Bergenspolitiet=

TRAVEL: Innsatsleder Atle Raa får ustanselig inn meldinger om bråk Det er hans jobb å styre alle operasjoner. © Ole G. Olsen

Hylene hakker politisirenen opp i smånoter og slenger dem mot frontruta.

Midt i kvartalet står en kar i bar overkropp og vingler med hysteriske fakter. Håret er bleket og kroppen blodig. Den røde faretruende fargen renner fra et digert kjøttsår i bakhodet.

Men den skadde vil ikke ha hjelp. Han vakler over gata for å komme seg opp i leiligheten sin igjen. Blir forbannet da de uniformerte fra politiets kommandobil vil beskytte og bistå.

Da drar vi kjensel på ham. Den eksentriske homsen som i timevis har fjollet seg gjennom sentrum i fjær og pels. En harmløs, men innpåsliten figur. Hvem har forsøkt å skalpere ham?

Beordringsspøkelse

Noen timer tidligere, på politihuset i Bergen: Ordensavdelingens divisjon 2A forbereder nattas strategi. Sentrum i natt vil bli en maurtue der enkelte kommer til å fargelegge den nyfalne snøen med sitt eget eller andres blod.

- Vi prøver å utplassere folk i gule vester langs lysløypa - der veldig mye av volden skjer - for å forebygge. Men er det mye action andre steder, mister vi oversikten, og da blir det å gå fra blodpøl til blodpøl. Det er mye helgefyll i Bergen. Men 50 prosent av bråket stammer fra folk fra øyene omkring, forteller divisjonsleder Atle Raa (51), som også er nattas innsatsleder. Det betyr at han er politidistriktets leder på taktisk nivå.

I tre tiår har han sneiet innom alle spenningsmettede avdelinger fordelt på flere store byer: etterretning, vold og vinning, utrykningsenheten, uropatruljen. De neste ti timene skal han sørge for tryggheten til flest mulig av Bergens 250 000 innbyggere.

Men politiet generelt i 2008 er ikke bare blitt knyttet til beskyttelse av borgere og kjappe oppklaringer av alvorlige saker. Den dårlig skjulte lønnskampen har skapt bølger. Å si at politifolk i vår tidligere hovedstad ikke nevner "mer ressurser" og "bedre arbeidsforhold" med ett eneste ord, er som å si at byen ikke er fotballinteressert.

- Det er ikke lønnskamp som har preget Bergenspolitiet, men beordring ut i helgene. Beordringsspøkelset henger tungt over avdelingene, og bare i natt er ni stykker beordret. Selv noen av gutta fra etterretningen skal kjøre patrulje. Personlig setter jeg pris på litt fri til å dyrke hytteliv og fiske. Jeg har ifølge forskning forkortet livet mitt med døgnkontinuerlig jobbing siden 70-tallet. Nå tar jeg meg inn igjen og har ikke frivillig jobbet overtid på mange år, sier Raa.

Balletak

Nok lønnspolitikk. Nå skal politiets egentlige hverdag avdekkes. Og om den ikke er godt betalt, er den aldri kjedelig i en storby. De første øltønnene er allerede gått tomme idet jeg kjører ut med to betjenter og en politistudent.

Patruljen vi overtok "maja" fra, avrundet vakta med en bevæpnet utrykning til et psykiatrisk tilfelle som ville ta sitt eget liv, narkobesittelse på storsenteret og en butikktyv i Lierkroken som truet vedkommende som stoppet ham.

Bergenspolitiet=

FOLKSOMT: Fra midnatt fylles gatene med feststemte. Kommandoduoen lukter masse bråk - og får rett. © Ole G. Olsen

Bergenspolitiet=

I ARRESTEN: Eiendelene til den krakilske og dopete damen loggføres. © Ole G. Olsen

Psykiatri lukter det også av den unge jenta som står og svaier foran oss på trappa til et skjenkested. Åpenbart beruset, muligens også på ting man ikke drikker, har hun gått rundt og tatt balletak på gutta. Dørvaktene også. Hun er fjern, flirete og usammenhengende. Vi kjører henne på legevakta for en fysisk sjekk, og hun kvitterer for undersøkelsen med et grep som legen kommer til å huske et par dager. Ouch! Jenta blir tilbudt glattcelle, og kaster buksa.

Full gass opp til Løvstakktunnelen. En beruset person sjangler hasardiøst gjennom den trafikkerte tunnelen. Han må stoppes før det blir bruk for mørk bil med kors på taket. Midt inne i "grotta" får vi bråstoppet hans idiotiske nattevandring. Det er ikke første gang unggutten blir notert.

Vår nabopatrulje blir bedt om å bistå Victor (Hundepatruljen) på brygga. En kar er pågrepet med fattige to gram hasj, men er nervøs i bilen. "La meg gå. Bruk ressursene på annet." Verdt en rutinesjekk. Den pågrepne bruker lang tid på å kle av seg, et typisk tegn på at han skjuler noe. Og ganske riktig: En plate med 50 gram hasj dukker opp.

Pokker, mumler politibetjenten. Han var på vei hjem til puta. Det første funnet ville bare gitt et forelegg og dimittering. Nå er det full anmeldelse og rapport.

Ved midnatt bytter jeg til kommandobilen. Sjåfør er førstebetjent Ole Bjørn Sveen (38), også han veteran i lovens tjeneste. Innsatsleder Atle Raa, som skal styre aksjoner og operasjoner som krever koordinert ledelse, har spredt flokken sin utover lysløypa.

