Slottsbesøk i Skottland

Toget ruller forsiktig forbi Loch Ness. Det virker som hensynet til sjøormen Nessies skjønnhetssøvn veier tyngre enn morgenrushet. Om Nessie virkelig er der nede, i det uendelige dypet, vet ingen. Men de fleste skotter liker tanken på at hun bare er litt sjenert, og ellers lever i beste velgående. Ifølge gutten i nabosetet liker skottene også å kle seg i kilt på fotballkamp, og de får gjerne tårer i øynene så snart de hører lyden av en sekkepipe.

- Men vi vil ikke være en del av Storbritannia, sier gutten. Han drømmer om at Skottland skal gjøre slik Norge gjorde for over 100 år siden - løsrive seg.

Jeg titter utover Loch Ness igjen. Vår egen Seljord-orm er ikke like kjent, men likhetstrekkene mellom gamle Norge og det skotske høylandet er mange. Kanskje vil de neste dagene bli som en tidsreise? Tanken streifer meg flyktig, før den blir grundig knust ved reisens mål. For dette har vi ikke i Norge!

Eventyrslott

Dunrobin Castle rager mot himmelen. De hvitkalkede murene bærer stolt på sine vel 800 år av familien Sutherlands historie. Her er slag blitt utkjempet, konger kommet på besøk, og krigsfanger råtnet bort i fangehull. Villkatter og steinmonstre strekker hals ut av den solide muren, og de gylne viserne på klokketårnet viser at klokken så vidt har passert 10.00.

For å få et overblikk over Dunrobin i all dens prakt, må jeg bevege meg ned til hagen. Først da jeg er vel nede, får jeg se hva konger og fyrster så den gang de kom glidende inn mot land i sine lange lystyachter.

Det er et eventyrslott. Komplett med spir, tårn, og brystvern. Slottet som bader i sollyset fremfor meg, kunne stått modell for Disney, og et dagsbesøk burde være nok til å oppfylle mang en småpikes prinsessedrøm.

Les også:

Drømmepalass i Italia

Verdens dyreste hotellrom

Lord Strathnaver

Dunrobin eies fortsatt av familien - eller klanen - Sutherlands overhode. Den 87 år gamle hertuginne Elizabeth Sutherland har imidlertid overlatt driften til sin sønn lord Alistair Strathnaver.

Lorden er relativt sett ikke stort mer enn en yngling med sine 61 år. Han troner nesten to meter over bakken, men er skuffende nok ikke kledd i kilt. Likevel er han en hyggelig mann, som bobler over av entusiasme når vi kommer inn på temaer som historie eller hagearbeid.

Vi går opp en smal marmortrapp hvor staselige portretter av fordums hertuger og hertuginner troner over oss. Et par antilopehoder vitner taust om de gamle hertugenes jaktlykke.

Lorden viser meg inn i storstuen. Den er like stor som tre vanlige, og på veggene henger enorme veggtepper fylt med scener fra gresk og romersk historie.

- Alle møblene i storstuen ble kjøpt på 1800-tallet, men de er fra det 17. århundre, forklarer Alistair. - De har opprinnelig tilhørt franske adelsfamilier. Den første hertugen var tilfeldigvis Englands ambassadør i Frankrike før og under Den franske revolusjonen (1789-1799). Han og hans kone kjøpte opp praktfulle møbler fra sine franske venner. Men da de ble kalt hjem, ble de stoppet på grensen og fratatt alt. Noen tiår senere kjøpte deres sønn de franske møblene du ser her på auksjon. Det ironiske er at det kan være de samme møblene som foreldrene hadde kjøpt noen tiår tidligere.

Alistair smiler fornøyd ved tanken på at slektningene hans måtte betale dobbelt. Men så kan han også fortelle at de hadde fryktelig mange penger. I noen generasjoner eide familien ikke mindre enn fem hjem.

Fransk hage

Lordens store hobby er hagen, og det synes i dobbelt forstand. Det sies at den opprinnelige hagen var modellert etter den franske solkongens hage i Versailles. Men dette ble senere revet til fordel for en såkalt "engelsk hage", hvor alt er ganske enkelt og naturlig. Lord Alistair har senere gjort det nærmest til sitt livsverk å gjenskape og videreutvikle den gamle stilen.

