Kalle Kristensen (64) under torpedopress

- De truer med å gjøre meg invalid

Først ville torpedoene ha fire millioner. Så ville de ha alt. Kampen om ferieparadiset Nordic i Pattaya er ikke vakker. Det kan stå om 280 millioner kroner.

VERDIER: De tror appelsinfarmen min her oppe er verdt vanvittig mye penger. Bare tull. De har vært her og lusket.
VERDIER: De tror appelsinfarmen min her oppe er verdt vanvittig mye penger. Bare tull. De har vært her og lusket. Foto: Yan Friis
Sist oppdatert
GIKK I VANNET: Kalle Kristensen (64).
GIKK I VANNET: Kalle Kristensen (64). Foto: Yan Friis

Bakgrunn

Arrestert

- 28. februar 2009 ble Karl Kristensen og sønnen Tom Sætersdal arrestert av politiet i Chiang Rai og fraktet til Pattaya der de satt fengslet i vel 12 timer før de slapp ut mot kausjon. Foranledningen var en anmeldelse fra Nordic Park Hill Co. Ltd, for påstått ulovlig signatur på kjøpsdokumenter. Saken er ikke avsluttet, og både Kristensen og Sætersdals pass er fortsatt beslaglagt. Ifølge Kristensen var anmeldelsen en betalt hevnaksjon.

Materialet

Informasjonen og sitater fra de såkalte forhandlingene med troikaen som forsøkte å inndrive Kalle Kristensen og Nordic-gruppens gjeld til advokat Ronny Mulstad er hentet fra flere timers opptak som ble gjort på disse møtene 9., 19. og 20. juni i Pattaya. Vi Menn sitter på et komplett sett kopier av disse.

Alle andre opplysninger er hentet fra kontrakter, utkast til avtaler, avtaler, epost-korrespondanse, dokumenter, regnskaper, bankøverføringer, rettsdokumenter, kontoutskrifter fra 2005 og fram til i dag som Vi Menn har kopier av.

- De spurte meg om jeg var glad i å trene og om jeg ønsket å gjøre det videre i livet. Da burde jeg tenke meg godt om og underskrive de nødvendige dokumentene. Hvis ikke måtte jeg ta konsekvensene; det ville ikke nytte å rømme noe sted. De kom til å finne både meg og Tom.

Kalle Kristensens erindringer fra den dramatiske ettermiddagen i en av Nordic-gruppens leiligheter 20. juni i år sitter dypt.

- De hadde meg i kne. Jeg var på sammenbruddets rand. Den ene av gutta ropte og skrek og truet ustanselig med å få meg arrestert på timen, og han skulle betale de innsatte for å banke meg opp. Men jeg hadde ikke lenger noen fullmakt til å undertegne noe som helst. Aller minst dokumentet som ville gi dem pant på 51% i selve hjertet av Nordic: Hovedbygningen og administrasjonssenteret. Den retten satt sønnen min med, og han nektet.

Kristensen ringer til slutt sønnen, Tom Sætersdal, som hadde forlatt møtet i sinne. Han sitter i en diskusjon med sin advokat da telefonen ringer.

- Kalle var ikke til å kjenne igjen. Han gråt og tryglet. Og da han begynte å bable om selvmord ble jeg skremt. Skremt og forbannet. Etter å ha observert hvor psykisk ustabil han hadde vært de siste åtte månedene, torde jeg ikke ta sjansen. Nordic var ikke verdt min fars død. Jeg ga til slutt etter.

Sætersdal avbryter diskusjonen med advokaten. Hun fraråder ham å forhandle.

- De bruker mafiametoder. Du må la meg kontakte politiet på øverste nivå. Gjengen krever 20 millioner baht, sier hun og sikter til Mulstads krav på 4,2 millioner kroner. Men egentlig er de ute etter mye mer.

- Jeg hadde nå både torpedoene og Kalle mot meg. Jeg var forbannet, fortvilet og redd. Mer for Kalles trusler enn for torpedoenes. Jeg visste det var galskap, men jeg ga etter.

- Er livet ditt i fare, spør advokaten i det han går.

- Jeg vet ikke, lyder det korte svaret.

Kalle vil tømme lommene

Han vender tilbake til leiligheten han forlot i drittsinne en drøy time tidligere. De samme aktørene sitter der. Hans far Kalle Kristensen, grå og sammensunken, og den norske troikaen som har klart å knekke ham:

"Politimannen" har angivelig massive kontakter inn i det lokale politiet og har vært den mest aktive med truslene.

