norskekysten - et minefelt:
50 000 miner truer norskekysten
Alarmen gikk da Statnett skulle reparere en undersjøisk strømkabel i Oslofjorden. Miner lå strødd langs kabelen. Det er ikke så rart. Hele norskekysten er et minefelt.
Bor du i Sør-Norge har du i høst fått billigere strøm, fordi det har ligget et stort antall miner tett inntil en av Østlandets viktigste strømkabler midt i Oslofjorden.
Våren 2007 oppsto en feil på kabelforbindelsen, og Statnett oppdaget minene da kabelen ble undersøkt med en undervannsrobot.
Fordi Statnett ikke fikk reparert kabelen eller lagt ny på grunn av minefeltet, slapp Sør-Norge unna med billigere strøm enn resten av landet. Grunnen var at mindre overføringskapasitet gir strøm som ikke kan selges i tider med kraftoverskudd. Fordi strøm er en ferskvare du ikke kan lagre, ble dette et rent tap for kraftprodusentene.
Kabelen i minefeltet blir brukt til å frakte strøm til Nord-Norge, Trøndelag og til Sverige. I den tiden den ikke var trygg å bruke, måtte strømmen selges der den var, i området rundt Oslofjorden.
Forsvaret trår til
Men nå er strømfesten snart over. Statnett har nemlig fått hjelp av KNM "Tyr", minerydderen kjent som Forsvarets spesialfartøy for dype undervannsoperasjoner. Fartøyet er utstyrt med den fjernstyrte miniubåten "Scorpion" som kan dykke helt ned til 1000 meters dyp.
Det er ikke uvanlig at KNM "Tyr" tar på seg denne typen oppdrag for sivile foretak. Forsvaret støtter ofte politiet eller Tollvesenet med leteaksjoner under vann etter sunkne båter, krasjede fly, omkomne eller smuglergods.
I to uker ble sjøbunnen samfart, scannet strømkabelen med en radius på fem meter på hver side og funnet 24 objekter som i tur og orden er blitt flyttet til et øremerket dumpingområde av miniubåten.
Under operasjonen ble det både funnet ammunisjonskasser, granater og bomber, de aller fleste etterlatenskaper etter 2. verdenskrig. Scorpion brukte først sin jernhånd til å frakte funnene til en kasse ved båtripen. Da kassen så var full, ble de potensielle eksplosive sakene fraktet videre til dumpingplassen.
Mange skip sprengt
Miner og minefelt var nemlig det store marerittet for de norske mannskapene som seilte til sjøs under krigen. Du kunne seile i måneskinn, i stille sjø, ingen fiender i sikte, verken i luften, på vannflaten eller under. Men så plutselig, som ut av det store intet: Pang!
Mange norske skip i hjemmeflåten fikk unngjelde for de lumske undervannsminene. I militære oppslagsverk fra krigen kan du lese korte, dystre statistikker som: ARGO. Haugesund. Sprengt av mine 1940. ARILD. Florø. Sprengt av mine. 1940. AUREA. Ålesund. Sprengt av mine. 1940. BLAAMANNEN. Bodø. Sprengt av mine. 1940. BRYNJE. Porsgrunn. Sprengt av mine. 1941.
Likevel ble de aller, aller fleste minene liggende igjen. Udetonerte. Som disse i Oslofjorden.
Farlig farvann
Foreløpig er ingen stor ulykke på grunn av eksplosive etterlatenskaper registrert etter krigen verken på fiskebåter eller andre sivile og militære fartøyer. Men med den økende skipstrafikken og den økende entreprenørvirksomheten under vann, tror myndighetene det bare er et spørsmål om tid.
Du kan jo selv tenke deg om et russisk skip med atomavfall på vei sørover langs norskekysten skulle gå på en mine og eksplodere med hele sin forgiftede last. Eller hvilke skader et undervannsbor på jakt etter olje utenfor Hammerfest ville forvolde, om den skulle drille hull i en mine.
Forsvaret har brukt mange år på å kartlegge hvor de antatte tyske og britiske minefeltene fra 2. verdenskrig ligger, for så å offentliggjøre kart og lister til hjelp for både sivil og militær ferdsel samt oljeboring, legging av oljeledninger eller undersjøiske kabler og annen industriell virksomhet under vann.
Store tap
Inntil nå har verken Forsvaret eller andre myndigheter drevet med systematisk leting eller kartlegging av undervannsminer og minefelt. Funn og uskadeliggjøring har vært tilfeldig.
Når for eksempel en fisker får en mine i trålen eller en sportsdykker oppdager en udetonert bombe eller granat på havbunnen, varsler vedkommende som regel nærmeste politi- eller lensmannskontor.
Det er politietaten som på papiret har ansvaret for å fjerne og/eller tilintetgjøre eksplosiver og andre farlige etterlatenskaper fra krigen som er til trussel for den vanlige ferdsel. Men Forsvaret støtter politiet med kompetanse på rydding av eksplosiver.
Denne gangen er det Statnett som får nyte godt av Forsvarets kompetanse. Hver dag uten ny kabel er et millionsluk for kraftprodusentene.
- Innen desember vil defekte deler være skiftet ut og kabelen fullt operativ igjen, forteller kommunikasjonssjef i Statnett, Irene Meldal.
KNM "Tyr"
KNM "Tyr" er marinens spesialfartøy for dype undervannsoperasjoner. Fartøyet er utrustet med en miniubåt som kan opereres helt ned til 1000 meters dyp. Den går under betegnelsen Remotely Operated Vehicle (ROV) og blir satt inn i søk på havbunnen, til inspeksjon og filming av undervannsinstallasjoner pluss til å plukke opp diverse objekter fra havbunnen. KNM "Tyr" er også en del av den nasjonale ubåtredningsberedskapen.
KNM "Tyr"
KNM "Tyr" er marinens spesialfartøy for dype undervannsoperasjoner. Fartøyet er utrustet med en miniubåt som kan opereres helt ned til 1000 meters dyp. Den går under betegnelsen Remotely Operated Vehicle (ROV) og blir satt inn i søk på havbunnen, til inspeksjon og filming av undervannsinstallasjoner pluss til å plukke opp diverse objekter fra havbunnen. KNM "Tyr" er også en del av den nasjonale ubåtredningsberedskapen.
Norskekysten - et minefelt
Forsvarets kart viser at opp til 50 000 udetonerte miner - de fleste fra krigens dager - langs norskekysten. Derfor er det ingen bombe at det ligger miner nær strømkabelen i Oslofjorden. Og det til tross for at Sjøforsvaret hvert år finner og detonerer ca. 100 miner, torpedoer og granater. Det dreier seg om både tyske og allierte miner og minefelt. De allierte plasserte ut sine eksplosiver under vann for å skade tyske konvoier, troppetransport- og krigsskip. Tyskerne plasserte ut sine minefelt for å beskytte sine havnebaser, sine skip som lå til reparasjon og naturligvis for å ramme allierte krigsfartøyer og konvoier med handelsskip i gjennomfart.
Denne saken ble første gang publisert 07/10 2008, og sist oppdatert 05/05 2017.