Cowboyene i Vulkandalen

Kveginnsamling i Vulkandalen tar timesvis. © Haglund, Johnny

Fabian kaster seg av hesten og legger på sprang opp den bratte fjellsiden. En ungokse har falt i en vannkanal og kommer ikke opp ved egen hjelp.

Men først må Fabian passere flokken med mannevonde okser som han og kollegaene jager. Han hyler og veiver med hendene, kaster et par steiner og løper som besatt for å holde dem på avstand.

Andpusten kommer han fram til ungoksen. Han får etter mye strev bundet et tau til hornene på den. Så prøver han å dra dyret i riktig retning slik at det kan komme opp ved egen hjelp. Men dette er en okse som knapt har sett et menneske i hele sitt liv.

Prøver å angripe

- For å gjøre oksene mest mulig mannevonde og farlige, lar vi dem leve totalt uten menneskekontakt langt ute i fjellene hele livet, fortalte han meg før han la ut på kveginnsamlingen i dag tidlig. Nå får han svi litt for denne holdningen.

For straks Fabian og kollegaen klarer å få dyrets forben på tørt land, oppdager oksen brått hvem som står foran den. Dermed prøver den å angripe, med det resultat at den faller ut igjen. Men oksen har vandret og løpt i mange timer, nå er det like før den faller om av utmattelse.

Fabian og kollegaen benytter anledningen, en drar i halen og en i hornene. Brått er hele dyret på tørt land. Nå er oksen farlig.

- Nesten hvert år dør en og annen cowboy etter å ha blitt stanget av en okse, fortalte Fabian meg i dag tidlig. Da lo han litt kjekt. Det gjør han ikke nå.

Fabian tar tauet som oksen har rundt hornene og løper ned skråningen. Han må få roet oksen, men først må han få den ned på flatmark. Med ti meter mellom seg og oksen nøkker Fabian i tauet for å få dyret med seg. Først nekter oksen å følge etter. Men plutselig kommer den settende så kaktuser og busker fyker. Fabian unngår hornene med noen centimeter.

- Når de angriper, gjør de det brått og kort, fortalte Fabian før dette sirkuset startet.

Cowboy i Vulkandalen

Ikke helt Clint'ern, kansje: Fabian rir på muldyr. © Haglund, Johnny

Lang dags arbeid

For oksen kommer stadig vekk med hissige angrep, men den løper ikke langt for å sette hornene i Fabian. Likevel er dette rett og slett en lek med døden, fordi marginene er latterlig små. Hadde det ikke vært for Fabians lange erfaring, ville denne leken garantert puttet ham under torva innen dagen er omme.

Etter hvert klarer Fabian å få dyret ned fra den bratte skråningen og bundet det til en stein. Oksen er nå så utmattet at den faller om i en vannpytt. Fabian virker derimot langt fra utslitt, til tross for at han allerede har arbeidet i ti timer. Han kaster seg på hesten for sammen med de andre cowboyene å styre resten av kvegflokken på rett vei. I en sky av støv og kuraut forsvinner de over fjellknausen.

Cowboyene i Vulkandalen

Super'n i Vulkandalen. © Haglund, Johnny

Machomenn

Vulkandalen (El Valle de los Volcanes), som ligger i et isolert fjellområde i det sørlige Peru, er en merkverdig dal og består av rundt 80 små vulkaner og en hel masse størknet lava. Her er det et svært ugjestmildt landskap, med et klima som står i stil. 3500 meter over havet er vinternettene iskalde, ofte med sterk vind som blåser sand og støv opp i øynene til alle som ferdes her. Men om dagen er sola brennende varm.

En morgen opplever jeg syv minusgrader, fire timer senere er det 26 varmegrader i skyggen.

Mennene som lever her er en gjeng svært harde karer, som alle har skrevet macho med store bokstaver i panna.

Alt Fabian gjør har med kveg å gjøre. Jeg blir med ham i flere dager på jobb. Det første jeg merker er hvor ustrukturerte alle disse cowboyene er - i alle fall sammenlignet med oss nordmenn. Verken Fabian eller noen av de andre har noe program for hva de skal gjøre. Alt skjer på sparket - hver eneste dag.

Cowboyene i Vulkandalen

Ei ku parteres på mindre enn en time. © Haglund, Johnny

Frykter bare vulkanen

Mennenes oppgaver er nok tøffe og harde. Men deres kvinner har det ikke særlig enklere. Kun vedovn til matlaging, iskaldt, masse unger og lite mat. Dette er svært fattige mennesker.

Concevida Figueroa, cowboyens tante, rister på hodet av Fabian og resten av landsbyens menn.

- Fabian er en fin gutt. Men også han blir ødelagt av miljøet her. Hun bekrefter at cowboyene her er svært tøffe og hardbarkede karer, som knapt er redd noe som helst, bortsett fra én ting:

- De er som dumme guttunger,hevder Concevida, og forteller at det eneste cowboyene frykter, er vulkanutbrudd.

- Idiotisk, påstår hun, og forteller at det siste utbruddet i dalen skjedde for tre hundre år siden, og det er ikke oppdaget noe vulkansk aktivitet i området siden.

Men det landsbyens unge menn har god grunn til å frykte, er, ifølge Concevida, alkohol.

Etter hardt arbeid, fortjener mennene en slurk alkohol. Men når gutta arbeider hardt hver eneste dag, blir det også alkohol hver eneste dag. Og slikt blir det alkoholisme av.

Veien fra å være en tøff cowboy til å dø som en gammel, fattig fyllik er svært kort.

Les hele saken
Les alt om:

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!