Bård Christensen=

HUSET: Huset på Rove på fjellet ved Holmestrand stå tomt og Bård sendte postkort fra Australia. Siden har ingen sett ham. © Ole G. Olsen

20. januar 1989: To vektere går ut av Securitas-kontorene i herskapsvillaen i Sommerfrydveien. Kveldsvakta kan begynne. Biler er klargjort og instrukser gjennomgått. Ren rutine. Nå gjelder det å stå på for å rekke over ruta som strekker seg fra Lier til Mjøndalen.

"Ha en fin vakt," sier Bård Christensen til kollega "Terje", med sitt sedvanlige varme smil. Den lett korpulente karen fra Holmestrand med rødlig skjær i krøller og skjegg, er godt likt av alle. Snill, lystig, hjelpsom, stødig - en person du virkelig kan stole på. Ledelsen har samme oppfatning. Selv om han bare har vært ansatt som kveldsvakt i to år, er Bård i toppsjiktet når det gjelder anseelse.

Mobilvakt 1 og 2, som de kalles, ruller ut på hvert sitt oppdrag i vinterkvelden. Men de har avtalt å møtes to ganger på bestemte tidspunkter for å passe på hverandre mens de legger de innsamlede pengetaskene i nattsafene på Åssiden og Bragertorget. Dette er en ny rutine. For to år siden ble "Terje" overfalt og ranet ved nattsafen. Nå skal også vekterne voktes bedre.

Bryter rutinen

Et par timer senere, ved 19-tiden, tar to Securitas-biler oppstilling rundt sparebankens nattsafe i Vårveien på Åssiden. Bård går først ut med lasten sin fra butikker og kjøpesentre, "Terje" holder utkikk over området. Men idet "Terje" har fôret nattsafen ferdig, sier Bård plutselig: - Jeg ligger så etter på ruta mi. Kan vi dra hver for oss resten av kvelden?

"Terje" finner det helt naturlig at Bård ønsker å ta et soloraid. Han er selv presset på tid. I kveld har han, ved siden av pengehenting, også beredskap for alarmsentralen. Denne dobbeltrollen gjør at "Terje" må jobbe på spreng.

Da "Terje" leverer sin andre innhenting i nattsafen inne på Bragertorget i sentrum, ser han ikke snurten av Bård. Det hadde han heller ikke tatt for gitt. Men han kan ikke ane at han har sett sin avholdte kollega for aller siste gang.

Bård er allerede i gang med sin neste økt, vanlig vektertjeneste fram til 02.00. Etter det drar han tilbake til Sommerfrydveien 25, vasker tjenestebilen og signerer i journalen: Alt OK og navn. Deretter fyller han kaffekoppen og tar en kort og humørfylt prat med en annen kollega. Så setter han seg inn i sin rustne Lada og kjører hjem til Holmestrand.

Saken dysses ned

Hvor blir det av Bård? Det er kvelden etter, og Bård er satt opp på vakt igjen for innhenting av butikkenes omsetning. Men han dukker ikke opp. Og ingen svarer på hjemmetelefonen. En erstatter må hentes kjapt inn.

Flere dager går uten at Bård kommer på jobb eller gir lyd fra seg. Den stødige mannen må virkelig være syk? Men så begynner butikkeiere å etterlyse penger som ble hentet inn den kvelden Bård kjørte. De har registrert at pengene ikke har kommet inn på konto som vanlig.

Driftssjefen og områdelederen fortsetter å ringe hjem til Bård, men ingen av dem får svar. Da blir "Terje", som bor i Horten, spurt av driftssjef Wulsch om han kan stikke innom Bårds hus i Holmestrand og sjekke.

- Alt var låst. Men gjennom vinduet så jeg at lyset var på i stua, og på salongbordet sto det et fullt fruktfat. Alt var perfekt i huset, men ingen tegn til liv. Merkelige greier, forteller "Terje" i dag.

Utro tjener

Da går det opp for ledelsen i Securitas Drammen at en utro tjener har stjålet penger fra selskapets kunder. Saken dysses ned, og fra hovedkontoret i Oslo sendes et brev til de ansatte i Drammen om hendelsen. Kort oppsummert: "Penger borte på en pengetransportrute. Forholdet er anmeldt til Drammen politikammer. Dette er en intern sak."

Saken om den forsvunne vekter ble en stor og uoppklart gåte for de ansatte i Securitas. Hvor var den dyktige kollegaen? Hva hadde han gjort? Og like merkelig: Han hadde stukket av med kone og to skolepliktige barn i januar! Bård Christensens far, som også bodde i Holmestrand, visste ingen verdens ting om sønnens skjebne. (Han skulle noen måneder senere få et postkort fra Australia.) Heller ikke Bårds hovedarbeidsgiver, Østlandets Sjøforsvarsdistrikt, kunne bidra med noe annet enn forbauselse.

