Det spesielle skipet har Kirkenes som hjemmehavn, men det er ikke ofte det ligger til kai. Med 300 seilingsdøgn i året har etterretningsskipet Marjata en egen evne til å være til stede i Barentshavet når den russiske Nordflå­ten øver i farvannet utenfor Murmansk.

Marjatas oppgave er å samle inn mest mulig informasjon fra lytteutstyr både over og under vann. Ved å avlytte det russiske sambandet kan man pusle sammen bitene som forteller om Nordflå­tens stridsprosedyrer og handlingsmønster. I tillegg til selve mannskapet på 11 fra Forsvarets forskningsinstitutt, har 31 "forskere" fra Etterretningstjenesten fast plass om bord. Når Marjata snapper opp opplysninger av spesiell verdi, går de videre til Forsvarets overkommando, Etterretningstjenesten (FO/E) på Lutvann ved Oslo. Har de interesse for andre nasjoner, går de videre ut på NATOs informasjonsnettverk.

"Forskningsskip"

Fra norsk offisielt hold er Marjata betegnet som et forskningsskip. All informasjon utover fart, størrelse og deplasement er gradert. Fra russisk hold er det derimot lettere å få opplysninger om Marjatas aktiviteter i Barentshavet.

Når vi tar kontakt med kommandør i Nordflå­ten, Renat Mustafin, gir han en detaljert beskrivelse til Vi Menn av konfrontasjoner mellom det norske og de russiske fartøyene. Ifølge kommandøren er Marjata et såpass kjent og til dels hatet objekt ringside de russiske flåteøvelse, at hun bare blir kalt "Masha" eller "Marjusha". Dersom hun ikke bare blir kalt "strykejernet med eggene", på grunn av den spesielle skrogformen og radarkuplene

Ved en anledning nylig skal en høyere russisk kommandant ha beordret avfyring av en missilsalve over Marjata inne i øvingsområ­det. "Skyt over øya", beordret han. Ingen var i tvil om hva "øya" var.

Renat Mustafin har tjenestegjort i Nordflåten siden 1989. Han har blant annet vært fartøysjef på "Krivak-klasse" fregatten Zadorny som skal ha skutt etter Marjata våren 1999 i det sørlige Barentshavet utenfor russisk territorialfarvann. Fregatten var ansvarlig for å holde uvedkommende utenfor et midlertidig øvelsesområ­de for missilskyting. Han bekrefter at historien har skjedd og legger til at den er allment kjent i den russiske marinen.

KONICA MINOLTA DIGITAL CAMERA Marjata=

Marjata går tett opptil de russiske fartøyene i internasjonalt farvann. Her sett gjennom våpensiktet til en russiske fregatt. © Renat Mustafin

Beskutt

Ifølge kommandør Mustafin blir den russiske marinebesetningen overrasket over å plutselig oppdage Marjata inne i øvingsområdet. Selv om det frister, tør ikke russerne starte skytingen før Marjata er advart.

Situasjonen på broen blir stadig mer opphetet når Marjata ikke flytter seg. Den mest utålmodige offiseren er også den som kan minst engelsk - stort sett bare skjellsord.

- Marjata. Norge. Go hom. Fak eself, son of bitch, går ut på sambandet på kanal 16 uten at det hjelper.

Omsider får en annen offiser gitt beskjed på engelsk om at de skal gjennomføre en "pedagogisk" skyting og ber Marjata gå rett mot nord og øke farten ut av det farlige området.

Marjata kvitterer:

- Russian warship. This is Marjata. Your signal is accepted and understood.

- Nå kan de prøve å hevde at de ikke var advart, sier den russiske kapteinen og sikter seg inn 10 grader bak den brede akterenden til Marjata. Avstanden er bare 500 meter når ildordren blir gitt.

Det russiske mannskapet teller i alt 24 vannsøyler fra bombardementet med to fulle batterier med RBU-6000 antiubåtraketter i kjølvannet etter Marjata. Den nærmeste er bare 180 meter unna hekken hennes.

- Moralen blant de russiske fartøyene steg til utrolige høyder, hevder Mustafin. Snart meldte neste skip at det var klar for litt artilleritrening og sendte en 20-skudds salve med 76mm maskinkanonen 500 meter foran baugen til Marjata.

Fra Marjata hørte man ingenting, ikke engang et mayday-signal. Og det var man glad for, ifølge Mustafin.

På norsk hold er det ikke mulig å få bekreftet eller avkreftet historien.

"Etterretningstjenesten kommenterer verken detaljer innenfor de oppdrag som lø­ses eller forholdet til konkrete aktø­rer", er svaret vi får på mail når vi ber Forsvarets Etterretningstjeneste om en kommentar til episoden.

