Inntar Oslo - etter 65 millioner år:

Dinosaurusenes fantastiske comeback

For første gang kan publikum oppleve gående, snerrende, prustende dinosaurer i full størrelse på nært hold.

SPEKTAKULÆRT: Og snart i Oslo Spektrum. Publikum får nærkontakt med 20 dinosauruser, blant dem denne planteeteren; Branchiosaurus.
SPEKTAKULÆRT: Og snart i Oslo Spektrum. Publikum får nærkontakt med 20 dinosauruser, blant dem denne planteeteren; Branchiosaurus. Foto: BBC
Sist oppdatert
ETEMASKIN: Planteeteren Branchiosaurus var en sauroped og levde i juraperioden. Den kune veie opp til 60 tonn.
ETEMASKIN: Planteeteren Branchiosaurus var en sauroped og levde i juraperioden. Den kune veie opp til 60 tonn. Foto: BBC

Da sceneteppet åpner seg og en Tyrannosaurus Rex-unge kommer luntende ut blant det samlede pressekorps på Londons O2-arena, er reaksjonen et kollektivt gisp.

Vi Menns utsendte får et dask i ansiktet av ungens hale, og tråkker litt nervøst til side da ungens mor dukker opp like bak, i all sin sju meter høye, skrekkinngytende velde. For de er utrolig livaktige, dinosaurene som plutselig vandrer inn blant oss.

I Spektrum i oktober

T Rex og ungen er to av de 15 dinosaurene som inntar Spektrum i Oslo i oktober, i showet Walking with Dinosaurs. Fra premieren i Australia i januar 2007 til showet kom til Europa i sommer, hadde det dratt inn over 110 millioner dollar. De 42 000 billettene til showene i Spektrum skal ha blitt revet bort så fort at det satte rekord i Europa.

Showet er basert på BBC-serien, "Walking With Dinosaurs", som ble unnfanget av TV-kanalens vitenskapsredaktør Tim Haines i 1996.

- Jurassic Park hadde den gang satt en standard for dinosaurbilder, så nokså naivt foreslo jeg at vi skulle bruke den samme teknologien i en naturhistorisk serie, smiler Haines. - Det første anslaget jeg fikk, var at det ville koste 10 000 dollar pr. sekund. Jurassic Park har i alt ni minutter med dinosaurer, mens vi trengte tre timer!

Ti arter

Etter at de kontaktet grafikkfirmaet Framestore, tok imidlertid serien av. De bygde 20 nøyaktige modeller av dinosaurer, som ble skannet inn i en computer. Teamet sto nå overfor en utfordring som ikke engang var prøvd i Hollywood - å skape tre timer med høykvalitets fotorealistisk computeranimasjon.

Likevel var dette ingenting mot å skape et live arena-show med dinosaurer i full størrelse. Ti arter er representert i showet fra de 200 millioner årene dinosaurene hersket på jorda. Fra triastidens Plateosaurus til juratidens Stegosaurus og Allosaurus til krittidens Torosaurus og Utahraptor.

Den største dinosauren, Brachiosaurus, er 11 meter høy og 17 meter lang. Det tok et team på 50 ingeniører, produsenter, hudmakere, kunstnere og malere ett år å bygge dinosaurene til det første showet i Melbourne, i et verksted som var stort nok til å romme en jumbojet.

Mange finesser

- Teknologien har utviklet seg over tid, sier skapningsdesigner Sonny Tilders, - så vi har kunnet legge til finesser som prusting, etemekanismer og låsing av horn i kamp.

Under showet har hver stor dinosaur en fører, samt to mennesker kalt voodoo-marionettkontrollører, som sitter bak scenen og styrer miniatyrversjoner. En styrer hodet og halen med en manuell mekanisme bygd spesielt for skapningene, mens den andre styrer munnen, øynene og brølene med et standard tastatur og en joystick.

Disse bevegelsene og lydene imiteres så på scenen av førerne av de store dinosaurene, som kommuniserer med voodookontrollørene ved hjelp av radio.

KUNSTIGE LEDD: Oppbyggingen av dinosaurene er komplisert.
KUNSTIGE LEDD: Oppbyggingen av dinosaurene er komplisert. Foto: BBC
STORE SAKER: Dinosaurusene ruver i terrenget.
STORE SAKER: Dinosaurusene ruver i terrenget. Foto: BBC

Oppblåsbare kolosser

- Vi prøvde å gjøre dinosaurene så lette som mulig, samtidig som de måtte være holdbare, de skulle jo turnere, forklarer Tilders. - Å pakke dem opp og ned, belaster jo chassiset og komponentene. Men vekten var nøkkelen til myke bevegelser, og det var et slit å få den ned til det minimale uten at de kollapset.

Noe av det første de gjorde, var derfor å skape en hud som var realistisk, holdbar og lett, fordi huden hadde en dominoeffekt på massen og vekten til alle de andre delene som måtte holde den oppe. En måte å holde vekten lav på, var å gjøre dem oppblåsbare.

Som ekte muskler

- Når man ser dem bak scenen, er det ingen luft i dem og de ser mumifiserte ut, sier Tilders. - Når vi slår dem på, begynner store vifter å fylle luftblærer i hele skapningen, og de begynner å ta form. Hver dinosaur har også en rekke muskelposer som forbinder skapningens bevegelige deler, og de strekker seg og trekker seg sammen som ekte muskler. Når vi legger huden tett oppå dette, kan man se muskelspillet under - noe publikum virkelig har vært imponert over.

Tilders vil ikke gå inn på de finere detaljene ved huden. - Hvordan vi får teksturen inn i hudstoffet, er hemmelig, sier han. - Vi eksperimenterte masse. Alt jeg kan si, er at vi bruker en form for Lycra og en type voluminøs maling. Det er måten vi påfører den som gjør skapningene så virkelighetstro.

Følger dinosaurenes evolusjon

Showet er først og fremst underholdning, men skal også være lærerikt. Vi følger dinosaurenes evolusjon, komplett med klima- og jordskorpeomveltningene som førte til mange arters utslettelse. Med nesten utrolig realisme får vi se hvordan dinosaurene gikk opp på to bein og hvordan planteeterne forsvarte seg mot smidigere rovdyr.

SOM ET KJEMPENESHORN: Torosaurus så ut som et forvokst nedhorn. På scenen får du se kjempen låse hornene i kamp på liv og død med en dinosaur.
SOM ET KJEMPENESHORN: Torosaurus så ut som et forvokst nedhorn. På scenen får du se kjempen låse hornene i kamp på liv og død med en dinosaur. Foto: BBC

I løpet av det halvannen time lange showet deler kontinentene seg, og triastidens tørre ørkener viker for den sene juratidens frodige grønne sletter. Hav dannes, vulkaner får utbrudd, en skog tar fyr, rasende dinosaurer låser horn i kamp, og T Rex forsvarer ungen sin mot rovdyr- alt sammen mens en paleontolog vandrer omkring blant beistene og forklarer hva som foregår. Til slutt kommer kjempekometen som ble dinosaurenes endelikt for 65 millioner år siden.

Hva var den største feilen de gjorde? - Å si ja til fristen vi fikk, flirer Tilders. - Jeg tror ingen av oss innså hva vi egentlig hadde gitt oss i kast med.

Walking with Dinosaurs i Oslo spektrum

Denne saken ble første gang publisert 08/10 2009, og sist oppdatert 05/05 2017.

Les også