Bård Christensen=

NATTSAFE: Her, ved nattsafen på Åssiden, ble Bård sett for siste gang av sin makker. © Ole G. Olsen

Hadde han planlagt det?

Mannen som sådde gåten, vokste opp i Holmestrand - med farsrøtter fra Sandefjord og morsrøtter fra Færøyene. Etter folkeskolen la han bort ranselen og dro til sjøs, akkurat som sin eldre halvbror. Linjebåten han fikk hyre på seilte mellom Canada og Cape Town, to steder han ikke skulle glemme.

I voksen alder ble Bård gift og fikk en sønn og en datter, og kjøpte med tiden et hus på Rove, på fjellet ovenfor Holmestrand by. CV-en hans skulle etter hvert domineres av vaktjobber. Han var fengselsbetjent på Bastøy, i Østlandets Sjøforsvarsdistrikt (ØSD) passet han på de militære anleggene på øyene utenfor Horten - og så tok han ekstrajobb i Securitas.

Spillegjeld?

For denne sympatiske karen i førtiårene med de beste attester fra alle - arbeidsom, solid, dyktig - trengte å jobbe dobbelt. Bård hadde en uvane med å bruke mer penger enn han tjente, og ifølge en kjenning "spilte han".

- At han slet økonomisk, var kjent blant mange av oss i Securitas. Rett før han forsvant, byttet Bård inn sin hvite Ford Scorpio med en rusten og hanglete Lada. Han forklarte det med at han bare måtte prioritere og gjøre de riktige tingene, så skulle nok økonomien komme på rett kjøl igjen, forteller "Harald", som i likhet med alle andre eksansatte vil være anonym.

- Fortsatt helt uforståelig, supplerer "Arne", som fikk jobb i Securitas takket være Bård. De hadde også vært kolleger i ØSD i noen år. - Men han nevnte at han hadde en del gjeld.

Det var mange spørsmål som gnaget vektergjengen i 1989 og årene fremover. Ingen hadde merket noe på Bård. Han var en glad gutt som var fornøyd med jobben. Hadde han planlagt dette over tid? At en enslig ulv kunne gjort noe sånt, var fattbart. Men brått å forflytte kone og to skolebarn til den andre siden av kloden i januar? Hadde han varslet familien på forhånd? Kanskje sagt at de bare skulle på en lang ferie?

Australia

De eneste livstegn kollegene snappet opp, var postkortet fra Australia til faren og at Lada'en ble gjenfunnet ved Vetlanda flyplass i Göteborg. For Bårds far ble det et dobbelt sjokk. Sønnen forsvant plutselig, og selv hadde han kausjonert for Bårds lån. Faren døde samme året.

Beløpet?

Men hvor mye penger forsvant Bård med? Tidligere ansatte hevder at de aldri ble orientert særlig mye om pengebeløp. Blant ekskolleger ble det snakket - og snakkes fortsatt - om at den svikefulle vekteren stakk av med mellom 500 000 og 800 000 kroner. Som det understrekes: I 1989 var det langt mer kontanthandel enn bare få år senere.

- Jeg var forbannet og følte meg ført bak lyset, sier "Terje" igjen. - Når det gjelder hva han fikk med seg, er jeg ikke hundre prosent sikker på at han puttet absolutt alle kontantveskene i nattsafen da vi møttes ved 19-tiden. Men han var fremme ved safen og puttet noe ned i. Kjente Bård til tregheten i systemet?

Underslaget ble anmeldt til politiet en måned og en dag etter Bårds siste vaktopptreden, 21. februar. Men dette var nok ikke en sak som ble særlig prioritert. I juli 1988 forsvant sju år gamle Therese fra bydelen Fjell i Drammen, og store politistyrker - med bistand fra Kripos og drapsetterforskere fra Oslo - var øremerket i jakten på jenta og eventuelle gjerningsmenn.

Bård Christensen=

SKIFTET OVER: Det var vanlig å vaske bilene etter at skiftet var over. Det gjorde også Bård den natta han stemplet ut for godt. Rutinene for pengehenting i Securitas ble lagt om etter forsvinningsnummeret hans. © Ole G. Olsen

Ingen avhørt

Verken "Terje", som altså kjørte mobilvakt samtidig med Bård den siste kvelden, eller andre ansatte ble avhørt av politiet.

- Jeg ble grundig intervjuet av en engelskmann fra et britisk forsikringsselskap, men var aldri i noe politiavhør, poengterer "Terje".