- Vi må satse stort på å forebygge med mange biler og mye folk. Det ulmer i hele sentrum. For få drosjer og busser tilgjengelig gjør at store flokker blir igjen, kjøper seg nattmat - og før eller siden sier det pang! poengterer Raa.

Overbetjenten har ikke påberopt seg å være synsk. Men han skal få helt rett.

Hjelpeløst offer

På med blålys mot utestedet Calibar. En brande av en kar har gått berserk og slår rundt seg. Han har også bitt en dørvakt stygt i låret. Kommandoduoen baner seg vei og legger mannen pent i håndjern. Men de får hjelp av en annen patrulje til å skyve bråkmakeren inn i "maja". Han har 1,8 i promille og er ikke særlig feststemt. Bakrusen vil bli tyngre enn kroppsvekta.

Minuttet senere våkner krigslyst hos en annen kjempe på Rubinen i Rosenkrantzgata. Han truer dørvaktene med vold, og skjeller ut alle som kommer i hans vei. Leger, sykepleiere - og operasjonsleder i arresten. Full trønder i Bergen. Uff.

Slåsskamper eksploderer flere steder i sentrum. På Radisson, tretti meter fra der vi står oppstilt med kommandobilen, flipper nok en kar ut, og han blir tauet myndig bort. Rundt hjørnet for hotellet blir en yngre mann sparket i ansiktet av en utlending. Da vi kommer bort til den horisontale skikkelsen, virker han stein dau. Det tar lang tid før han kommer til seg selv.

Bevæpning

Og klokka er bare to på natta. Men akkurat da meldes det om ran av Shell-stasjonen på Nesttun. Utrykningen skjer med tjenestepistolene klare. Den stakkars enslige kassadama er blitt truet med en pistollignende gjenstand. Signalement på raneren: Skallet kar i 20-årene. Han har rasket med seg hver eneste seddel og mynt.

Vi bestemmer oss for å sirkle rundt i byen, jager vekk noen piratdrosjer, kjører sakte forbi Nygårdsparken. Der inne blant vakre busker og trær har det dukket opp et nytt problem; afrikanere som selger narkotika til unger. Ingen aktivitet nå. Men rundt et dunkelt opplyst kvartal har en liten tropp med Nigeria-horer begynt sin pågående salgstaktikk. De bryr seg lite om politibiler. Business as usual.

Et kvarter senere begynner dramatikken for en ung kvinne som går stupfull ut av Feliz. Idet hun begynner sin ustøe gange oppover mot Sandviken, får hun følge av to afrikanere. De tvinger seg med inn i leiligheten hennes, begynner å beføle henne. Men heldigvis har romvenninnen ennå ikke lagt seg. Hun har sett opptrinnet fra vinduet sitt og ringer politiet. Patruljen er lynkjapt på plass. Afrikanerne har flyktet. Tilfeldigheter stanset voldtekten fra å bli fullbyrdet.

Bergenspolitiet=

Bevis: Betjenten har saumfart Nøstegaten. Her viser hun frem deler av den knuste ølflaska det ble stukket med. © Ole G. Olsen

Ønsket kos, nær drept

En annen patrulje må pile til Øvregaten. En drosjesjåfør er i trøbbel med et sigent par som synes regningen er 30 kroner for høy. De har tatt bilnøklene, og bilen står midt i veien.

- Fylla, fylla, fylla, freser den kvinnelige politibetjenten.

Tilbake på torget virker kommandobilen og dens herrer som magneter for tullebukker med munndiaré. En høyreist jypling, som sier han er blakk og akterutseilt, lurer på om han får overnatte i kasjotten hvis han kliner til Raa. Innsatslederen, genetisk utvalgt som politimann gjennom sin farfar og far, er like rolig som de sju fjell som omkranser oss.

- Da må du møte i retten. Skjønner?

Fyren tusler skamfull og dukknakket bort til en endeløs drosjekø. Da kommer alarmen: Knivstikking i Nøstegaten!

Den vestre bydelen med sitt kaianlegg virker mørk og dyster. Vi setter lyset på en blødende og hylende skikkelse midt i Nøstegaten. Skal byens drapsstatistikk, som forteller om ett drap før hver jul, også bli komplett? Klokken er 03.45.

Kaos og hysteri. Offeret vil opp i kåken sin igjen. Raa og Sveen følger ham opp i annen etasje. I leiligheten under er det så mange suspekte gjøremål i totalt mørke at bare fanden sjøl ville følt seg velkommen. Oppe hos homseoriginalen er det bare garderobeskapene som bærer preg av orden.

Hva har skjedd? "Tony", som den skadde kalles, har tatt med seg en fremmed hjem fra byen. "Tony" ville ha dop og sex. Men den fremmede hadde ikke likt hans håndfaste tukling under beltestedet, hadde knust en ølflaske og stukket ham i bakhodet. Små hårstrå fra hovedpulsåren i halsen.

Utenfor står gjerningsmannen i mørk dress med en oppkuttet og blodig høyrehånd. Også han legges inn i en ambulanse. Han er taletrengt. Atle Raa stopper ham, leser opp rettighetene hans. Så fortsetter en lang tilståelse. Han virker som en sympatisk bedehusgutt.

Men skinnet bedrar. Han har en lang liste med siktelser for legemsfornærmelser, og er domfelt for det samme. Han har også forulempet en offentlig tjenestemann. Uka i forveien har han bråket med kolleger.

Nøstegaten faller til ro, det er på tide å skrive anmeldelser og rapporter på stasjonen. En voksen kvinne, klinkende edru, skritter rakrygget bort til Atle Raa og ser innsatslederen rett inn i øynene.

- Det er flott at dere er så til stede i sentrum. Ellers ville det gått fryktelig galt i natt.

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!