Akevittenes beste venner
– Vi er visst større enn Venstre, sier et svorent medlem av Norske Akevitters Venner. Vi sjøsatte årets juleakevitt med akevittvennlig meny som følge.
Selvfølgelig har Norges nasjonalbrennevin, akevitten, egen forening. Det er tross alt over 200 år siden den første Lysholm Linie så dagslyset på flaske etter å ha seilt halve jorda rundt, og tilbake igjen fordi ingen ville kjøpe den.
Da Norske Akevitters Venner ble stiftet i 1999, hadde akevitten allerede utallige venner, men det er som i politikken. Noen nøyer seg med å stemme, andre vil være mer aktive.
Foreningen ble stiftet av notabiliteter innen kultur og næring - en geriljaorganisasjon som skulle sikre at norsk akevitt ble produsert på norske poteter på norsk jord, uansett nasjonalitet på eierskapet.
500 medlemmer!
Nå har den lukkede foreningen åpnet seg og teller over 5000 kvinner og menn med sans for fatlagret krydderbrennevin og gjerne en god matbit til.
Noen ganger i året inviteres det til festivitas og lanseringen av årets juleakevitt er kanskje den største begivenheten. 90 akevittvenner stiller lett pyntet på Sporten, en skistue bak Holmenkollen.
Sjefsdestillatør Halvor Heuch hos Arcus er selvfølgelig hedersgjest. Han har tross alt komponert smaken, som er noe kraftigere enn i fjor. Kokken Øyvind Hjelle fra Kulinarisk Akademi er utfordret til å komponere retter som matcher akevittene.
Øyvind byr på en forestilling der han viser hvordan man tryller fram slike godbiter og hvorfor smakene går til brennevinet. Kokken har tyvsnakket med destillatøren og sørget for at flere akevittkrydder går igjen i maten.
Akevitt renser munnen
- Nå går vi inn i en tid med mye fet mat, og da er akevitt et perfekt følge, fordi den renser opp i munnhulen, forklarer kokken og anretter fet sild lagvis i former. Det ser lekende lett ut når han gjør det, og det er i hvert fall lett å spise, ferdig servert.
Det går mye i sild på buffeen som skal starte festmåltidet og da er Simers Taffel Aquavit beste følge. Den er lagret i kort tid på svært gamle sherryfat, derav det mistenkelig blanke utseendet. Den skal også serveres lett avkjølt, får vi vite.
Til den bejublede juleakevitten har kokken begått en dristighet ved å servere vilt. Helt vilt, vil mange si.
- Vilt er ofte magert kjøtt og da sliter akevitten. Jeg har imidlertid brukt skanken på reinsdyret og laget en fet steinsoppragu og da får akevitten sin misjon, lover kokken Øyvind.
Vi stuper til bords, allerede helfrelste.
Denne saken ble første gang publisert 01/12 2008, og sist oppdatert 05/05 2017.