Armada-sak=

SKATTEKART: Journalisten Torbjørn Ødegaard har funnet et kart som viser forlis fra Den spanske armada. Ifølge kartet skal to av skipene være forlist på Vestlandet, i området mellom Bømlo og Øygarden, syd og vest for Bergen. Kartet viser 27 små skipsfigurer som markerer vraksteder som var kjent i samtiden: 6 i Den engelske kanal, 16 i Irland, 3 i Skottland og 2 i Norge. © Yngve Rakke

Armada-sak=

DYKKERVETERAN: Yngve Rakke er en legende i dykkermiljøet. Her viser han en kanonkule fra slaveskipet ¿Charlotte Amalie¿. © Thor Olav Moen

Armada-sak=

HAVET SKJULER: Slik ser mynter som denne fra Runde-funnet, ut etter århundrer under vann. © Thor Olav Moen

Armada-sak=

HAVET SKJULER: Slik ser mynter som denne fra Runde-funnet, ut etter å ha blitt renset.. © Thor Olav Moen

Armada-sak=

Den spanske armada

Grande y Felicisima Armada var den spanske flåten som seilte mot England under kommando av greven av Medina Sedonia i 1588.

Hensikten var å eskortere hertugen av Parmas fryktede spanske "tercios", 30 000 i tallet, fra de spanske nederlandene over den engelske kanal for å invadere England. Den spanske armada besto av 130 skip og hadde etter historien 2650 kanoner.

Armadaen møtte en betydelig mindre engelsk flåte. Armadaen kjempet seg opp Den engelske kanal og ble angrepet av den engelske flåtestyrken, med støtte av nederlandske styrker i slaget ved Gravelines, på grensen mellom Frankrike og De spanske nederlandene (dagens Belgia). Dette ble det største sammenstøtet i den engelskspanske krig (1585-1604).

Den spanske styrken ankret, men ble drevet fra ankerplassen av et angrep med brennere (skip som ble satt i brann for å ødelegge fienden). Dette ødela den spanske invasjonsplanen.

Sterk vind blåste bokstavelig talt den spanske styrken ut i Nordsjøen. Spanjolene forsøkte å komme tilbake til Spania ved å seile rundt Skottland. Dårlig vær ødela 24 av fartøyene, og de overlevende søkte hjelp i Skottland. Av den totale styrken kom under halvparten tilbake til Spania.

Armada-sak=

Vrakdykkeren

Yngve Rakke fra Stavern er nærmest en legende blant norske vrakdykkere. Den tidligere nordsjødykkeren driver med nær sagt all slags dykking, og har vært med på svært mye. Det er vrakdykking, marinarkeologi, historie og skattejakt som ligger hans hjerte aller nærmest. Blant merittene er åtte dykk på "Blücher", flere dykk på Runde, "Charlotte Amalie", og restene av selveste "Bounty" på Pitcairnøyene.

Håpet er å finne gull, sølv og verdigjenstander fra armadaen som la ut i 1588. Skattejakten har pågått i mange år.

Rakke og dokumentarforfatteren Torbjørn Ødegård fra Fredrikstad har drevet historiske undersøkelser og den reneste etterforskning i 420 år gammelt kjølvann. Nå mener de at de er i ferd med å sirkle inn skatten.

Rakke er overbevist om at flere skip fra Den spanske armada gikk ned utenfor norskekysten i 1588. Skattejegerne har definert et aktuelt sted å lete - og håper på snarlig suksess.

Blåst over Nordsjøen

Legenden om Den spanske armada er velkjent. Langs vestkysten av Norge fortelles historier om spanske forlis, knyttet til armadaen. Blant norske vrakdykkere er historien tilbakevendende. Mange drømmer om å finne skatten.

Yngve Rakke og mange med ham tror at noen av skipene i den legendariske armadaen, som i stedet for å invadere England ble tvunget på flukt av engelske sjøstridskrefter, ble tatt av storm og ført øst- og nordover i Nordsjøen.

- Vi tror flere av skipene, som ble blåst ut i Nordsjøen etter det store slaget mellom spanjolene og engelskmennene, ikke kom seg til Skottland. De ble ført mot Orknøyene, Færøyene og til norskekysten i stormen, og møtte sitt endelikt mot vestlandske båer og skjær, sier Rakke.

- Sagnet sier at et av skipene fra armadaen som omsider kom hjem, hadde med seg bacalao, altså klippfisk, fra Bergen, fremholder han.

Setter inn støtet snart

Ødegård supplerer:

- Vi har trålet historiske kilder i det spanske riksarkivet, og riksarkivene i Danmark, England og Nederland. En rekke nasjonalbibliotek er besøkt. Blant annet finner vi interessante opplysninger i bøker fra 1600-tallet, skrevet på latin.

- Vi har også undersøkt ulike sagn om vrak og skatter. Mye kildemateriale fra Spania og andre land snakker om forlis og kobler skip fra armadaen til Norge. En rekke fragmentariske kilder forteller om sjøfolk som døde i Norge eller på vei hjem fra Norge i dette tidsrommet.

Forbipasserende spanjoler som røvet ei ku i Danmark i 1588, beretninger og brev om 300 armada-soldater som kom til Skottland fra Norge, og skip observert på vei nordover forbi Trondheim i 1588, er andre biter i puslespillet som peker mot at armadaskip nådde norskekysten.

En ytterligere indikasjon kan være mynten som ble funnet under vann på Sunnmøre for flere tiår siden. Den er nederlandsk og preget i 1587 - året før armadaen la ut fra nettopp Nederlandene, som var spansk koloni.

Ytterligere bevis er et spansk kart fra 1590 som Ødegård kom over i spanske arkiver. På kartet er det tegnet inn to forlis utenfor Bergen.

