Superkua er her

Bedre melk og kjøtt. Medisinske fremskritt. Miljøvennlig kveg. Genomet til ei Hereford-ku har åpnet for alt dette.

HISTORISK KU: Hereford-kua ""L1 Dominette 01449"" på beite ved forskningsstasjonen i Miles City i Montana. her er hun sammen med kalven sin.
HISTORISK KU: Hereford-kua ""L1 Dominette 01449"" på beite ved forskningsstasjonen i Miles City i Montana. her er hun sammen med kalven sin. Foto: iStockphoto
Sist oppdatert
MOR OG KALV:Hereford-kua ""L1 Dominette 01449"" og hennes genomer baner vei for superkua.
MOR OG KALV:Hereford-kua ""L1 Dominette 01449"" og hennes genomer baner vei for superkua. Foto: iStockphoto

Visste du at kveg sjelden får kreft? Dette faktum ble aktualisert da kveggenomet ble publisert i forskningsstidsskriftet "Science" nylig. Slik satte 300 forskere fra 25 land punktum for seks års kartlegging og analyse av alle genene til Hereford-kua "L1 Dominette 01449". Denne kua er på en forskningsstasjon i den amerikanske delstaten Montana.

Kuer har 80 prosent av menneskets gener

Kartleggingen omfattet de 2870 DNA-byggesteinene som utgjør koden til kuas 22 000 gener. 14 000 av disse er felles for alle pattedyr og mennesket.

Kveg har 80 prosent av menneskets gener og har mye mer felles med oss enn mus: Dagros er en bedre modell for medisinsk forskning enn Mikke Mus.

Hjelp mot kreft og saftigere biff

Hvorfor kveg nesten aldri får kreft, kan bli forklart. Og denne kunnskapen kan en dag bli verdifull for oss i arbeidet for å beskytte oss bedre mot kreftsykdommer. Nye medikamenter - og ikke bare mot kreft - kan komme.

Mørere, saftigere, mer smakfulle og fremforalt sunnere biffer. Bedre og større mengder melk. Ny innsikt i vår egen helse. Bedre medisinutgaver og helt nye medikamenter. Hvordan kveg utviklet seg som art. Godene formelig står i kø.

Forskerne nøyde seg ikke med å genkartlegge bare kua "L1 Dominette 01449". Med hennes genetiske data som grunnlinje kartla forskere genomet til ytterligere seks kuraser for å lete opp genvarianter.

Dette arbeidet avslørte at kveg har ekstra gener som drifter immunsystemet, noe som gir motstandskraft mot flere mikroorganismer enn mennesket besitter.

Malaria og metan

Kveg kan for eksempel ikke pådra seg malaria. Da er det å håpe at en fullstendig forståelse av genkoden deres kan føre til nye behandlinger av denne sykdommen, som i tropiske land krever mange millioner liv hvert år.

Og kanskje vil det bli mulig å lage kvegraser som promper mindre, altså slipper fra seg mindre mengder av drivhusgassen metan.

94 millioner US dolar investert

Det er med andre ord mange grunner til at det ble investert 94 millioner amerikanske dollar til kveggenom-prosjektet som begynte i 2003.

Nå venter vi på superkua og superoksen. De skal gi oss enda bedre kjøtt og enda sunnere melk - og også, i årene som kommer, gedigne medisinske gladmeldinger.

Denne saken ble første gang publisert 12/06 2009, og sist oppdatert 05/05 2017.

Les også