- Da jeg dro på handelsmesse rundt i Europa, pleide jeg å gå til alle de lokale hagene, fant hovedgartneren og snakket i timevis. Deretter, for å være ærlig, stjal jeg alle ideene jeg likte. Den hekken der, for eksempel, med tunnelen som snart er ferdig, fant jeg i Madrid. Jeg tar original design, endrer det og lar det leve.

Dunrobin følger i dag den gamle franske stilen hvor alle slott hadde en prydhage. Dette kostet selvfølgelig både tid og arbeidskraft, i en tid uten maskiner. På Dunrobin alene var det ansatt 24 gartnere som slet ut hver sin spade hvert år. Heldigvis for gartnerne krevde ikke hertugene hage rundt hele slottet. Hertugene og familiene deres hadde også behov for et stort stykke inngjerdet skog. Alistair viser til et område ved siden av prydhagen. Der drømmer han om å anlegge en frukthage, men foreløpig mangler pengene. Slottet er omgjort til en stiftelse, og det går med enorme summer til vedlikehold hvert år, men Alistair forteller at de får en del midler årlig etter som Dunrobin regnes som en del av den skotske nasjonalarven.

Gjenferd går igjen

Det er en velkjent sak at alle slott med respekt for seg selv skal ha minst ett spøkelse. Og vår gode venn lorden skuffer ikke.

- Vi har to, sier Alistair og smiler. Han forteller at for flere århundrer siden, da klanen Sutherland lå i krig med noen av de andre klanene, ble det tatt flere krigsfanger. En av dem var en ung jente.

- Hun var rundt 15-16 år og ble sperret inne i det tårnet der oppe, sier lorden og peker. Det runde tårnet er som tatt ut av et eventyr. Tårnet var for øvrig ikke en del av det opprinnelige fortet, selv om deler av dette er integrert i strukturen og kan ses. Tårnet stammer fra en midtre byggeperiode, og en nærliggende balkong er også av nyere tid.

- Men lorden var ikke fornøyd med å ha jenta som fange. Han syntes nemlig at hun var fryktelig søt og ville helst ha henne som kone. Så en dag tok han mot til seg og fridde, forteller Alistair.

Jenta sa nei, men lorden ga seg ikke. Sent en kveld gikk han til henne på ny, men da var hun borte. Noen meter ned langs veggen fikk han øye på jenta. Hun hadde laget et tau og holdt på å fire seg ned til friheten.

- Da ble han så sint at han løsnet tauet og lot henne falle i døden. Og siden den gang har hun gått igjen, og hver natt lyder jamring i fangetårnet, sier lorden.

Det andre spøkelset er ikke på langt nær like dramatisk, men mystisk er det.

Skottlands beste golfbaner

I Skottland finnes det mange mindre kjente, men fabelaktige golfbaner som du kan utforske.

Spennende gjøremål i Edinburgh

Her er 10 spennende ting du kan gjøre i Edinburgh.

- Vi hører fottrinn i taket, forklarer lorden.

Skrittene som går taktfast over taket i en av stuene, er så livaktige at lorden selv har vært med på å tilkalle politiet, fordi han trodde det var innbrudd. Men etter å ha gjennomsøkt hele slottet og ikke funnet noe, til tross for at "noen" trampet over hodene på dem, måtte de gi opp.

- Vi aner ikke hvem som går igjen der, eller hvorfor. Men noen er det, sier lorden.

Men gjenferd til side. Uansett ferieønske kan det sies at det skotske høylandet har det meste. Den som setter av en uke, besøker Inverness og Nessie før besøket krones med en visitt til Dunrobin, er garantert en spennende og innholdsrik ferie. For den som har prinsessedrømmer eller hagefantasier, vil besøket bli uforglemmelig.

Les også:

Bli en whiskykjenner i Skottland

Kostskoler tjener på Harry Potter

Tilbake til Klikk reise

Denne saken ble første gang publisert 14/12 2008, og sist oppdatert 05/05 2017.