- Vi har forsøkt å sette sammen puslespillet, sier han, og antyder at det endelige søket kommer i løpet av høsten i form av en dykkerekspedisjon med Yngve Rakke.

- Blant de mange utfordringene er at man i eldre tider generaliserte når man oppga steder for forlis. "Ved Stavern" kan være så mange steder! Stedsnavn kan være endret gjennom årene og ha hatt andre navn på folkemunne. Det finnes mange røverhistorier, og historier har endret seg når de er blitt gjenfortalt gang på gang og skrevet ned mange år etterpå, føyer Rakke til.

Kan være funnet

De to mener så mange som ti skip fra armadaen kan ha søkt mot havn langs norskekysten i 1588.

- Vi tror at noen led totalt forlis med dødsfall og masse dramatikk. Andre fant rolige landingssteder. Et av disse skipene var "Santiago", et skip jeg mener ble funnet ved Mosterhamn ved Bømlo for en del år siden. Enkelte har en annen oppfatning, sier Ødegård.

- Ut fra historiske kilder vet vi at mannskapet fra skipet solgte det som ble berget etter grunnstøtingen. Dermed må man anta at vraket er tomt og at det ikke er noen skatter igjen, fremholder han.

På nettsidene til Statsarkivet i Bergen skriver Knut Geelmuyden om "Santiago":

"Skipet ble bygd i 1551 med en drektighet på 600 "tonne-ladas". Det vil si at det var et av de største skipene i Armadaen, ¿ 18. september 1588 kom Santiago inn mot Skudeneshavn. De tok om bord norsk los og fortsatte mot Bergen. Men under uvær kom skipet inn mot Mosterhamn, hvor det forliste. Dette må være det sydlige av de to markerte norske forlisene på kartet. Skipperen og noen av soldatene ble senere rapportert sett i Bergen. Skipet er i likhet med Santiago karavell-bygd. Der er funnet noen få gjenstander som knytter skipet både til Nederlandene og Spania. Det er sannsynlig at dette skipet faktisk kan være "Santiago" fra Den spanske armada."

Geelmuyden er skråsikker:

- Det er ingen tvil i mitt sinn om at deler av Den spanske armada har vært her. Det er godt dokumentert at båter fra armadaen nådde norskekysten. Jeg aksepterer påstanden om minst tre forlis langs kysten, og tror et vrak er funnet. Kartet fra 1590 viser et til, og plasseringen kan stemme med det tradisjonen forteller om et forlis ved Sotra. Det siste kan stemme med brevet som forteller om flere skip for nordgående forbi Trondheim, sier historikeren som nå er avdelingsleder ved Byarkivet i Bergen.

Hva kan man forvente å finne, forutsatt at man finner restene av armadaen?

- Vi vet lite om hva som var om bord. Spanjolene regnet med at de skulle overta England. Det er derfor å regne med at de spanske adelsmennene hadde med seg tjenere, sitt private servise, gull, og andre verdigjenstander. Men dette var likevel ikke "skatteskip", som Ostindiafarerne som var lastet med mynter for å kjøpe porselen i Østen. Utenfor kysten av Irland er det funnet mange godbiter om bord i vrak av den typen vi snakker om her, så vi er spente, sier Ødegård.

Armada-sak=

SKATTEJAKT: Yngve Rakke klar til å finne nye skjulte skatter i havets dyp. Foto: Svenn Dvergastein © Yngve Rakke

Armada-sak=

RUNDEGULL: Det kan finnes mange slike skatter langs norskekysten! © Thor Olav Moen

- Mange flere Runde-skatter

- Jeg er ikke i tvil om at det skjuler seg et enormt antall skatter langs norskekysten. Mange kanskje større enn Runde-funnet, sier Yngve Rakke.

Rakke mener muligheten er til stede for at dykkere igjen kan treffe jackpot, slik tre dykkere gjorde i 1972 ved funnet av det nederlandske skipet "Akerendam", som forliste ved Runde i 1725. Dette er fortsatt Norgeshistoriens største undervannsskatt.

Av to tonn mynter om bord ble 700 kilo sølvmynt og 25 kilo gullmynt tatt opp.

- I tidligere tider hadde man ikke bankkort og sjekkhefter, men hadde med verdiene i båtene. Når de sank, sank gull og verdigjenstander med dem.

Rakke har håndfaste bevis for at det finnes mye på havets bunn: I hans museum i Stavern står de selvplukkede skattene nærmest i kø; mynter fra Runde-funnet, elfenben og kanonkuler fra det danske slaveskipet "Charlotte Amalie", som siden 1695 har hvilt på havets bunn utenfor Sørlandet, bestikk fra Blücher, og mye, mye mer.

Yngve Rakke mener skatter, i form av unike historiske gjenstander og verdier for hundetalls millioner, ligger på dykkedyp. I tillegg til at mange områder er uutforsket, kan dykkere uten spesiell kompetanse i å lete etter vrak og vrakrester ha svømt rett forbi.

- Havet skjuler og dekker til vrak. Gjenstander dekkes av vegetasjon. Metallgjenstander utsettes for ioneoverføring og ser ikke ut som kanonkuler, gullmynter eller skaffetøy etter år på havbunnen, sier Rakke. Myntene ser ut som småstein, kanonkulene som større steiner. Men under belegget fra havets sene nitide elektrolyse finnes gull eller annet metall.

- Det kan finnes spennende vrak og skatter nær sagt overalt langs kysten vår. Jeg tror det i de fleste kystkommuner i Norge skjuler seg ting under overflaten som er mer spennende enn Rundeskatten, sier Rakke.

Armada-sak=

HAVET SKJULER: Skatter venter på norske dykkere... © Yngve Rakke

Les hele saken
Les alt om:

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!