Villmarksliv tester fritidsdresser
Friluftsdressene vi har testet denne gangen, imponerer stort hva kvalitet og utvalg angår. Alt er bra, men det som skiller det beste fra det gode, er gjerne design, passform og tekniske detaljer.
I denne testen har vi tatt inn hele dresser, eller jakke med passende bukser fra samme produsent. Vi har hatt fokus på generelt, helårs friluftsliv, men med hovedvekt på vinter. Vi har ikke tatt med de letteste, mest "strippete" dressene på markedet, og heller ikke de tyngste ekspedisjonsdressene. Likevel er det ganske store variasjoner i både vekt, ulike membrantyper, passform, tekniske løsninger og ikke minst pris.
Dressene går under betegnelsen skallbekledning. Fordelene med skallbekledning framfor f.eks. en jakke i ren bomull, er først og fremst at den er vanntett. Bomull puster riktignok bedre, men er ikke like vanntett som membranstoffer, selv ikke når den er nyimpregnert. Gore-Tex var først ute med "vanntett og pustende" membran til sportsklær. I dag er det mange produsenter og mange ulike membrantyper. En skalljakke er ikke helt vanntett på lik linje som gummiert regntøy, men de fleste membranplagg holder regnet ute i mange timer, og fortsetter med det så lenge du vedlikeholder plagget etter produsentens retningslinjer.
En jakke eller bukse kan selvsagt ikke "puste", men membranklær slipper ut svette i form av vanndamp. Hvor bra dette fungerer, er avhengig av type membran, hvordan den er brukt i plagget og hvordan dressen er satt sammen. Alle vurderingene våre er gjort etter sammenligning av modellene i denne testen. Om en dress får toppskåring på f.eks. vanntetthet, betyr ikke dette at den er like vanntett som et helt vanntett oljehyre, men at den skårer meget bra i forhold til de andre modellene som er representert i denne testen.
Disse dressene var med i testen:
| Modell |
Pris (jakke/bukse) |
Karakter (max 6) |
| 3999,-/2999,- |
5 |
|
| 4999,-/3799,- |
5 |
|
| 4500,-/3500,- |
5,5 |
|
| 4599,-/ 3599,- |
5 |
|
| 2799,-/2499,- |
5 |
|
| 3499,-/2499,- |
5,5 (testens letteste!) |
|
| 1199,-/599,- |
4 (testens billigste!) |
|
| 2999,-/2499,- |
5 |
|
| 2499,-/1899,- |
4,5 |
|
| 2999,-/2499,- |
4,5 |
|
| 4599,-/3899,- |
5,5 (best i test!) |
|
| 3600,-/3000,- |
5 |
|
| 3000,-/3000,- |
4,5 |
|
| 3499,-/2499,- |
4,5 |
|
| 2999,-/2499,- |
5 |
|
| 2799,-/ 1699,- |
4,5 |
|
| 3999,-/2999,- |
4,5 |
Tapede sømmer
For å sikre vanntette sømmer tapes som regel disse. Dette fører i beste fall til at det blir et dobbelt lag med membran, i verste fall brukes helt tett tape. Det er derfor viktig at plagget har så få sømmer som mulig og at tapen som brukes, er så smal som mulig. Smal tape krever bedre produksjonsteknikk enn en bredere tape. Dette høres kanskje ut som en bagatell, men forskjellen på en standard bred tape og en standard smal tape utgjør så mye som et helt A4-ark på en jakke av de typene vi har med i denne testen. Vi snakker altså om et areal på størrelse med et A4-ark hvor membranen ikke fungerer optimalt eller ikke slipper ut fukt i det hele tatt.
Et område dette som regel viser seg, er inne i hetta og i ermene om disse er formsydde. Her blir det ofte mange sømmer og mye taping. Hvordan dette er løst, sier ofte mye om den tekniske kvaliteten på resten av dressen. Det kan være smart å vrenge jakken og buksene for å se over sømmer og taping før du handler. Jakker som har lommer i vanntett materiale, får et område hvor membranen ligger dobbelt, og har dårligere pusteegenskaper.
