En råtten jobb
60 000 stolper er sjekket i Østfold i år, ved hjelper av råtehunder.
Spesiahlunder
Hunder kan trenes til å finne mange ting ved hjelp av sine gode luktesans. Dette er en egenskap som mennesket vet å benytte seg av. Til rene luktoppdrag er det vanligst å bruke såkalte "brukshundraser", som tervueren/fårehunder, labradorer, schæfer, spaniels og andre ikke-jakthunder.
Metodikken for trening av spesialhunder er annerledes enn for jakthunder og lavinehunder (skredhunder). I de siste tilfellene brukes hundens evne til å følge spor og vitring i spor og pust til levende mennesker og dyr.
Eksempler på områder hvor hunder brukes for å avdekke farlige, ulovlige eller verdifulle ting som er skjult for det menneskelige øye - og nese:
¿ Narkohunder
¿ Mine-/bombehunder
¿ Likhunder
¿ PCB/miljøgift-hunder (foreløpig på forsøksstadiet)
¿ Trøffelhunder
¿ Kantarellhunder
Hundens luktesans
Konstruksjonen av hundens og menneskets luktesans er ganske lik. Men hunders luktesans er mye, mye bedre.
Lukt brukes blant de ville hundedyrene til å finne bytte og til kommunikasjon (f.eks. markeringer av revir), og er viktig i forplantningen. Luktesansen er livsnødvendig for hundedyrene, og hunders gode luktesans er dessuten framelsket gjennom bevisst avl.
Hos mennesker har luktesansen utviklet seg til å bli mindre viktig, blant annet til fordel for synet, som er bedre hos mennesker enn hunder.
Forskere har beregnet at overflaten på hundens luktslimhinne kan være på 175 cm². Menneskets luktslimhinne har en overflate på 5 cm². Man regner med at det er plass til mellom ti og tjue millioner luktceller hos mennesker, mens hunder har mellom hundre og tre hundre millioner luktceller. Overflaten på hundens luktslimhinne tilsvarer en vanlig konvolutt (C6), mens overflaten på menneskets luktslimhinne tilsvarer ett stort eller to små frimerker!
Forskerne har påvist at lukt og hukommelse henger nøye sammen. Luktcellene strekker seg inn i det limbiske systemet i hjernen - den delen av hjernen som regulerer følelser og minner. Alle har vel opplevd at en bestemt duft har vekket minner om steder, personer, eller hendelser. Slik er det også for hunder. Ved gjentatt trening på de samme duftene vil hundene kjenne dem igjen.
Malanoise-tispa Cleo på tre og et halvt år og hundefører Cato Sletten er en av seks ekvipasjer som sjekker og katalogiserer stolper i Østfold. 10 000 stolper sjekker de to i sesongen. Drøyt hundre stolper om dagen.
Cleo "angriper" stolpen med nesa. Når hun finner råte, krafser hun med forbeina og viser med all tydelighet at stolpen ikke er godkjent. Som belønning får hun gummiballen sin av hundefører Cato.
Stolpe etter stolpe
Slik fortsetter de to, sammen med fem andre ekvipasjer fra Nesodden Dyreklinikk, dag etter dag, stolpe etter stolpe gjennom hele barmarkssesongen. Frost svekker lukta av råte og gjør at råtehundene må ta seg en velfortjent vinterferie.
I tillegg til å finne synlig råte ved stolperøttene avdekker hundene innvendig og usynlig råte, og råte lenger opp i stolpene. Da markerer hundene ved å forsøke å klatre i stolpene!
Mellom fire og seks prosent av stolpene som kontrolleres, er så råtne at de må byttes. Altså rundt 1500 av de 60 000 som sjekkes. Dette indikeres med et hvitt merke på stolpen. I tillegg får alle stolper et nummer og tilstanden deres registreres og plottes inn på datamaskin, inkludert GPS-posisjon.
Forhindre ulykker og utgifter
Det er linjeentreprenøren Nettpartner som på vegne av netteierne har leid inn de spesialtrente hundene. Poenget er å avdekke feil ved stolpene før de brekker og forårsaker strømbrudd eller ulykker. Dermed sparer man penger, til tross for at det brukes om lag 40 millioner i året på stolpekontroll og utbedring bare i Østfold.
- Det er en møysommelig jobb å trene opp en slik hund. Vi bruker jaktinstinktet, trener på gjentagelse og trigger luktinstinktet, sier Cato Sletten.
- Prinsippet er likt uansett hvilken substans eller lukt en hund skal trenes opp til å finne. Om det er bomber eller råte må nitid trening og mangfoldige repetisjoner til. Det hele handler om å prege hunden på en bestemt lukt til man kan stole på at hunden markerer den aktuelle lukten, og bare den.
- Vi begynner med en rekke luktobjekter som er like å se på, en boks har kreosotråte, de andre er trevirke med kreosot uten råte. Hundetreneren må følge oppmerksomt med. Når hunden markerer, altså viser interesse for den riktige boksen, må den belønnes. I tillegg lærer vi inn en markeringsform, og gir hunden en leke som belønning. Så må dette gjenstas til det sitter, forklarer den erfarne hundeinstruktøren.
På jobb har han alltid med seg et kaffeglass med råte, enkelt sagt for å minne hunden på lukta av det den faktisk leter etter.
- Jordsmonnet har mye å si for hvor lenge stolpene holder. Det er eksempler på stolper fra 1927 som er like fine, og stolper fra 1998, som må byttes. Grovt sagt holder stolper på fjell lengst, mens leirjord og matjord er det som knekker stolpene fortest, sier Sletten.
- Lang opplæring
- Vi bruker om lag åtte måneder på å lære opp en hund. Det er enklest å begynne med unge hunder. Men vi har omskolert omplassingshunder med hell, sier Roger Søiland som eier Nesodden Dyreklinikk. Han har sju råtehunder i stallen. Søiland har bakgrunn med trening av bombehunder for Forsvaret og tjeneste i Bosnia.
- I alt vi gjør spiller vi på hundens naturlige atferd, og deres gode luktesans, avlet fram gjennom mange generasjoner. Vi belønner den atferd vi ønsker - i dette tilfellet å finne råte. Forut for selve treningen av en råtehund foretar vi grundige mental- og miljøtester. Dette bruker vi to uker på. Litt over halvparten av hundene kommer ikke videre. De som klarer testene, blir vanligvis utlært, forklarer Søiland.
Denne saken ble første gang publisert 08/12 2008, og sist oppdatert 05/05 2017.