Wachtelhunden – for den aktive jegeren

Wachtelhunden er allsidig og krevende. For aktive jegere som vil bruke mer enn middels med tid på hund og jakt, kan den være verdt å se nærmere på. Dette er en rase som krever mye dressurarbeid og aktivitet, og som gir mye igjen.

KREVENDE JAKTHUNDRASE: Vakker og villig, men selvstendig. Fasthet, konsekvens og mye trening er det som skal til for å få det beste ut av en wachtelhund. (Foto: Hans Inge Justnes /stoiletufta.com)
KREVENDE JAKTHUNDRASE: Vakker og villig, men selvstendig. Fasthet, konsekvens og mye trening er det som skal til for å få det beste ut av en wachtelhund. (Foto: Hans Inge Justnes /stoiletufta.com)
Sist oppdatert

Wachtelhund: Wachtelhunden er en betydelig hardere rase enn de engelske jaktspanielene, og det forekommer at den dreper viltet. Wachtelhunden egner seg meget godt til jakt i mindre og mellomstore terreng, og fungerer med riktig opplæring både som støtende, kortdrivende og apporterende jakthund. Men først og fremst er wachtelhunden en såkalt "kortdriver", og søket minner mer om en drivende hunds enn en støtende, som jo skal arbeide innen et hagleskudds rekkevidde.

I skog og vann

Wachtelen er en hund beregnet på jakt i skog og vann, som driver med los, apporterer og utfører ettersøk. Disse egenskapene har hele tida vært prioriterte avlsmål, på bekostning av feltarbeide og standegenskaper.

I hjemlandet Tyskland brukes wachtelen ofte til villsvinjakt - et bruksområde svenskene også stadig oftere benytter rasen til, særlig i forbindelse med posterings- og drivjakt. Den er også, med riktig opplæring, en utmerket ettersøkshund, og en av få raser som med riktig opplæring kan/skal greie et fritt ettersøk på skadet klauvvilt.

Wachtelen som sporhund

Wachtelhundens samarbeidsvilje kombinert med lærevillighet gjør den meget godt egnet til spor- og ettersøkshund, så sant den får riktig opplæring og trening. Den har også nok skarphet og hurtighet til å avlive, holde fast eller stille skadet vilt. En del hunder innen rasen viser også anlegg for los ved eller rapportering av dødt vilt.

Mentalitet

Innendørs er wachtelen en rolig og trygg hund som er åpen og vennlig mot mennesker. I skogen er den livlig med stor jaktlyst, samtidig som den er skarp mot rovvilt og skadet vilt. Den er lettlært og samarbeidsvillig, men har mye egenvilje; i henhold til et gammelt tysk ordtak "utnytter wachtelhunden hensynsløst sin herres feil". Wachtelhunder krever en fast hånd og hundevant eier for å komme til sin rett.

Wachtelhunden er, og kommer høyst sannsynlig til å forbli, jegerens hund. Den har meget stor jaktlyst og en sterk egenvilje, noe som gjør den til en forholdsvis vanskelig og spesiell hund for ikke-jegeren.

Wachtelhunden som kortdriver

I Sverige brukes wachtelen hovedsakelig til klauvvilt, men Wachtelhunder driver også hare og kanin, samt rev og annet rovvilt. Rasen kan dessuten brukes til villsvinjakt.

Wachtelhundens virkelige spesialitet er å fungere som kortdrivende hund i viltrike jordbruksområder, der de kan avsøke snar, kratt og treholt og mindre skogteiger etter hjortevilt. De fleste driver noen minutter, og lostider over 15 minutter etterstrebes ikke. Søket er videre og mer selvstendig enn hva som er tilfellet med spanielrasene.

Wachtelen skal drive med rikelig og hørbar losføring, være spornøye og normalt arbeide med lav hodeføring. Den blir ikke lenge på tap, men returnerer raskt til føreren. Det som gjør wachtelen særdeles godt egnet til dette arbeidet er et selvstendig søk, en tett og hørbar losføring, sammen med en samarbeidsvilje som gjør at hunden avbryter drevet og vender tilbake til føreren når losdyret tar ut av området.

Det er ikke uvanlig at Wachtelhunder tar (korte) ståloser på elg.

Effektiv

En wachtelhund avsøker raskt og effektivt forholdsvis store områder på kort tid, og bidrar til effektiv jakt på klauvvilt som hjort, dåhjort, rådyr, villsvin og elg, samt hare og rev. Hundene skal ha en tett og kraftfull losføring også uten synskontakt med viltet.

Wachtelhundens egenskaper gjør den særlig godt egnet til posteringsjakt der det deltar mange jegere. Hunden er sjelden borte lenge av gangen, slik at føreren kan dirigere hunden til fortsatt søk av det terrenget man ønsker avsøkt, eller sendes ut på ettersøk eller apport. Hunden er raskt tilbake, selv om viltet passerer postene uskadet. Dette minsker risikoen for at områder lenger unna blir avsøkt før postene har fått flyttet seg.

Apportøren

Wachtelhunden har som regel meget gode apportanlegg, og fungerer utmerket både på land og til vanns; vannpasjonen er som regel utpreget, og den er en dyktig og utholdende svømmer. Men som med det meste krever også dette momentet en grundig opplæring for å fungere tilfredsstillende. Noe som for øvrig er helt nødvendig, fordi jaktprøvereglene krever at hunden skal kunne apportere også i unghund- og nybegynnerklassene.

Liten rase

De første wachtelhundene kom til Sverige på slutten av 1930-tallet. I dag teller bestanden om lag 1500 hunder, og med om lag 250-300 registreringer årlig. Av disse er de fleste av den brune typen. I Norge registreres noen titalls hvert år.

Les mer om wachtelhunden på NKK sine hjemmesider!

Mer info?

Gå inn på den offisielle nettsiden for wachtelhunden i Norge www.wachtelhundennorge.org for mer informasjon. Nettsiden blir oppdatert med det siste nye innenfor wachtelhunder.

Jan Erik Albertsen svarer også gjerne på spørsmål og gir hjelp til interesserte jegere. Kontakt ham på tlf. 62 82 61 48. Det gjør også Hans Inge Justnes, hans mail er: [email protected].

Informasjon finnes dessuten på www.wachtelhunden.org.

Denne saken ble første gang publisert 23/10 2007, og sist oppdatert 05/05 2017.

Les også