Mest kjent er nok de ulike typene av Gore-Tex, men det finnes mange flere membraner. Bare i denne testen har vi dresser med Dermizax, Hydratic, Balance, ProreTex, Helly Tech, osv. Selv om disse membrantypene fungerer etter noe av de samme prinsippene, er det forskjeller. Enkelte er veldig slitesterke, noen er gode på vanntetthet, mens andre igjen er bedre på "pusteegenskaper". Denne testen viser likevel at andre tekniske løsninger, som plassering av ventilasjon, tykkelse på selve stoffet og passform har veldig stor innvirkning på om jakkene oppleves tette eller "pustende".
Skallprinsippet
Ut fra våre erfaringer fungerer det best å kle seg etter skallprinsippet - uansett type aktivitet. Ytterbekledningen bør derfor ikke være for tykk. Da blir det vanskelig å regulere varme- og svetteproduksjon, og du ender med å bli gjennomvåt av svette om ikke været tillater at du kan gå uten ytterjakken.
Skallprinsippet innebærer at det innerste laget skal holde deg tørr inn mot kroppen, det midtre laget skal gi ekstra isolasjon om det trengs, og det ytre skallet skal ta av for vind og regn. I tillegg skal membranen i det ytre laget slippe ut svette i form av damp.
I praksis klarer selv ikke de beste plaggene å transportere ut all fuktighet om aktivitetsnivået er høyt eller under f.eks. ryggsekk. Da er det viktig at det i tillegg er praktiske lufteåpninger, helst på både jakken og buksen. Under fysisk aktivitet er det dessuten viktig at du ikke har for mye under ytterklærne, slik at svettedamp rekker å kondensere til vann. Det vil føre til fukt, som kan dannes til is på innsiden av plagget om det er minusgrader. Det er også viktig at det du har under, ikke holder på fuktigheten. For at membranen skal fungere best mulig bør altså skalljakken ha et relativt kroppsnært snitt, og bomull er - som sagt så mange ganger før - ikke et godt alternativ til undertøy.
"Godt nok"
Hvor vanntette de forskjellige modellene er, varierer, men selve stoffet på alle plaggene som er med i denne testen kvalifiserer til "godt nok" i forhold til vanntetthet. Vel å merke om du har gode vaske- og reimpregneringsrutiner!
De største og mest merkbare forskjellene ligger i produksjonsteknikk og konstruksjon framfor stoffkvalitet. Dette handler stort sett om lekkasjer i sømmer som ikke er tapet og dresser hvor tapingen ikke er gjort hundre prosent. Det er nok her en merker skillet mellom billig og dyrt. Det er ikke tvil om at nøyaktig taping er en møysommelig og kostnadskrevende prosess.
Hvor ofte plaggene må impregneres, varierer med både stoff- og membrantype, men når vannet ikke dråper seg på stoffet, er det på tide med en runde impregnering! Spør betjeningen i butikken, eller ta direkte kontakt med produsent eller importør om hva de anbefaler av impregneringsprodukter og hvor ofte impregnering skal utføres.
Alle dressene i denne testen er vindtette, men enkelte oppleves likevel kaldere enn andre i sterk vind. Jakker og bukser med tynt, mykt stoff blir gjerne trykket inn mot kroppen i sterk vind, slik at det isolerende luftlaget ikke blir dannet. Om modellene er tettsittende og sterkt fasongsydd i tillegg, vil dette øke dette problemet. Bekledning som skal brukes i høyfjellet eller i andre sterkt vindutsatte områder, bør inneha en viss konsistens slik at de ikke klistrer seg til kroppen. At stoffet i jakken er litt stivt, bidrar også til en viss "pumpeeffekt" når du beveger deg, noe som hjelper i forhold til å bli kvitt svettedamp.
