15 år og drapsmann

På ungdomssenteret er det like rolig som i et bedehus. Gutten som møter meg i et kursrom, kunne gjerne vært en korgutt. Sier ikke mer enn han er nødt, men det han ytrer er gjennomtenkt.

Men "Terje", som akkurat er fylt 17 og kan kalle seg pappa, har en fortid som minner meg på Elvis Presleys udødelige "In The Ghetto". Ikke fordi han ble født fattig, men han var utvilsomt "en sint, ung mann som raste rundt i gatene om nettene". Og akkurat som i sangen, endte det med at hans mor gråt.

Hele kroppsspråket røper at han finner det tungt å snakke om den skjebnesvangre vinternatta i 2007. Natta livet hans fikk en råtten start. Men han har sagt ja til intervjuet, og "Terje" er en gutt som ikke bryter avtaler.

- Jeg er blitt mye roligere etter hendelsen. Den ble en tankevekker. Og hjemmebrent står ikke lenger på menyen. Skulle så gjerne hatt det ugjort.

"Terje" vokste opp på et tettsted sammen med mor, bror og en stefar. Han husker med glede innebandy, motocross og kampsporten jiu jitsu. Men skjærer triste grimaser når han nevner kranglingen og slåssingen med stefaren. Han ble en utagerende gutt med et innestengt raseri.

- Fra jeg var 13-14 ble det en del festing, og ofte havnet jeg i slåsskamp. Spriten gjorde mye rart med hodet mitt.

Den siste helgen i frihet startet med et dataparty i nærmeste by. Midt i blinken for en liten datanerd. Men i vennekretsen dukket det også opp hjemmebrent. På lørdagen, i en tilstand han kaller "ganske full", var han på vei hjem fra festen. I bygatene la han merke til noen gutter som hoiet og sang. Han gikk bort til den ene og leverte en solid springskalle. Slåsskamp var uunngåelig.

- Jeg husker ikke så mye av det. Men en kamerat og jeg ble kjørt tilbake til festen. Utpå natta gikk jeg på nytt hjemover. Alene. Fem kilometer til fots.

Fornøyd med dommen

Rundt tre om natta kunne "Terje", hvis ikke blikket hadde vært sløret, ha sett hjemmet sitt. Trasket noen skritt videre og opphørt å være en fare for seg selv og andre. Men skjebnen var i det lunefulle hjørnet. En bil med en eldre mann stoppet ved ham. "Terje" pleide å haike. Antagelig hadde han tommelen ute nå også. Hundre meter fra senga si.

- Jeg vet ikke helt hvorfor jeg kokte av sinne. Heller ikke hvorfor det ble håndgemeng mellom oss. Jeg hadde for vane å glemme ting når jeg drakk sprit. Men jeg husker slåssingen. At mannen datt i bakken, og at jeg satte meg oppå magen hans og fortsatte å slå. Men jeg tenkte neppe på konsekvensene. Alt kokte, alt var grøtete. Jeg tok bilen hans og spant av gårde.

Men "Terje" kom ikke langt. I en høyresving, i altfor stor fart, havnet hjulene i løssnø og bilen bråstoppet i et uthus. "Terje" krabbet ut og løp til en kompis. Han ble skremt av bikkja til kompisen og gikk ut igjen. Der sto politiet og ventet på ham. Det sa klikk.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

- Jeg husker at håndjernene ble satt på, og at de sjekket skoavtrykkene mine. Et vitne i bil hadde sett slåssingen og ringt politiet. Jeg fikk tre døgn på glattcelle. Tre døgn i tåke. Siden ble det en uke i varetekt.

Han beskriver siktelsen som et sjokk. Verden var plutselig uvirkelig. Han var ansvarlig for et annet menneskes død. Lagmannsretten havnet på "grov vold med døden til følge". Dømt til fem års fengsel. Men bare ett av årene ble gjort ubetinget. I dag har han, og vil fortsette å ha, tett oppfølging med klare vilkår.

"Terje" er fornøyd med straffen. Mener også uten å blunke at han fortjente en straff.

- Før var jeg ikke akkurat veldig opptatt av skolearbeid, og tok ting som de kom. Nå får jeg jobbtrening og motivasjon til skolegang. Håper på en fremtidig jobb innen data. Jeg har fått en ny sjanse.

Han har, sammen med mamma, flyttet til nye trakter. Noen gamle kompiser er der fortsatt, andre snakker ikke med ham mer. Men ingen knytter ham til en vond fortid. Den unge mannen virker ikke sint lenger.

Denne saken ble første gang publisert 05/03 2009, og sist oppdatert 05/05 2017.