Marinejegere uten klaustrofobi
Levende torpedo
Marinejegeren har klemt seg inn i et rør. Nå kjenner han hvordan vannet stiger oppover langs kroppen. Snart dekker det munnen og nesen. Endelig kan han presse seg ut av det bekmørke, trange slusekammeret i ubåten og begynne undervannsoppdraget
Vi befinner oss på dypet i ubåten KNM Uredd. Operasjonen går ut på å svømme under vann fra ubåten inn til kaia på Haakonsvern for å drive oppklaring før de skal ta seg usett ut igjen. Totalt halvannen kilometer svømming og 90 minutter under vann i bekmørke. Selve operasjonen med å komme seg ut og inn av ubåten under vann skjer på marinejegervis. Det vil si at de blir sluset gjennom et torpedorør i baugen, eller gjennom den like trange og bekmørke lukeslusen i tårnet. De som måtte ha den minste antydning til klaustrofobi, er av opplagte grunner silt ut av kurset for lengst.
- Vi har hatt folk som har sittet fast. Skikkelig fast, forteller sjefen for marinejegerkurset, kapteinløytnant Roar Birkeland. En gang på 80-tallet ble den ytre torpedoluken åpnet for tidlig mens røret bare var halvfylt med vann. Vannet som fosset inn skylte de to dykkerne fast innerst i røret mens ubåten mistet trimmen og bikket nedover. Den ytterste dykkeren klarte å komme seg ut på 20 meters dyp, mens redningsvesten til den innerste poppet opp og kilte ham fast helt til han omsider fikk hjelp på overflaten. Det er det nærmeste man har vært drukning i nyere tid.
- Nervøs?
- Du gjør det enklere for deg selv ved å være rolig. Men jeg innrømmer at det kribler litt når vannet stiger og når over pusteslangen. Det er like viktig at makkeren er rolig. Skulle han frike ut i røret, er du ille ute, forteller "Joachim".
En stålhammer markert med fosforlys er festet til leideren sammen med nødflasken med surstoff. Hammeren er kommunikasjonsverktøyet når luken stenges.
Ett dunk: "Alt ok. Jeg forlater ubåten". To dunk: "Hjelp!".
- Kilo-kilo-kilo. Birkeland roper koden for å starte fyllingen av slusekammeret mens han starter stoppeklokken. Om tre og et halvt minutt vil kammeret være fylt med vann og trykket utlignet slik at ytterluka lar seg åpne slik at karene kan svømme ut.
Inne i røret kan ikke Joachim se vannet som stiger oppover kroppen. Men han kjenner at han blir lettere. Endelig ser han dagslys høyt der oppe. Luka er åpen. Klar til å svømme ut. Ett dunk med hammeren.
Nede i ubåten flirer Birkeland. Han har lang personlig erfaring med slusing gjennom torpedorør.
- Alt er tungt, trangt og jævlig når du ligger skviset sammen med tre andre inne i røret. Så kommer vannet strømmende inn og du kjenner at du begynner å bli vektløs. Utrolig befriende. Nesten som å bli født på ny¿
Denne saken ble første gang publisert 02/10 2008, og sist oppdatert 05/05 2017.