Kloakk - til VM 1009 Ingen drittjobb En drittjobb 11-09=

FØLGER MED: Fra kontrollrommet følger driftsoperatør Gard Jacobsen med renseprosessen. © Thor Olav Moen

Kloakk - til VM 1009 Ingen drittjobb En drittjobb 11-09=

Dette er TAU-anlegget

Tønsbergfjordens avløpsutvalg IKS (TAU) er et interkommunalt selskap som eies og drives av kommunene Tønsberg, Nøtterøy, Stokke, Tjøme og Re.

TAU eier og driver følgende installasjoner:

- Selvfallsledninger: 7600 m

- Pumpeledninger: 7900 m

- Utløpsledning: 2X800 m

- 6 stk. pumpestasjoner

- Septikkmottak

- Renseanlegg

- Slambehandlingsanlegg

- Eksternmottak slam

Mottar 14 millioner kubikk pr. år. Dette kommer fra private husholdninger og er avfallsvann fra næringsmiddelindustri - Nortura-slakteriet, TINE-meieriet, egg- og kyllingkjøttprosent Prior og grønnsaksprodusent GRO fabrikker.

Fjerner organisk stoff, 90 prosent fosfor, 20 prosent nitrogen, 95 prosent av bakteriene og mye av tungmetallet. Resten slippes ut i fjorden - 800 meter fra land på 35 meters dyp.

Til prosessen brukes en kombinasjon av kjemikalier og bakterier som dyrkes fram og binder småpartikler til større som felles ut og faller til bunns i de store utskillingsbassengene. I løpet av et år produseres 15 000 tonn slam.

Vi var innstilt på å møte lukta idet vi gikk ut av bilen, men den møter oss ikke engang i resepsjonen hvor driftsleder Arne Fønhus og daglig leder Jørgen Fidjeland tar imot.

Vi påpeker fraværet av sjenerende lukt og får vite at det nok skal bli verre etter hvert.

Kloakk fra 55 000 mennesker

Kloakk fra 55 000 innbyggere i Tønsberg og de omkringliggende kommunene Nøtterøy, Tjøme, Stokke og Re havner på anlegget på Vallø - i sjøkanten snaue mila utenfor Tønsberg sentrum. En drøy kilometer fra den populære Ringshaugstranda.

I tillegg kommer avfallsvann fra næringsmiddelindustri. Vannet, 30-35 millioner liter i døgnet, skal renses før det slippes ut i sjøen med atskillig mindre tungmetaller, bakterier og fast organisk stoff enn da det ankom via store rør og pumpestasjoner. Grått slam blir igjen.

11 personer jobber på anlegget, åtte av disse i produksjonen. De har bakgrunn som håndverkere av ulike slag og har i tillegg operatørkurs.

- Er ikke dette en skikkelig drittjobb?

Karene vi møter avviser dette på det sterkeste. De trives med jobben og forteller om godt arbeidsmiljø. I deler av anlegget lukter det, men faktisk ikke så ille. Gutta sier de er vant til det.

Gard Jacobsen er driftsoperatør og ansvarlig for prøvetaking. Han forteller engasjert om rutinene for prøvetaking ved inntak og rett før utslipp. Slik ser man effekten av renseprosessen hvor jernklorid og bakterier renser kloakk.

- På denne årstiden er det ofte mye overvann. Det som kommer inn, er derfor forholdsvis lite misfarget. Men det er ikke fargen vi renser vekk, påpeker han.

Reidar Skrautvol har jobbet på TAU et halvt års tid. Når Vi Menn kommer på besøk, er han opptatt med å rense et basseng og ei pumpe ved hjelp av slanger. Vannet som flyter rundt er ikke helt farge- og luktløst.

- Jeg trives godt her, sier Skrautvol mellom de tunge takene med brunt vann.

Kloakk - til VM 1009 Ingen drittjobb En drittjobb 11-09=

HÅNDVASK: Det blir mye håndvask på gutta på renseanlegget. © Thor Olav Moen

Overvåker kloakken

Jobben består i å overvåke renseprosessen. Dette gjøres via PC-skjermer og ved god gammeldags tilstedeværelse i anlegget, som består av en rekke tanker og bassenger med kloakkvann i prosess.

Vann/kloakk kommer til et innløp med rister. Her fjernes "fast flytestoff". Avføring er som oftest knust og blandet i vannet i pumpeanleggene på veien. På de tre ristene havner filler, papir, grønnsakskall, tamponger, kondomer - og så videre.

Herfra går ferden til sand- og fettfang, hvor sand og fett fjernes ved å blåse inn luft. Sanden faller ned, fettet flyter opp. Begge deler fjernes og kjøres på fyllplass. Neste steg er flokkulering, hvor kjemikalier og dyrkete bakterier tilsettes og blandes inn for å besørge at partiklene blir store nok til å synke i neste trinn; sedimenteringsbassengene. Dette er en kontinuerlig prosess, vannet er i anlegget fire timer før det slippes ut ferdig renset.

Jordforbedring er sluttproduktet

Bunnfallet i bassengene hentes med en lineskraper i bunnen av bassengene og sendes videre til en fortykker før kalk tilsettes og jordforbedringsproduktet pakkes i sekker på to tonn. Disse leveres til landbruket.

Jobben til karene er enkelt sagt å sørge for at denne prosessen går uhindret. Det innebærer å plukke vekk fast stoff, fjerne sand og fett, fikse tette pumper og slanger og ta prøver for å se om renseprosessen er tilfredsstillende.

