Kosebamse og frontsoldat

Da Wojtek var en liten bamsegutt, mistet han moren sin. Men et polsk transportkompani tok seg av ham og han kjempet etter hvert tappert mot Nazi-Tyskland.

EN AV GUTTA:Wojteks tid i krigen var langt fra et vanlig bjørneliv. Hans kamerater var mennesker, men de tok godt vare på ham.
EN AV GUTTA:Wojteks tid i krigen var langt fra et vanlig bjørneliv. Hans kamerater var mennesker, men de tok godt vare på ham.
Sist oppdatert
SNILL BAMSE:Wojtek var en blid og leken bamsegutt¿og gikk ikke av veien for en brytekamp med polske medsoldater.
SNILL BAMSE:Wojtek var en blid og leken bamsegutt¿og gikk ikke av veien for en brytekamp med polske medsoldater.
MED DAMENE:Wojtek med et polsk kantinekompani i Palestina 1943, før han ble overført til Italia og slaget ved Monte Cassino.
MED DAMENE:Wojtek med et polsk kantinekompani i Palestina 1943, før han ble overført til Italia og slaget ved Monte Cassino.

I perioden 17. januar-19. mai 1944 foregikk noen av 2. verdenskrigs råeste krigshandlinger: Slaget om Monte Cassino, om lag 130 kilometer sør for Roma. Tyske tropper hadde etablert seg ved foten av det gamle benediktinerklosteret Monte Cassino, med hensikt å forsvare Gustavslinjen og hindre alliert fremrykning videre nordover.

Brunbjørn i Slaget om Monte Cassino

Mange nasjonaliteter var representert i den allierte innsatsen, hvorav også store styrker fra Polen - deriblant hærens 22. transportkompani, som hadde et helt spesielt medlem: Wojtek - en tre år gammel brunbjørn.

I en kritisk fase i krigføringen ble en del soldater avskåret i en fjellside, i desperat behov for forsyninger. Mange trodde ikke sine egne øyne da Wojtek tok ansvar og viste hva han dugde til:

Han begynte å bære tunge ammunisjonskasser og kasser med mat til sine medsoldater. Wojtek lot seg ikke merke ved bombardementene rundt ham og den intense skytingen. Han bar også tunge granater og matsekker fra lastebil til lastebil.

Polakkene var i fremste rekke da Monte Cassino endelig ble tatt, og Wojtek var med hele tiden og tok tunge tak.

Rekruttbamse

Historien om Wojtek startet i den iranske provinsen Hamadan, der han i et fjellområde kom til verden en dag i 1941.

Ca. åtte måneder ut i livet ble moren hans drept av jegere. En ung gutt tok seg av den morløse, lille bamsen¿ puttet ham i en sekk og bega seg hjemover.

Samtidig på en fjellvei mellom Hamadan og Kangavar: En lastebil med polske soldater virvler opp en støvsky bak seg. Ved synet av gutten med sekken bremser sjåføren. De tilbyr gutten mat og drikke.

Til soldatenes store forbauselse dukker et honningfarget, lite bjørnefjes opp av guttens sekk. Men soldatene blir også ganske sikkert sjarmert. De kjøper bjørnen¿ gutten får litt penger, litt sjokolade, hermetisk kjøtt og en lommekniv.

Soldatene tok seg godt av den. Fra en tom vodkaflaske fikk den kondensert melk iblandet vann. Da den ble trøtt, krøp den sammen og sovnet i kroppsvarmen fra en av soldatene, Piotr - som ble bjørnens nærmeste venn.

Kampbamse

ETTER KRIGEN:Wojtek overlevde krigen og ble plassert i Edinburgh Zoo. Men han mislikte livet bak gjerder og ble litt sky. Han døde i 1963, 22 år gammel. Han var høyt verdsatt og elsket. Her fotografert med sin venn Peter Prendys.
ETTER KRIGEN:Wojtek overlevde krigen og ble plassert i Edinburgh Zoo. Men han mislikte livet bak gjerder og ble litt sky. Han døde i 1963, 22 år gammel. Han var høyt verdsatt og elsket. Her fotografert med sin venn Peter Prendys.

Bjørnen fikk navnet Wojtek og hans fremtid var klar: Han skulle være soldat, i den polske hærens 22. transportkompani. Wojtek var en høyt aktet kamerat fra første stund, rett og slett en av gutta. Soldatene delte maten med ham, lot ham sove i teltene deres.

Wojtek vokste og ble stor og sterk, han likte å lekeslåss med soldatene - gjerne med 3-4 i slengen. Etter sigende lot han dem vinne av og til.

De neste årene ble de polske styrkene flyttet omkring i Midtøsten. Da de fikk beskjeden om overflytting til Europa, måtte man gjøre et lite grep for å få med seg Wojtek: Han ble vervet, fikk rang og nummer i 22. transportkompani.

Da de polske soldatene gikk om bord i troppetransportskipene i Alexandria, stusset de britiske offiserene som hadde overoppsynet med ombordstigningen.

Men da de fikk se Wojteks papirer - og at de var i skjønneste orden - trakk de bare på skuldrene og lot soldatbjørnen tasse om bord sammen med sine kamerater.

Øldrikkende og røykende bjørn

Wojtek hadde falt ganske langt fra stammen, han oppførte seg ikke som en vanlig bjørn. Ifølge soldatkollega Augustyn Karolewski, drakk Wojtek øl som en voksen mann - og unte seg også en sigarett fra tid til annen. På varme dager likte han å slappe av i feltdusjen.

Så kom slaget ved Monte Cassino, som viste at Wojtek var mye mer enn en morsom maskot. Det var som om han skjønte at nå gjaldt det som mest. Han tok på seg de farlige oppdragene med frakting av mat og ammunisjon til medsoldater som var avskåret fra medsoldater og under fiendtlig ild.

Deprimert Zoo-bamse

Etter kampene i Italia ble Wojtek, sammen med 3000 andre polske soldater, overflyttet til leire i Berwickshire, nær grensen til Skottland. Wojtek var nå kjendis og celebritet.

Etter krigen ble Wojtek overført til Edinburgh Zoo, der han ikke likte seg så veldig godt. Selv om gamle kamerater var innom av og til, hoppet over gjerdet til bjørnegården og lekeslåss med ham, mistrivdes han i dyrehagen. Han var jo vant til å være på farten med kameratene sine.

Wojteks mistrivsel var så sterk at han foretrakk å isolere seg innendørs. Han nektet etter hvert å treffe mennesker. 15. november 1963 døde han i Edinburgh Zoo - 22 år gammel.

I tiden etter er bøker og artikler er skrevet om ham, statuer er reist og plaketter oppsatt¿ til minne om en helt spesiell soldat.

Denne saken ble første gang publisert 17/04 2009, og sist oppdatert 05/05 2017.

Les også