bilskurker 36-08=

Etterforsker Terje Bjørlo hos Lindorff får nye svindelsaker på bordet hver uke. © Ole G. Olsen

Får kjeltringene tak i personnummeret ditt kan de også få tak i nytt vognkort til bilen din,- og selge den bak din rygg!

Hva var det mannen fra inkassoselskapet lirte av seg i telefonen? Om han hadde eid en Porsche Cayenne? Og solgt den videre?

"Arne" får hakeslepp. Det er januar og han er på ferie i Egypt. Bilen, som han selvsagt fortsatt eier, står parkert trygt og godt på Gardermoen. Og nøkkelen har han i lomma.

Men ingen ting er selvsagt lenger. For to måneder siden startet en kreativ svindel bak hans rygg. Noen har, på en eller annen måte, fått tak i Arnes personnummer. Hovedhjernen, med hjelp av en stråmann, leter seg fram til en person i en annen by på Østlandet.

Arnes Porsche, som ny koster godt over millionen, blir i hans navn "overdratt" til denne personen. Vedkommende beholder bilen en uke, før den selges videre til nestemann. Det tas opp et banklån på 500 000 kroner med pant i Porschen. Hovedmannen kan snart plukke opp gevinsten i kontanter. Pengene er borte for godt.

Frekkheten i forkant er skremmende. To ganger har noen bestilt vognkort hos Trafikkstasjonen (tidl. Biltilsynet) i Oslo og fått det. Første gangen gikk det skeis. Kjeltringene kom for seint til Arnes åpne postkasse og vognkortet ble plukket opp av hans hjemmeværende kone. Men Arne hadde ikke lagt spesielt merke til den statlige forsendelsen. Han trengte da heller ikke noe nytt vognkort.

Da vognkort nummer to ble bestilt, ble postkassa overvåket nøye av svindlerne. Og snart kom postmannen med "gaven" . Stråmannen hadde også møtt opp personlig hos Trafikkstasjonen med salgsmelding og falsk identitet.

Jakten på hovedmannen

Men ikke lenge etterpå begynner alarmklokkene så smått å kime. Banken har ikke mottatt den første nedbetalingen på billånet og har varslet inkassokonsernet Lindorff, som krever inn gjeld for banker og finansinstitusjoner. Snart ringer det i en mobil i Egypt.

Arne er perpleks. Politiet har sjekket både eiendommen hans og parkeringshuset på Gardermoen. Og på flyplassen står Porschen. Som den egentlige eier sa. Men hvordan forklare salgstransaksjonene?

- Det verste er at tvilen skygger over alt. Alle - politiet, banken, Lindorff - måtte overbevises om at jeg ikke var skurken. Bevisbyrden lå altså hos offeret, forteller "Arne" til Vi Menn. Han ønsker å være anonym for å slippe mer ubehag.

Marerittet endte godt for Arne som er ressurssterk. Men det kostet ham mye tid, mange telefoner og brev. OgTrafikkstasjonen hadde hjemmel for å kansellere overdragelsen, banken slettet panten i bilen hans, og Lindorff ble en medspiller.

- Vi vet fortsatt ikke hvem hovedmannen er, sier Terje Bjørlo, Anti-Svindel-ansvarlig i Lindorff. - Den første "k jøperen" nektet å si noe i det hele tatt. Den andre, som også hadde tegnet en ulykkesforsikring, hevdet at han aldri hadde bestilt noen bil. Og han nektet også å skrive under på noe som helst. Hans historie ble etter hvert styrket.

- Det er et ganske proft opplegg, skyter Arne inn. - Man trikser med store verdier over telefon uten å ha varene. Hvordan svindlerne har fått tak i personnummeret mitt, har jeg ingen peiling på. Men dette kan skje alle. Skummelt lett.

Mange svindelmetoder

Kredittsvindel i forbindelse med bilkjøp var nesten like enkelt som å handle strømper på Dressmann. Inkassokonsernet Lindorff har opprettet en Anti-Svindel-gruppe. Den ledes av ekspolitimann Terje Bjørli (49). Etter mer enn tjue år som etterforsker, kjenner han lusa på gangen.

- Det går ikke en uke uten en ny svindelsak, sier Bjørlo. Og poengterer: - Så mangefulle som systemene er i dag, er det bare kreativiteten som stopper deg som kjeltring i Norge.

Grelle eksempler

En norsk kvinne hentet en Toyota Rav etter å ha lånt penger i et finansieringsselskap i Oslo. Hun har en utenlandsk samboer, som igjen har flere marokkanske kompiser bosatt i Norge. En dag spurte en av marokkanerne kvinnens samboer om han ville være med til Nord-Afrika.

Mannen bestemte seg da for å bruke samboerens nye Toyota. Ikke lenge etterpå kom en melding fra Marokko: Bilen er stjålet.

En måned senere får Lindorff, som for lengst er i gang med undersøkelser rundt tyveriet, en telefon fra et norsk rederi med kontor i Mauritania. En ansatt kom over en Toyota med norske skilt og instruksjonsbok. Var det noe muffens her?

Ingen tvil om det. Men det var absolutt ingenting norske etterforskere eller myndigheter kunne gjøre i det ustabile og diktatoriske landet. Det var umulig å få ut Toyotaen. Den ble solgt og putrer rundt i Mauritania.

- Det mange har mistenkt i flere år, er korrupte tollbetjenter i Marokko. De har stemplet bilen inn - og ut igjen til Europa. Fordi forsikringen gjelder bare i Europa, ikke i Afrika. Deretter er den transportert ned til Mauritania. Kvinnens samboer påstår at han er blitt lurt av sine kompiser, og det er også vår mistanke. Vi tror at kompisene driver organisert bilsvindel, sier Bjørlo.

Han fikk senere et tips om at marokkanerne hadde fem nye biler på garasjetak på Kaldbakken nord i Oslo. Tipset inneholdt også en annen viktig opplysning: Gutta har våpen. Bjørlo og en mannlig kollega dro opp til Kaldbakken en kveld. Verken banden eller bilene var å se. Bjørlo tror marokkanerne er i Norge fortsatt.

I klørne til torpedoen

Neste eksempel viser hvordan idiotiske regler ruller åpner for forbryterske hjerner. En erkekjeltring kommer tilbake til Norge etter flere år i utlandet. Alle hans økonomiske misligheter er slettet etter tre år. Mannen kan begynne med blanke ark og nye, forræderske tegnestifter.

Med falske attester fra England, som forteller om en god jobb og solid lønn, går mannen til banken og får et stort lån til bilkjøp. I tillegg tar han ut mange hundre tusen kroner fra kredittkort. Bankene gjør fortsatt ikke noe galt. De vet ennå ikke at de blir rundlurt.

Skurken forfalsker også transaksjonen fra banken til bilforhandler, og råder snart over fem gromme sportsbiler. Misligholdte biler er hans spesiale. Slik var det i England også. Blant annet med en Porsche til en million kroner.

Men enda mer interessant var en sjelden Mazda som han tok med seg til Norge. Da Anti-Svindel-teamet til Lindorff undersøkte den, viste det seg å være en "kopi". Nøyaktig samme bil og modell, med samme farge, rullet rundt på engelske veier. Men den hadde ekte skilter. Skurkens skilter var hjemmelagde.

- Det går mange tusen kopibiler rundt omkring i Europa. Derfor må man sjekke chassisnummer opp mot registreringsnummer, sier Bjørlo. Og legger hoderystende til: - Når kredittopplysninger slettes etter tre år, er det lett å være kjeltring.

Les hele saken
Les alt om:

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!