Jemen Haraz Haraz-fjellenes underlige verden 23-09=

EN GANG MÅ BLI DEN FØRSTE: For 12 år gamle Ashma skjedde det en vinterdag i 2009; hun traff et blekansikt fra vesten for første gang. © Haglund, Johnny

Brått fyller tykk tåke det underlige landskapet. Spisse, tørre fjelltopper, dype daler og mystiske landsbyer blir pakket inn i hvite skydotter. Dessuten begynner mørket å falle på.

Jeg bor hos en familie høyt oppe i Haraz-fjellene i Jemen, og for to timer siden la jeg ut på en liten kveldstur. Da var himmelen blå og sikten uendelig. Nå famler jeg meg fram i tåkehelvetet..

Monster fra vest?

Ut av tåka kommer plutselig en eldre mann. Han tusler krokrygget i min retning, helt til han titter opp og får øye på meg. Tussmørket er over oss, men jeg kan tydelig se mannens forfjamselse.

Han lirer av seg noen lyder:

- Tssjj, hysjj! Jeg prøver å tolke, men bruker nok litt lang tid, for brått begynner han å famle med kledningen sin. Ser nesten ut som om han skal slå lens¿

- Kanskje han har dårlig syn og ikke ser meg, tenker jeg og hoier et "asalãm 'alaykum" mot ham.

Nå blir mannen enda mer forfjamset. I høy hastighet pakker han på seg buksa igjen og stammer fram et:

- "Wa 'alaykum as-salãm".

Jeg går nærmere og et stort smil brer seg over gubbens fjes. Med en tann tittende fram, slår han seg på låret, babler lattermildt i vei på arabisk og strekker fram hånden.

Et fryktet vesen

- Hussein skulle akkurat til å vise deg snurrebassen sin, ler tolken min straks jeg er innomhus og historien blir fortalt. Nesuan forteller at Hussein (80) ser litt dårlig, og at han trodde jeg var alt annet enn et menneske¿

- I disse fjellene finnes et vesen som alle menn må frykte, forteller Hussein via tolken min. Stemningen er nå forandret fra latter til alvor, ja, det er nesten litt skummelt. For natten har senket seg og brått står nå alle familiens menn rundt oss i dette dunkelt belyste rommet for å høre Hussein skrøne.

Kvinne om dagen, esel om natta

- Dette dyret kalles Bida, opplyser Hussein og forteller at Bida er en vakker kvinne om dagen, men forvandles til et slags esel om natten.

- Bida lurer menn, oftest unge, lovende menn, til å gifte seg med henne. Straks en mann er blitt lurt, blir han forvandlet til et esel, hevder Hussein og minnes et av sine mange møter med Bida.

- Jeg var ung og var ute i fjellene med geitene. Men tåka kom overraskende på meg og det samme gjorde tussmørket. Akkurat som i kveld, sier han og titter mot meg.

- Så plutselig kom en fortryllende kvinne ut av tåkehavet. Hun var vakker som en blomst og forsøkte å lokke meg mot seg.

Så forteller Hussein hvordan hans far en gang i tiden hadde advart ham mot Bida og forklart hvordan man kan jage uhyret av gårde.

Jages med snurrebassen

- Det finnes tre muligheter, informerer Hussein og ramser opp: - Du kan dra fram kniven og vifte med den. Eller en lykt om du skulle ha det, eller du kan...vise fram pikken!

Det underlige er at når jeg nå hører på Hussein, slår det meg at det er ikke bare Hussein og resten av familien i denne svært avsidesliggende landsbyen som tror fullt og fast på eventyret om Bida. Også min tolk, som er høyt utdannet, snakker engelsk og har bodd et år i Tyskland, tror på Bida.

Jemen Haraz Haraz-fjellenes underlige verden 23-09=

EN VERDEN AV FABLER: Når tåka fyller Haraz-fjellene, føles det som å være statist i Ringenes Herre og Harry Potter på en gang.... © Haglund, Johnny

- Det er sant, bedyrer Nesuan straks han aner en viss skepsis hos meg. Så jeg nikker og blir med. For uansett om Bida finnes eller ei, er det jo en herlig historie.

Men én ting lurer jeg på. Hvorfor i alle verden viser de fram snurrebassen, når de kan skremme uhyret unna med kniven som nær samtlige menn går med rundt magen dagen lang?

- Ææhh, jo, ææhh det er lettere? Hussein svarer mumlende, før han brått reiser seg og roper på husets kvinner. -T id for middag, utbryter han og legger temaet dødt.

Som klippet ut av Ringenes Herre-filmene

Med en uke til rådighet vandrer jeg sammen med kjentmann Walid, tolken Nesuan, eselet Hassan og eselmannen Mohammed i disse svært eventyrlige fjellene.

Jeg vil faktisk ikke nøle med å si at Haraz-fjellene kanskje er det nærmeste vi kommer en ekte Ringenes Herre-verden her på jorden. For landskapet er som klippet ut av storfilmens kulisser. Fjellenes små landsbyer, som ligger plassert i små klynger, ofte på spisse klipper og ved kanten av luftige stup, forsterker denne følelsen.