Davæ­rende sjef for Forsvarskommando Nord-Norge, viseadmiral Einar Skorgen, tviler på at den har skjedd, men forteller at det ikke er umulig.

- At irritasjonen var der, var i hvert fall klinkende klart, kommenterer han.

Marjata Zadorny Krivat=

Krivak-fregatten Zadorny som skal ha skutt etter Marjata på slutten av 90-tallet. © Web

Hørte "Kursk"

Da atomubåten Kursk havarerte 12. august 2000, lå Marjata bare ti sjømil unna. Klokken 11.29 lokal tid oppfanget sensorene en dempet undervannseksplosjon. Omtrent som lyden av en synkemine. To minutter og femten sekunder etter at Kursk startet dødsferden mot bunnen av Barentshavet, hørte Marjata en ny og mye kraftigere eksplosjon.

Denne gangen tilsvarte den effekten av 2-3 tonn TNT. Da eksplosjonen rev opp skroget fra torpedorommet bakover mot atomreaktorene, hadde ikke mannskapet på 118 en sjanse. Vannet fosset inn med 90 000 liter i sekundet. I ettertid viser det seg at 33 av mannskapet holdt seg i live en stund i den bakre delen. Men da norske dykkere tok seg ned til vraket åtte dager senere, var ubåten helt fylt med vann.

På grunn av opplysningene fra Marjata visste vestlig etterretning om skjebnen til Kursk lenge før russiske myndigheter gikk ut med nyheten om havariet.

Upopulær

Under russernes bergingsforsøk gikk Marjata så tett opptil havaristedet at det utløste stor irritasjon. Til slutt ble Marjata bedt om å flytte seg. Noe skipet etterkom.

Men det var verken første eller siste gang etterretningsskipet har skapt russiske protester.

- Hver gang jeg var på offisielt besøk i Russland, fikk jeg en salve om Marjata, forteller viseadmiral Skorgen.

- Det var tydelig at de ikke likte å bli sett i kortene av Marjata. Russerne ser på den indre delen av Barentshavet som sitt områ­de, akkurat som vi ser på Nordsjø­en som vårt.

Han legger til at svaret hans alltid var at Marjata ikke sto under hans militæ­re kommando, og at det oppholdt seg i internasjonalt farvann i henhold til lovverk og avtaler.

- Men under Kursk-affæren var de spesielt krasse, nesten tilbake til tilstandene under Den kalde krigen, forteller admiralen.

Marjata=

Stemningsbilde tatt ombord i et av den russiske Nordflåtens skip. Marjata er som vanlig linselus i bakgrunnen. © Renat Mustafin

Støyfri

Det vakte adskillig oppsikt da det for noen tiår siden ble kjent at Norge drev aktiv etterretning mot Sovjet-unionen i Barentshavet.

Virksomheten startet allerede på begynnelsen av 1950-tallet, men ble holdt skjult for nordmenn flest.

Den ble startet og drevet av etterretningsmannen Alf Martens Meyer fra Bergen. Han drev virksomheten praktisk talt etter eget hode i mange år, med vide fullmakter fra Forsvaret.

Han skaffet seg til å begynne med informanter blant sjø­folk og leide inn fiskefartøyer til hemmelige spiontokt. Senere startet han eget rederi, Egerfangst A/S i Egersund, som dekkorganisasjon.

Den første "ekte" spionbå­ten var den tidligere hvalfangeren Globe 14, som ble bygget om og gitt navnet Marjata. Navnet er rett og slett sammensatt av forbokstavene til Meyers nærmeste familiemedlemmer.

Dagens Marjata ble satt i operativ drift i 1995. Designer var Roar Ramde, som utviklet det så­kalte ramform-konseptet, med en kileformet fasong hvor hekkens bredde er halvparten av skroget lengde.

Maskineri og propeller er plassert i baugen. Dette gir en maksimalt stabil og støyfri plattform, som er optimal for skipets lytteoppgaver.

Det samme prinsippet er brukt på moderne seismikkskip som tauer lange lyttekabler etter seg. På grunn av skrogets høye stabilitet og evne til å tåle store mengder ising, kan Marjata også operere uavbrutt i lange perioder i nordområ­dene.

Lite tyder på at Marjata blir arbeidsledig med det første.

- Den russiske militæ­re aktiviteten i nord er større en noensinne siden Den kalde krigen, forteller seniorforsker John Kristen Skogan ved NUPI.

Senest i september i år gjennomførte russiske hær- og flå­testyrker øvelsen "Zapad" nær den norske grensen.

- Selv om aktiviteten er i ferd med å minne om Den kalde krigen, er heldigvis ikke bakteppet like farlig som den gang, sier han.

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!