| FØR DU KJØPER FRITIDSDRESS BUKSER: Bukser har gjerne litt dårligere passform. Prøv buksene før du velger modell, og gå litt i trapper og sitt på huk osv. for å kjenne på passformen. BUKSESELER er en god ting! Våte bukser blir tunge, og siger. Bukseseler gir også en glimrende mulighet til å lufte. Åpne i livet og buksesmekken - la buksa henge åpen kun på selene, ikke bruk beltet - topp lufting! BUKSELOMMER er ikke like viktig som lommer på jakken, men noen er greie å ha. HETTA må sitte godt på og dekke godt rundt ansiktet, også på sidene. Innstillingene må være enkle å operere med hansker og votter. Viktig at den følger hodets bevegelser og at den ikke faller ned i øynene. En avstivet skjerm fungerer best. Mange jakker med hette har ikke separat krage, men en løsning hvor kragen går direkte over i hetta. Tilbakemeldinger fra testerne er at separat krage, gjerne med fleece hele veien rundt nakken, eller kun inn mot haka, er en fordel. Kragen bør ha strikkejustering slik at den slutter godt om halsen. LUFTEÅPNINGER er et must på jakken, og helst bør også buksa ha lufteskår eller annen mulighet til lufting. Det er viktig at glidelåsene til disse er greie å nå - både å åpne og lukke - og at de glir godt. Dette er enkelt å prøve i butikken. LOMMENE på jakken må ha god størrelse og helst være plassert slik at de kan brukes selv om du bruker sekk eller drag for pulk. Vi foretrekker lommer som er av samme stoff som jakken. Om hovedlommene er av netting, kan disse brukes som lufteåpninger, men klær du har under kunne bli fuktige av våte votter eller lue som du har i lommene. I tillegg er det greit med en mindre, utvendig lomme til GPS e.l. som er tilgjengelig uten at du trenger å åpne glidelåsen i front. Én til to innerlommer, gjerne i netting, er også praktisk. ERMENE må ha god lengde og en god lukkefunksjon rundt håndleddene. Strekk gjerne armene over hodet, eller simuler f.eks. skigåing for å sjekke om ermene kryper opp over armen eller om jakken strammer over ryggen. I så fall trenger du en større jakke eller en annen modell. Ermene bør være vide nok slik at de enkelt kan trekkes utenpå korte votter eller hansker. LENGDEN PÅ JAKKEN bør være slik at de "edlere delene i front dekkes, og den bør ha en forlengelse bak slik at det ikke blir glippe på ryggen når du bøyer deg framover. Har du en kortere jakke, bør du ha en bukse med høyt liv. GLIDELÅSENE må være vannavstøtende eller utstyrt med vindklaff. Om glidelåsen skulle ryke, kan det være greit at i alle fall frontglidelåsen er utstyrt med vindklaff med borrelås eller trykknapper som kan fungere som alternativ lukking. Vær forsiktig med glidelåsene om du stapper jakken i sekken! OM STOFFET er tynt og mykt, vil det lettere klistre seg til kroppen og hindre et isolerende luftlag inn mot kroppen. Dette vil særlig oppleves i sterk vind. I tillegg vil de tynneste stofftypene være mer utsatt for rifter og slitasje. LUFTEÅPNINGER er et must på jakka, og er en fordel også på buksa. |
| DETTE HAR VI LAGT VEKT PÅ Passform og vekt: Vektlagt med 25 %. Vanntetthet/vindtetthet: Vektlagt med 25 %. Ventilering/pusteegenskaper: Vektlagt med 25 %. Praktisk bruk/slitasje: Vektlagt med 25 %. Totalvurdering: Summen av vurderingene som er gjort, uavhengig av pris. |
Denne saken ble første gang publisert 26/03 2008, og sist oppdatert 04/05 2017.