Lite sykdom i bransjen

Det er strenge krav til arbeidsmiljø og hygiene ved renseanlegget. Vernekrav tilsier bruk av masker, drakter og hansker til en del arbeidsoppgaver. Dykkerdraktene som henger ved fettfangeren, brukes hvis noen må ut i bassenget og løse problemer.

- Det skjer heldigvis sjelden, sier driftsleder Arne Fønhus.

- Alle er hos lege en gang i året og får jevnlige vaksiner mot hepatitt og stivkrampe. Vi har tilsyn med driften med faste mellomrom. Det er svært lavt sykefravær her, påpeker daglig leder Jørgen Fidjeland.

- Vi vasker oss på hendene veldig ofte. Jeg tror vi vasker hendene oftere enn sykepleiere, sier Gard Jacobsen.

Gutta på TAU mener en grundig håndvask er tilskrekkelig når de skal spise lunsj.

- Kanskje blir vi immune, men faktum er at det er lite sykdom i kloakkbransjen, sier Jacobsen.

Kloakk - til VM 1009 Ingen drittjobb En drittjobb 11-09=

FRISTER LITE:Tørrdrakter henger klare hvis det blir behov for å hoppe i bassenget og løse problemer. © Thor Olav Moen

Kloakk - til VM 1009 Ingen drittjobb En drittjobb 11-09=

PRØVETAKING:Driftsoperatør Gard Jacobsen tar prøver av vannet. I bassenget ¿ før utslipp, og ved inntaket. © Thor Olav Moen

Kloakk - til VM 1009 Ingen drittjobb En drittjobb 11-09=

SLAMSKRUE: Slammet er fortykket og kommer via en skrue til kalktilsetting før det er leveringsklart. © Thor Olav Moen

Tallenes tale

Hvert år kommer 14 millioner kubikkmeter til renseanlegget. Det tilsvarer 30-35 millioner liter forurenset vann i døgnet, om lag 30 000 liter i minutter.

Rundt 30 prosent av det organiske materialet fjernes. Ca. 90 prosent av fosforet og 20 prosent av nitrogenet fjernes sammen med tungmetaller. For å få til dette brukes en kombinasjon av kjemikalier og bakterier. Det tunge faller til bunns i de store utskillingsbassengene. I løpet av et år produseres 15 000 tonn slam. Dette tilsvarer to lastebiler med 25 tonn daglig. Slammet tilsettes kalk og ser nærmest ut som jord, og er svært ettertraktet av bønder - som får dette tilkjørt kostnadsfritt.

Renere, men ikke rent

- Selv om vi fjerner 95 prosent av bakteriene, kan ikke vannet slippes ut på badestranda. Vårt utslipp er langt ut, 800 meter fra land, på 35 meters dyp, og strømmen er gunstig - fra land. Fjorden er ikke trang, så det er ingen fare. Fra tid til annen ser vi folk som fisker over utslippet. Det er klart det er næringsstoffer i det vi slipper ut og det brukes av bakterier og fisk i fjorden, sier Fidjeland.

I Ytre Oslofjord er det vann nok til at utslipp fra renseanleggene bokstavelig talt utvannes og uskadeliggjøres. Lenger inn i fjorden er kravene strengere og det brukes biologiske renseprosesser som fjerner mer.

Strengere krav er på trappene også i ytre deler av fjorden. Et prøveanlegg er under testing ved TAU. Dette har tre bioreaktorer og fjerner nitrat og ammoniakk uten kjemikalier.

Kloakk - til VM 1009 Ingen drittjobb En drittjobb 11-09=

JORDFOREDRING: SLuttproduktet ser ut som jord - og kjøres ut på jordene. © Thor Olav Moen

Kloakk - til VM 1009 Ingen drittjobb En drittjobb 11-09=

JORDFORBEDRING: Slik ser leveringsklart slam ut. Leveres i to tonns forpakninger. © Thor Olav Moen

Jordforbedring

Slammet fra TAU og andre renseanlegg tilsettes kalk og ser med 30-35 prosent tørrstoff nærmest ut som jord. Produktet brukes som jordforbedring i landbruket.

Det er strenge restriksjoner på bruk av dette på grunn av innhold av bakterier og tungmetaller - og luktproblemer. Blant annet skal det pløyes ned innen 24 timer fra spredning, og det kan ikke dyrkes grønnsaker på arealene de første tre årene etter at slam er blandet inn i jorda. Det skal gå ti år mellom hver gang de samme arealene tilføres slam fra renseanlegg.

Med andre ord: Det er ikke vanlig blomsterjord TAU og andre renseanlegg har som sluttprodukt.

- Norge er et foregangsland når det gjelder bruk av slam. For bøndene er det mye å tjene på å bruke dette, sier daglig leder Jørgen Fidjeland ved TAU.

Det er først og fremst for å øke jordsmonnet på jordene og få kalken "på kjøpet" bøndene vil ha dette. De siste årene er det også blitt noe snakk om en gjødslende effekt av slammet. Fosfor og nitrogen er viktige bestanddeler i gjødsel, men har vært ansett for å være vanskelig tilgjengelig i slammet.

Kloakk - til VM 1009 Ingen drittjobb En drittjobb 11-09=

STORE PUMPER: Den siste pumpestasjonen før renseanlegget har fire store pumper. Legg merke til driftslederen i bakgrunnen ¿ tre etasjer over grunnivå i pumpestasjonen. © Thor Olav Moen

Les hele saken
Les alt om:

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!