MILLIARDRAKETTER=

RAKETTSJEF: Kjell Karlsen fra Hamar. © SEA LAUNCH

Applausen rekker så vidt å legge seg før bæreraketten Zenit-3SL er oppslukt av nattemørket og forsvunnet ut i verdensrommet. Snart har den plassert en satellitt i bane rundt jordkloden som skal sende TV og telefonsignaler tilbake til oss.

6200 tonn og to milliarder kroner

Bak oppskytingen står multinasjonale Sea Launch Company. Selskapet - som har hovedkontor i Long Beach utenfor Los Angeles - plasserer satellitter ut i verdensrommet på oppdrag fra kommersielle aktører.

Sea Launch har en stab på rundt 100 ansatte og er etablert av amerikansk, ukrainsk, russisk og norsk næringsliv i fellesskap. Norske Aker har for øvrig en stor eierandel i firmaet.

Og det er ikke akkurat en liten nyttårsrakett som letter fra bakken og forsvinner til værs når Sea Launch trår til. Bæreraketten veier rundt 6200 tonn når den letter med sin last og koster cirka to milliarder kroner per stykk. Da er prisen for satellitten raketten skal bringe i bane rundt jorden regnet med.

Norsk rakettsjef

Og selvfølgelig er toppsjefen hos Sea Launch Company norsk. Han heter Kjell Karlsen, er 46 år, hedmarking og Hamkamtilhenger. Veien mot stillingen som administrerende direktør i Sea Launch har vært rett som en snor.

MILLIARDRAKETTER=

MOT TYNGDELOVEN: 6200 tonn letter fra den ombygde oljeplattformen. © SEA LAUNCH

MILLIARDRAKETTER=

MILLIARDRAKETTER: 6200 tonn til en verdi av to milliarder kroner på vei mot rommet. © SEA LAUNCH

MILLIARDRAKETTER=

MILLIARDRAKETTER © SEA LAUNCH

MILLIARDRAKETTER=

MILLIARDRAKETTER © SEA LAUNCH

Etter gymnas på Ajer i Hamar og påfølgende militærtjeneste dro unggutten fra Hamar over dammen og utdannet seg til siviløkonom. Siden har 46-åringen i tur og orden jobbet for Kværner (nå Aker) og for DnB både i Oslo og i New York.

I juli i 2008 inntok han - etter drøyt ni år i firmaet - sjefsstolen hos Sea Launch Company.

- I år skyter vi opp tre raketter - deriblant i Kasakhstan - mot fem i fjor, forteller han.

Konsernsjef Kjell Karlsen er etablert med amerikansk kone og barn i California, men både foreldrene og en bit av hjertet hans holder fremdeles til på Hamar. Takket være en del møter i Aker-systemet er Karlsen i Norge ett par ganger i året og passer da på å besøke hjembyen når det er mulig.

Følger HamKam

Og at lokalpatriotismen ikke har druknet i Stillehavet, røper konsernsjefen i et intervju med lokalavisen Hamar Arbeiderblad. Her forteller han at han fremdeles følger ekstra godt med på mjøsbyens fotballstolthet, HamKam.

- Det var synd vi rykket ned i fjor, sukker lokalpatrioten nemlig. - Jeg hadde håpet på fortsatt spill i eliteserien. For det blir ikke like spennende å følge HamKam i Adeccoligaen.

Mobil rampe

Det hører med til historien at Sea Launch, siden den aller første raketten ble skutt ut i 1999, har plassert 29 raketter i bane rundt jordkloden. Noe som tilsvarer et gjennomsnitt på cirka tre raketter ganger to milliarder kroner i året.

Alle rakettene skytes opp til havs. Fordelen med flytende oppskytingsramper fremfor faste, landbaserte ramper er at man kan flytte oppskytingen til det stedet som gir den beste oppskytingsbanen og dermed spare drivstoffkostnader.

Til oppskyting brukes den tidligere boreplattformen Ocean Odyssey som i perioden 1995-1997 ble bygget om til sin nåværende rolle ved daværende Kværner Rosenberg Verft i Stavanger.

Sender satelitter ut i rommet

I tillegg blir kommandoskipet Sea Launch Commander brukt til å fjernstyre oppskytingen, mens det er bæreraketten Zenit-3SL som fysisk frakter satellittene ut i bane rundt jorden.

Til tross for et så stort apparat har ikke alle oppskytingene gått helt smertefritt for seg. I 2007 for eksempel eksploderte bæreraketten bare ett minutt etter at den tok av fra plattformen og styrtet i havet sammen med den nederlandske kommunikasjonssatellitten den skulle utplassere.

Ingen kom til skade under ulykken fordi alle personer på utskytingsrampen av sikkerhetsgrunner blir evakuert før hver oppskyting. Men statistikken til Sea Launch taler til selskapets fordel. Sist gang en oppskyting gikk galt var i 2000.

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!