Dobbeltdrap=

SÅR: Larsens venstre arm er preget av selvskading når livet har gått på trynet. © Ole G. Olsen

Dobbeltdrap=

PREGET: Alt jeg har gjort plager meg hele døgnet, sier dobbeltdrapsmannen. © Ole G. Olsen

Dobbeltdrapsmenn

De siste 50 år er det 11 norske saker der dømte drapsmenn begår den samme ugjerning igjen: Drap. Rus er den nesten allmenne fellesnevner.

De siste 50 år er det 11 norske saker der dømte drapsmenn begår den samme ugjerning igjen: Drap. Rus er den nesten allmenne fellesnevner.

Samlivet opplevdes som en kasse granater uten sikkerhetssplinter. Eksplosjonene har vært mange, hyppige og opprivende i lang tid. Harde slag, daglige drapstrusler, vifting med kniver, gjensidige beskyldninger om utroskap. Bare en felles og uslitelig kjærlighet: alkohol.

Fyll og frustrasjon

De siste dagene har vært tåkete for Tor-Erik. Fyllekule i Trondheim, jagd hjem til Lofoten av konas meldinger om selvmordstrusler og voldtekt. Forsoning og mye hjemmebrent følger. Helgen stinker tragedie.

Mer rus og flere små eksplosjoner følger. Så blinker det i knivstål. Senete hender klemmer til rundt en hals. Puls som synker og blir borte. Panikk.

Mandag kveld vakler Tor-Erik opp til husverten. Oppstaket, oppfarende, fjern.

- Kjerringa er stein dau, roper han.

- Få hit politi og ambulanse.

Så går han tilbake til leiligheten og segner bevisstløs om. På soverommet ligger kona død. Det er mai 2001 og Tor-Erik har drept igjen.

Et helvetes liv

Besøksrommet på Ila fengsel omslutter den hengslete mannen på 43 kledt i svart. En forvaringsdom henger tungt over ham. Han kan holdes innesperret resten av livet.

- Dommen er basert på høy risiko for gjentagelse av det jeg er dømt for. To drap. Særlig hvis jeg er ruspåvirket. Noen mener jeg kan drepe igjen med en gang jeg kommer utenfor fengselsporten, sukker nordlendingen.

I likhet med mange andre kriminelle av "verste sort" Vi Menns krimreporter har møtt bak murene, er det lett å få øye på Tor-Eriks gode sider. Han har et hode som kunne vært brukt til noe bedre enn å skaffe neste spritflaske. Han er veltalende, reflektert, og har tidvis glimt i øyet.

Aldri mer alkohol?

Men, alkohol og Tor-Erik går ikke i hop. Han er en av få som får black-out hver gang han drikker. To ganger har han mistet styringen totalt og forvandlet fyllebule til åsted.

- Jeg kan ikke drikke. Jeg er psykisk avhengig av alkohol. Det styrer meg totalt. Livet mitt er ødelagt, poengterer han, og fortsetter med å konstatere at det meste har gått galt siden han ble født.

Angst og manglende selvtillit. En "jævli" stefar, mobbing. Fra tolvårsalderen gikk det utforbakke: Alkohol, avvikende adferd. Innbrudd, arrestasjoner. Alkohol ga ro, ikke noe annet. Som 20-åring omtalt som kronisk alkoholiker. Psykoser og innleggelser fulgte.

"Må være meg"

I 1989 kommer et vendepunkt. Tor-Erik og en kompis hadde kjent en voksen homofil en stund. Han lokket med drikkevarer. Da gutta sovnet forgrep han seg på dem. Misbruket fortsetter til tross ofr at gutta i våkne/nær edru øyeblikk banker opp karen.

En dag stormer politiet leiligheten. Tor-Erik våkner og gjør seg klar til å gå på polet. I stedet ble han servert en drapssiktelse. Overnattingsgjesten er funnet knivstukket til døde.

Tor-Erik husker ikke noe. Men han kommer til at det må være han som har gjort det. Det tror han enda. Detaljene gjør vondt å gjenkalle. Husker rødsprit.

Ut igjen, på`n igjen

Tor-Erik sonet fem og et halvt av dommen på åtte år. Slapp ut i 1995. Redd, tørst. Hjemme i Mo i Rana måtte han ligge ute noen netter. Nye runder med sprit. Mange måneder. Tvangsinnlagt på avrusning. På kliniken møtte han "Berit". Kjærlighet ved første blikk og bryllup samme år, 1997. Bra når edru, et inferno av rabalder i rus - som stadig oftere dominerte.

- Hun var det beste som har skjedd meg. Og det verste, oppsummerer hennes drapsmann.

Han føler et behov for å nyansere bildet som er tegnet etter drapet: Han er beskyldt for mishandling, voldtekt, drapstrusler. Han forteller at hun mange ganger prøvde å ta livet av ham med kniver og sakser. Han mener ting kunne vært annerledes hvis politiet og andre hadde håndtert situasjonen annerledes.

I mai 2001 legges Tor-Erik inn. Tre uker etter er han i Trondheim. På fylla. "Berit" ringer. Han huevder hun sa hun var voldtatt og truet med selvmord hvis han ikke kom hjem. Han dro hjem. Et langt liv med høyt rusmisbruk har satt spor. Emosjonelt ustabil er sammenfatningen. Gjenforeningen feires med store mengder alkohol. Døden holdt seg edru, og åpnet døra.

Mandag ettermiddag finner Tor-Erik "Berit" død. Han manner seg opp. Husker ikke.

- Jeg er dømt for to forsettelige drap. Noe som betyr at du vet hva du gjør. Det er for jævli å tenke på, sier han.

Forvaring forvirrer

Dommen lød på femten års forvaring med ni års minimumstid. Minstetiden er oppfylt i 2010. Tor-Erik vet hva han er dømt for, og forholder seg til det. Han vet sjansen for å slippe ut med to drapsdommer er mikroskopisk. Han vet mange mener han ikke fortjener å få kjenne friheten igjen. Forvaring klarer han lkevel ikke å akseptere. Den redde gutten har fortsatt angst.

LES OGSÅ:

Gratis sex på online horehus

Vi Menn Piken Janni liker begge kjønn

De 10 mest populære Vi Menn Pikene i 2010

De 10 mest populære Vi Menn Pikene i 2009

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!