ILLE UTE: Kalle Kristensen
ILLE UTE: Kalle Kristensen Foto: Yan Friis

I fella

3. september 2009 blir den norske "politimannen" arrestert i en Pattaya-restaurant. Ifølge avisen Pattaya Daily News hadde han akkurat overlevert en ladd revolver, en større pengesum og en pose med 40g heroin til en annen nordmann. Denne andre nordmannen er "trønderen". Problemet er at selv ikke "politimannens" verste kritikere tror på siktelsen. Han har gjort mye galt, men heroin er ikke ham.

Man stiller også spørsmål ved selve aksjonen. Hvorfor trår en liten narkogruppe fra Bangkok til midt i Pattaya uten å varsle de lokale politimyndighetene? Hvorfor ble ikke "trønderen" arrestert? I sin politiforklaring innrømmer "politimannen" både revolveren og pengene. Skytevåpenet skulle angivelig brukes til å true en annen nordmann for verdier, pengene var betaling for oppdraget, bestilt av en norsk advokat. Heroinen benekter han enhver befatning med.

"Politimannen" blir ikke trodd og alle forsøk på å stille kausjon avvises. Han sitter i skrivende stund fengslet i Bangkok. Det kan ta måneder før saken kommer opp. Hans håp er at det er mulig å sannsynliggjøre at politiaksjonen var ulovlig, at han ble lurt i en felle og at heroinen var plantet.

"Innkreveren" sitter med retten til på kreve inn 4,2 millioner kroner på vegne av advokat Ronny Mulstad, og beholde halvparten selv.

"Trønderen" fremstår som den sympatiske og mest kunnskapsrike av de tre.

- Det var totalt uaktuelt gi dem 51% pant i det verdifulle Nordicselskapet, da ville de kontrollert "hjertet" av hele Nordicgruppen hvis vi ikke greide å stable de 4,2 millionene på beina innen seks uker. Jeg fikk ikke akkurat noen hjelp av Kalle. Han bablet utpresserne etter munnen. Sa sånt som "Nå må vi lage gode, enkle løsninger - ellers går toget for deg og meg".

En selsom forhandlingsrunde innledes.

- Kalle ville tømme lommene. Både sine og mine. En leilighet i Kragerø som sto på broren min og meg havnet i potten. Fars aksjer i Nordic Park Hill. Et par leiligheter i Nordicgruppen. Mercedesen. Men hvordan vi enn snudde og vendte på det, greide vi ikke å nå de 4,2 millionene. Jeg var til slutt­ villig til å gi dem 15 % sikkerhet i hovedbygget og seks måneders frist på å skaffe det som manglet. Det var de ikke villig til. Da måtte sikkerhetsprosenten kraftig opp.

Hard mot de harde

"Politimannen" minner dem på en svimlende gjeld de har til en norsk investor. Han tilbyr seg å ta ham hvis de samarbeider:

- Jeg skal skremme ham til å trekke kravet. Man må være hard mot de harde, dum mot de dumme og rar mot de rare. Kanskje jeg er interessert i å kjøpe en leilighet her på Nordic - til en god pris.

Kristensen er straks i fyr og flamme og utbryter med stor lettelse, henvendt til sønnen:

- Vi må være positive nå! Så hjelper de oss!

"Trønderen" skjærer igjennom. Han foreslår at de månedlige leieinntektene i Nordicgruppen skal gå til "I nnkreveren". Det ryster Sætersdal.

- Det beløpet er øremerket til kreditorene våre. Jeg kunne ikke la Mulstadkravet snike i køen. "Innkreveren" reagerte med å svare surt: "Jeg er'ke her for å forhandle, og hvis du tror jeg stiller i en kreditorkø, sier jeg bare: Det skjer ikke."

"Trønderen" vil ha Sætersdals ord på at kontrakt og skjøter foreligger i signert stand i løpet av morgendagen. Han er særlig opptatt av at de skal fraskrive seg retten til å gjøre fremtidige krav mot Ronny Mulstad og Thaihus.

- Det var utelukket, sier Sætersdal. - Vi mener jo at Mulstad/Thaihus etter all sannsynlighet skylder Nor­dicgruppen store summer, i utgangspunktet dreier det seg om 20 millioner kroner som det foreløpig ikke kan gjøres rede for. Det er masse huller i regnskapene fra tiden Mulstad var involvert her, og det jobber vi på spreng med å finne ut av. Hadde jeg signert en slik avtale, ville vi blokkert oss selv.