Jemen Haraz Haraz-fjellenes underlige verden 23-09=

STOLT: Mohssin poserer stolt med sitt gansteraktige automatvåpen. © Haglund, Johnny

Vi sover et par netter i telt, men for det meste sover vi hos lokale familier. For er det en ting som ikke mangler i Haraz-fjellene, er det gjestfrihet. Og i landsbyen al-Hijan finner jeg meg virkelig godt til rette.

Høyt over omgivelsene, ca. 2400 meter over havet, ruver denne lille landsbyen hvor familien til Hussein har sitt enkle hus. I vår vestlige, materialistiske verden ville Hussein og hans like blitt stemplet som lut fattige, men slik ser de ikke selv på saken.

Maskingevær

Hver morgen våkner Husseins familie til en utsikt som slår pusten ut av selv de mest bortskjemte. Lufta er ren og frisk. Dessuten har familien geiter, kuer, sauer, esler. Og maskingevær!

- Alle i Jemen har en kalasjnikov liggende, hevder Ali og Mohssin, Husseins sønner. Jeg treffer dem tidlig om morgenen dagen etter at deres far forsøkte å blotte seg for meg. Brødrene står på kanten av et stup og nyter soloppgangen med hvert sitt automatvåpen hengende på skulderen.

- Jakter dere, er dere på utkikk etter skurker? Jeg undrer, men gutta bare gliser. - Det er stas å ha maskingevær, ikke noe annet. Mohssin forteller at hans gangsterlignende skytevåpen ikke engang har kuler og krutt. Grunnen er en opplevelse han nylig hadde i et bryllup.

- Alle mennene, også jeg, hadde feite, blankpussede våpen, minnes han. Men da brudeparet skulle forlate festen, gikk det galt.

- Idet de vinket farvel og alle ropte og skrek, var det ikke til å unngå at et par av karene måtte blåse noen salver opp i lufta med sine stoltheter. Men den ene karen skulle være ekstra barsk og holdt sin AK-47 med bare en hånd mens han blåste av en serie skudd. Det ble for tungt for ham, så våpenet skled plutselig ned i hoftehøyde og drepte tre av bryllupsgjestene.

Jemen Haraz Haraz-fjellenes underlige verden 23-09=

HERLIG PLASSERT: Huset til Hussein og familien ligger ytterst på en liten klippe - med en enorm utsikt til omverdenen. © Haglund, Johnny

Muslimsk dop

Etter tre dagers gjestfrihet er vi på vei igjen - langs smale stier høyt over daler og eventyrlige landsbyer. Mellom disse kunstverkene dyrkes det khat.

Disse grønne bladene, som har en lett bedøvende virkning, regnes som narkotika i Norge. I Jemen er det en sosial ting, som gir litt smårus i muslimsk mangel på alkohol. Men det er en dyr greie å holde på med nå i tørketiden. Jorda er tørr og buskene strever med å nå himmelen.

- Nå må jeg betale 1500 Rial (ca. 48 kroner) for en buske med khat, som jeg bare betaler 500 Rial for når regnet kommer om noen uker, klager Walid og hopper brått over et lite steingjerde.

Her ligger en ung gutt under en busk. Walid forteller om khatstjelende banditter. Derfor har alle khatbøndene i Haraz fjellene satt ut sine sønner på vakt.

- Jeg ligger her 24 timer i døgnet i 20 dager, forteller Bashir. Gutten er ved sine fulle fem, og han virker rett og slett stolt.

- Han og familien soper inn penger på denne dyre buskveksten, hevder den khatavhengige Walid litt surt, før han vinker farvel.

LES OGSÅ:

Top Gears vanvittige opplevelser i Norge

Full nakenhet i Pirelli-kalenderen

Tidenes 10 mest sette You Tube-videoer

Jemen Haraz Haraz-fjellenes underlige verden 23-09=

FEST: Walid (t.v) nyter et lite skogkratt med khat sammen med sin venn Ali. © Haglund, Johnny

Jemen Haraz Haraz-fjellenes underlige verden 23-09=

KJEVEN FULL: Mohammad med kjeven full av khat. © Haglund, Johnny

Jemen Haraz Haraz-fjellenes underlige verden 23-09=

VOKTER KHAT: Bashir (15) ligger under en busk og vokter familiens khat. © Haglund, Johnny

Khat-fest

Noen timer senere er vi i huset til Mohammads familie i landsbyen Aseia. Mohammad er en gammel venn av Walid og han inviterer på fest. Men ikke slik vi nordmenn tror en fest skal være.

Det er så vidt han kan snakke, den godeste Walid. Men det er ikke fordi han har mistet tunga eller holder på å sovne - tvert imot.

Walid har nemlig munnen så full av khat at han knapt klarer å bevege kjeven. Men det betyr ikke at han er forsynt. Foran ham og Mohammad ligger flere busker med frisk khat og venter på å fylle guttas allerede oppblåste kinn.

Fest i disse himmelstrøkene betyr ikke damer, øl og hornmusikk. Her snakker vi om en gruppe menn som sitter på gulvet i et dunkelt belyst rom og tygger khat så ansiktet er nær ved å sprekke. Kvinner finnes det riktignok her, men de er karenes tjenere, der de løper fram og tilbake med te og etter hvert middag.

Men tro ikke mennene koser seg mindre enn norske menn. Med øyne store som klinkekuler tygger de khat, røyker sigaretter og løser verdensproblemer. Akkurat som hjemme...

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!