Politivåpen

Den lange versjonen av Heckler & Koch 3000 med lykt gjør hverdagen til Tom Henriksen, sjefen for Utrykningsenheten, og hans kolleger tryggere. © Ole G. Olsen

Politihverdagen har aldri vært røffere. Hardkokte yrkeskriminelle nøler ikke lenger med å bruke sine halv- eller helautomatiske våpen under sine forbryterraid. Eller mot uniformerte når flukten skal sikres. I Oslo i dag går det ikke mange timer mellom hvert skarpe oppdrag (bevæpnet utrykning).

I fjor måtte politiet i Norge, som er ett av få land i verden der tjenestemenn ikke bærer våpen, bevæpne seg 1582 ganger. I snitt over fire ganger i løpet av en dag. De siste sju årenes statistikk forteller at politiet har måttet true med våpen 429 ganger. Dog er det bare blitt løsnet 12 skudd. To personer er drept av skudd fra politiet. To skadet.

Beste du kan få i dag

Men hva er det politiet har kunnet rykke ut med? Helt siden begynnelsen av 80-tallet har Smith & Wesson kaliber .38 vært deres trauste partner. Revolveren har vært teknologisk enkel og pålitelig, men kapasiteten sørgelig liten. Seks skudd før du må lade om, har føltes puslete mot skurkers automatvåpen.

Nå har alle operative tjenestemenn og -kvinner byttet håndvåpen til pistol - en Heckler & Koch 3000. Med 15 skudd i magasinet og "lyskaster". Fra samme fabrikant som politiets MP5 maskinpistoler. Byttet kalles et kjempesprang.

- Pistolen er den beste du kan få i dag. Norsk politi er først i verden med et våpen med topp funksjonalitet til alle tjenestemenn. I andre land er det bare spesialenheter med tilsvarende, sier politioverbetjent Tom Henriksen (52), sjef for Utrykningsenheten, med en fornøyd mine.

Men før Henriksen, som personlig har vært med i pistolprosjektet i to år, forteller om det nye tjenestevåpenets fortreffeligheter, skal vi få nærgranske politiverktøyet fra krigens dager og fremover. Opp fra hans medbrakte bag hentes en håndfull pistoler. Han danderer dem pent utover bordet.

Håndlaget til overbetjenten røper en våpenkyndig kar. Han har da heller ikke slitt ut kontorstoler. Ordenstjeneste, narkotikaseksjonen, lukket spaning, ett år i Kosovo, seks måneder i Afghanistan. I Kosovo var han sjef for en enhet som skulle pågripe farlige personer.

- Jeg har vært på veldig mange skarpe oppdrag i Norge, men aldri løsnet et eneste skudd, smiler Henriksen.

Politivåpen

Fra krigsårenes Luger (øverst til v.) via gamle pistoler og fram til den pålitelige, men mangelfulle Smith & Wesson-revolveren. Politiets våpenhistorie de siste 60 årene er ikke imponerende. © Ole G. Olsen

Slet med elendige pistoler

Han griper rundt en Luger. Den tyske pistolen var standardvåpen for det norske politikorpset under 2. verdenskrig. Men etter frigjøringen begynte man med blanke ark. De nye fargestiftene tegnet imidlertid dårlig.

- Politistyrker over hele Europa begynte å bruke kal. 7,65-pistoler. Amerikanerne valgte revolvere og pistoler av grov kaliber. Alt som var bygd opp for polititjeneste på denne siden av Atlanteren, var konstruert før 2. verdenskrig, sier Henriksen, og peker på de fire andre pistolene.

En Browning (konstruert i 1910, modifisert i 1922), en Mauser (k: 1914, m: 1934), Mauser HSC (k: 1937), Walther PP (k: 1929). Et salig rør av dårlig egnete våpen, ifølge Henriksen.

- En dårlig epoke for politifolk, som skulle beskytte både seg selv og tredjeperson. Alle pistolene ble brukt om hverandre. Dårlige siktemidler, lite egnet kaliber. Walther PP ble etter hvert foretrukket fordi den var den beste. Men fortsatt var man på de nederste hyller.

Han tenker kanskje på historien fra Sverige. En ransmann "duellerte" med politiet, ble truffet av ni skudd fra Walther PP'er, men gikk like stødig mot fienden for å drepe. Til slutt fikk han et hodeskudd. Først da sloknet kamplysten hans. Brått.

Så dukket Smith & Wesson opp på norske politistasjoner. På den tiden, for snart 30 år siden, føltes det som et bra valg. Revolveren var pålitelig, hadde bedre siktemidler enn forgjengerne, og litt mer effektiv kaliber. Men tilfredsheten skulle om ikke altfor lenge bli skadeskutt.

Hallelujastemning

- Da Norge valgte revolver, gikk nesten alle andre land over til grovere pistoler. Så kom utfordringene. Siktemidlene til S&W holdt ikke mål i dårlig sikt. Seks patroner i en tønne var ikke det store, og heller ikke kaliberet var ideelt.

Men omsider er det en slags hallelujastemning i etaten. Våpen er - selv om også pulsjagende oppdrag helst skal løses på mildest mulig måte, gjerne med pepperspray eller batong - en viktig del av politiets verktøy og verneutstyr. Heckler & Kock 3000 ble, etter omfattende testing, kåret som det optimale.

- Vi har gått fra misfornøyd til topp. Dette går på sikkerheten for politiet selv og publikum, understreker Henriksen.

Det er totalpakken som gjør politiet ekstra fornøyd. Pistol med 15 skudd i magasinet pluss ekstra magasin med ammunisjon. Det beste taktiske hylsteret som er å få tak i. Som gjør det umulig for en skurk å rive til seg våpenet fra hylsteret. En detalj ikke til å kimse av. I en del år ble skremmende mange amerikanske politifolk skutt med sine egne våpen.

Takket være tritium (radioaktiv isotop av hydrogen) kapslet inn i krystaller, finner man siktet selv i stummende mørke. Og med lykten som kan monteres på, er natta ikke lenger bandittens beste venn.

Men også det menneskelige "utstyret" er blitt bedre.

- På begynnelsen av 80-tallet var det tilnærmet null trening. Man var en sjelden gang innom skytebanen. I dag er det mye og kontinuerlig våpen- og taktisk trening. I gamleperioden var det hull i alle tjenestebilene. Man ladet våpnene mens ransalarmen gikk, og pang! - hull i gulvet. Jeg jobbet selv på Fornebu da brusmaskinene fikk seg noen vådeskudd, sier Henriksen, og hamrer fast:

- Når vi bevæpner oss i dag, har vi bra nok trening!

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!