Deep shit

"Politimannen" fortsetter å lokke. Han kan trekke i tråder og skaffe Kristensen og Sætersdals pass tilbake. Ikke gratis, men til et sted mellom hundre og to hundretusen baht (20-40 tusen kroner). Han foreslår at de alle går sammen mot kreditoren Kristensen/Nordic lånte 10 millioner kroner av i feb­ruar 2007. "Ja, vi parkerer ham", samtykker "trønderen". Kristensen biter på.

- Nå er'ke jeg snill gutt lenger, sier han oppglødd.

"Politimannen" legger ut om denne tunge investorens fortid. Snakker om at han har dokumentasjon på kriminelle aktiviteter innenfor shipping og eiendom. Flere profilerte norske forretningsmenn nevnes ved navn. Han er 99 % sikker på at mannen kan stoppes. Kristensen er nå helt på deres side.

- Blir vi enige nå er saken løst før jul, sier han. - Jeg vil heller sitte i deep shit nå enn at jeg sitter i det om tre uker igjen.

Det ble en lang natt for Tom Sætersdal.

- Jeg visste at mitt valg var galt. Jeg kunne bare ikke gjøre det. Uansett hva de eller Kalle kom med av trusler. Det var ikke riktig ovenfor noen og stikk i strid med hvordan jeg hadde planlagt å løse Nordicproblemene. Neste dag hadde jeg en lang og emosjonell prat med Kalle og forklarte ham at jeg ikke kom til å signere noe som helst.

De neste to månedene kommer begivenhetene tett, men uoversiktlig. Det undertegnes dokumenter om salg av Kristensens leilighet i Kragerø. Noen få dager senere politianmeldes han likevel i Pattaya for manglende innbetaling av de 4,2 millionene. Utrolig all den stund man samtidig er i full gang med å gjøre avtaler om nedbetaling. Kristensen og sønnen møter til politiavhør, og har siden ikke hørt mer om denne saken. Sætersdal ber Den norske ambassaden i Bangkok om hjelp, men blir avvist.

Trusler på appelsinfarmen

Oppe på appelsinfarmen i Chiang Rai fører Kristensen en hektisk e-post-korrespondanse med "innkreveren" og "t rønderen". Førstnevnte kommer på besøk og truer Kristensen med invaliditet om han ikke betaler. Sistnevnte kommer på hyggevisitt med sin britiske kjæreste og gir inntrykk av at han nå er på Kristensens lag og vil hjelpe ham. Forvirringen er total. Kristensens sinnsstemning veksler mellom håp, desperasjon og angst. Etter en irritert mail fra "innkreveren" hvor det blant annet står "Ett konkret løsningsforslag uten mer piss forventes like over lunsj. Dere vet forbanna godt hvordan dere kan løse dette her, jeg kan bare anta. Tingene vi pratet litt om er neste instans!", forsøker Kristensen å presse Sætersdal til å dra Nordic inn igjen, for "tingene vi pratet om" sikter til trusselen om fysiske represalier.

- Kalle var villig til å gi dem alt han hadde, trodde han hadde, trodde han kanskje hadde og til og med det han ikke hadde, nemlig biter av Nordic. I mailen han sendte meg ba han tynt om støtte og avsluttet med "Jeg vil ikke se at det skjer noe med deg der nede og jeg håper selv at jeg kan ta mine rolige turer på ski her oppe." Kalle er en lidenskapelig rulleskiløper.

Sætersdal står imot farens bønner. Han sender i stedet et formelt brev til "innkreveren" hvor han bl.a. skriver at hans krav "må behandles på lik linje med øvriges krav og i tråd med betalingspolicy som skal opprettes".

I slutten av august får Sætersdal en telefon fra "trønderen" som forteller at "innkreveren" er blitt voldsom.

- Jeg måtte passe meg og komme meg ut av leiligheten. Der var jeg ikke trygg. "Trønderen" var liksom blitt Kalles og min kompis. De kjørte en slags "good cop/bad cop"-rutine.

- Skulle plante heroin

1. september trekkes plutselig en helt ny aktør inn. Også han norsk. En mann med kontakter, veldig gode kontakter, blir det sagt.

- Jeg ble introdusert for ham på et møte med Kalle og "trønderen". Mannen var ganske rett på sak. Han ville at jeg skulle signere over Nordicverdier. Kalle støttet ham. "Til hvem?" Jeg fikk ikke noe svar. De latterliggjorde meg, kalte meg en dårlig forretningsmann. "Ja, jeg er en dårlig forretningsmann, det er jeg, men jeg kan ikke signere over Nordic-verdier til ukjente personer som ikke kan forklare meg hvorfor", sa jeg og gikk.