Er det fortsatt spor etter Bård i Holmestrand-distriktet? Det er som å lete etter den berømte nåla i høystakken, men etter bare en halv dag med tråling i flere boligfelt, får jeg napp. Noen kvinner husker godt mannen som tryllet seg og familien sin bort fra nabolaget, og peker ut huset han flyktet fra. De har også, utrolig nok, navn og adresse til Bårds søster og halvbror.

Dro på letejakt

Halvbroren, en pensjonert elektroingeniør, er gjestfriheten selv. Heller ikke han har snakket med Bård siden 1989.

- Han var en tilbaketrukket og hyggelig gutt. Men forsvinningen var ikke et populært trekk. Vår felles far tok det ille opp. Også for hans mor var det veldig tungt. Bård var egentlig en balansert kar, men kom veldig skeivt ut i finanskrisa på 80-tallet med sine skyhøye lånerenter. Ingen andre visste om hvor tungt han satt i det. Kanskje han bare ikke klarte mer, sier den joviale enkemannen.

Kan han fortsatt være i Australia, der han sendte et postkort fra?

- Nei. Bård er i Cape Town, og jeg har hørt at han er maskinist på en fiskebåt. Han skal også ha vært innom Canada. Jeg mener at begge barna hans har vært på besøk i Norge. På en måte må Bård ha hatt et spennende liv, og jeg tror han hadde bestemt seg for å bli borte for godt. Han hadde nok tråkket over noen grenser.

Da jeg forteller halvbroren at det dreier seg om et underslag, blir han lei seg.

- Det var overraskende nytt for meg. Trist å høre. Så langt trodde jeg ikke at han skulle gå.

Søsteren er ikke hjemme, men jeg får tak i henne på telefon dagen etter. Hun fikk et julekort fra Cape Town i 2007 og bestemte seg for å lete opp broren.

- Det sto ikke noen adresse på kortet, og vi avtalte ingen måned. Jeg tok likevel sjansen og dro til Cape Town. Men jeg fant ham ikke. Jeg har lett over alt på internett og i registre uten å få greie på hvor han er. Nå vet jeg ikke om han lever engang! Det var ikke noe morsomt da han dro. Men Bård brukte bestandig masse penger, forteller den yngre søsteren.

Da jeg nevner ordet underslag også for henne, blir hun forbannet og slenger på røret. Senere får jeg en sint SMS.

"Hvis du har hørt noe om underslag, så stemmer nok ikke det. De var lut fattige da de kom fram til Australia."

Bård Christensen=

SECURITAS: Hovedkontoret lå i 1989 i denne herskapsvillaen i Sommerfrydveien. Divisjonssjef Geir Wulsch, var sjefen ti lBård da han forsvant i 1989, han vil nødig snakke om saken. © Ole G. Olsen

- Har sluttet å tenke på ham

I sikkerhetsbransjen er Securitas både ledende og velrenommert, og fremhever tre grunnleggende verdier: Ærlighet, vaktsomhet og hjelpsomhet. Dessverre for de fleste vaktselskaper er det en og annen vekter som har glemt det første budet. Som den deltidsansatte Securitas-vakten Jan Petter Askevold, som forsvant med millionverdier fra bankbokser i mars 1978. Den sved. Saken om Bård Christensen virker også som gammelt og ekkelt kløpulver for selskapet.

Jeg kontakter divisjonssjef Geir Wulsch, som var Christensens driftssjef i 1989, han er mildt sagt lite imøtekommende.

- Dette er en ikke-sak for oss, sier han bryskt, og regner med at samtalen er over.

Men da jeg forteller ham at saken er høyst levende for Vi Menn, lar han seg lirke litt videre.

Vil ikke bekrefte beløp

- Hvis han har gjort det.

- Hvis? Dere politianmeldte ham for bortføring av andres penger!

- De første dagene med hans fravær var jo ingenting savnet. Så kom det beskjed fra banken om avvik i butikkregnskaper. Da hendelsesforløpet syntes plausibelt, gikk vi til anmeldelse.

- Hvor mye penger ble borte? Det snakkes om alt fra 500 000 til 800 000?

- Det tror jeg er skivebom, parerer Wulsch kjapt. - Jeg erindrer noe. Hvis han tok pengeposer, har han tatt poser hos kunder med flere enn et kolli. Han kan neppe ha tatt samtlige poser. Men det er mange år siden jeg sluttet å tenke på Bård Christensen.

Bård Christensen=

HVOR ER HAN? Cape TOwn, Australia eller et helt annet sted? © Ole G. Olsen

Les hele saken
Les alt om:

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!