Abborfiske i Drammen sentrum:
Abbor og Aass
I Drammen kan du fiske grov abbor og gjedde mens folk nyter utepils et steinkast unna. Har du flaks, kan du også få laks!
Bilene farer forbi over oss, på sin ferd langs E18. Tog dundrer like over hodene våre. Sølevann sildrer ned i båten¿ Vi befinner oss i Strømsøløpet i Drammenselva. Ikke akkurat verdens mest idylliske fiskeplass, men hva gjør vel det når plassen huser stor abbor? Kilosfisk skal ikke være noe problem, og fisk på over halvannen tas jevnlig.
Vi forsøker jigg, sluk og balansepilk, men resultatet er kun noen pinner på et par hekto. Vi er usikre på om vi er på akkurat rett plass. Savner et ekkolodd. Vi bestemmer oss for å lete opp abboren ved å dorge oppover med små wobblere på slep.
Nydelig dag, og fisk!
Det er en deilig dag, og langs den brede elva er det et yrende liv. Snart står begge stengene i bue. To fisker i båten. Riktig type, men småfisk. Vi har funnet en stim, og slår av motoren. Tar noen kast i håp om at det kan være større fisk her.
Utenfor en diger glassbygning på vestsida napper det igjen. Dette er større fisk, og nå har vi også tilskuere! De kommer med oppmuntrende tilrop, mens vi haler inn hver vår halvkilosabbor. Absolutt pen fisk, og tøffe fightere på lett utstyr, men et stykke til den magiske grensa på en kilo. Folkene på land spør om de kan få fisken, så vi knekker nakkene på dem og hiver dem opp på brygga.
Rugger ved Aass?
Vi er inne i en stim med helt ok abbor, og sirkler rundt en stund med wobblerne på slep. Da kommer hogget jeg har ventet på. Fisken drar ut litt snøre fra snella, men må snart gi tapt. Abboren har tydelige merker etter et ublidt møte med ei gjedde. Finnene er flisete. I sine glansdager hadde nok denne fisken veid rundt kiloen. Nå er den blek og tynn, og veier 7-800 gram.
Lenger opp skjer det lite. Vi krysser elva og dorger nedover mot Aass bryggeri, der det etter sigende skal være tatt noen rugger. Mens folk nyter utepils i sola lander vi flere fisker, men ingen store. Vi setter nesa nedover mot østsiden av Holmen og lander flere mindre fisker. Det begynner å mørkne, og siste dorgeøkt går mellom brupilarene igjen.
Lakse-flaks
Da smeller det til hos Trevor. En stor fisk klapper kjevene om wobbleren hans helt i overflata så det spruter. Hva i¿?! Så store abborer fins da ikke? - Pike, spør jeg waliseren Trevor. - Sea trout - sjøørret - er det lakoniske svaret. Det er iallfall en meget pen fisk, og den myke stanga krøller seg mot vannet. Bremsen hyler behagelig hver gang fisken ruser. Noe blankt kommer til syne i det brun-grønne vannet. Det er opplagt ikke gjedde, men kan det være¿ Jo - det er en laks! Ingen kjempe, men ikke smålaks heller.
Vi har glemt håven, så jeg gjør meg klar til å taile fisken. Det er en flott, nygått blanklaks på rundt 4 kilo som etter hvert sklir utmattet opp med bredsida langs båten. Jubelropene gir gjenlyd mellom bropilarene.
Denne saken ble første gang publisert 15/09 2009, og sist oppdatert 05/05 2017.