To dager senere sjekkes "politimannen" ut av saken. Han arresteres på restauranten El Paso i Pattaya, angivelig grepet på fersken i det han overleverer en ladd revolver, et større pengebeløp og en pose heroin til "trønderen". (se egen ramme)

- Jeg er overbevist om at revolveren skulle brukes til å skremme meg og at heroinen skulle plantes hos meg hvis jeg ikke samarbeidet. Det siste hadde de nevnt for meg tidligere.

5. september sjekkes "innkreveren" i hvert fall midlertidig ut av saken etter han er innblandet i en alvorlig trafikkulykke og selv blir skadet.

Leiesoldaten

14. september kontaktes Sætersdal igjen av den nye nordmannen. De blir enige om å møtes på en restaurant i Pattaya.

- På denne tiden var jeg mer opptatt av å skaffe meg informasjon enn noe annet, og jeg møtte absolutt ikke opp for å forhandle.

På veien inn ble jeg passet opp av en svær bamse av en kar, antagelig russer. "Are you Tom?", sa han. Nordmannen var ikke der. Den digre russeren var min nye kontakt. Vi hadde en hyggelig samtale. Han var tidligere leiesoldat, hadde vært på oppdrag i Afrika og Irak. Han var blitt tilbudt en jobb, sa han, men ville møte meg før han sa ja eller nei. "Hvem har tilbudt deg jobben?" "Det kan jeg ikke si." "Hva er opp­draget?" "Å få deg til å signere noen dokumenter." Han ba meg være forsiktig. Hvis ikke han tok oppdraget, kom det andre folk, jeg burde håpe at han sa ja.

Nøyaktig en uke senere møter Sætersdal "russeren" igjen. Han sier at han tar oppdraget og overleverer en mappe med dokumenter for signering.

NEW NORDIC: Et norsk ektepar har leid Nordic for en tiårsperiode. Leien går med til å betale ned Nordic-gruppens gjeld.
NEW NORDIC: Et norsk ektepar har leid Nordic for en tiårsperiode. Leien går med til å betale ned Nordic-gruppens gjeld. Foto: Yan Friis

- De hadde gjort hjemmeleksa. Alle selskapene stemte, de hadde kopi av passet mitt, dokumentene var korrekte på thai. Alt var der av fullmakter og lignende. Det eneste åpne punktet var mottager av verdiene. Det sto ikke hvem de ville jeg skulle overføre Nordicgruppen til.

9. oktober sjekkes "trønderen" ut av historien. Han blir angivelig arrestert i Spania. Det dreier seg om tidligere forhold. Nå er ingen av den opprinnelige troikaen igjen.

Kamp om 280 millioner

- Samme dag traff jeg den nye nordmannen igjen. Han spurte om jeg hadde mottatt dokumentene. Jeg svarte "Ja, det var blanke dokumenter. Jeg vet ikke hvem jeg overfører til." Mannen smilte og sa, "Det er meg som skal overta det der."

Tom Sætersdals oppsummering:

- Jeg har skjønt så mye som at det som er skjedd det siste halve året ikke dreier seg om den tåpelige fraværsdommen i Kragerø som jeg er sikker på at Kalle kan få omstøtt. Det er ikke 4,2 millioner kroner disse folkene er ute etter. Kanskje kampen står om hele Nordics fremtid?

Bruker man tallene Kapital kom fram til tidligere i år, står kampen om verdier for 280 millioner kroner.

- Gjelden til Ronny Mulstad og Thaihus aksepterer jeg så lenge den regnes mot hva Mulstad og Thaihus eventuelt skylder oss når alle postene i regnskapene hans er klargjort. Jeg vil overhodet ikke unndra meg reell gjeld. Det er hele poenget med fremtidsendringene med New Nordic: Å betale ned gjeld, komme i balanse og få dette til å bli en sunn og livskraftig forretning. Det ligger en fremtid her for mange, både drifterne av anlegget, dagens eiere og ikke minst de nye som vil komme er avhengig av at det kommer løsninger på plass. At verken Kalle eller jeg har noen fremtid her har vi innsett begge to.

Telefontrusler

14. november mottar jeg en anonym oppringning:

- Hvis du skriver noe i Vi Menn, skader vi deg."

Kalle Kristensen blir samme dag oppringt av en bekjent som gir ham det samme budskapet.

- Kommer det noe på trykk tar de deg.

25. novemer blir Kristensen oppringt igjen, anonymt denne gang:

- Hvis du ikke stopper artikkelen, tar vi deg.

Da er allerede den første Vi Menn-artikkelen i trykken.

Der står saken.

Denne saken ble første gang publisert 15/12 2009, og sist oppdatert 05/05 2017.

Les også