utrolig adrenalinkick. Naturopplevelsen har vært intens - en stille ren felling uten forstyrrelser av noe slag. Han ser allerede fram til kvelden i hytta. Da skal det serveres hjerte og indrefilet og utveksles erfaringer med jaktkompisene.

FRILUFT_VM_08_10=

JAKTLAG: Helegjengen samlet - med utbytte av en dags buejakt! © Per Idar Hegnes

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!