Elgjakt med løshund:

Stålos - magisk musikk

Elgjakt med løshund er mange elgjegeres foretrukne syssel. Stålos, spisshunder og jegere har vært faste innslag i nordlige barskoger i uminnelige tider.

TAKTFAST: En god standhund kan holde losen taktfast og jevnt i time etter time (Foto: Yngve Ask)
TAKTFAST: En god standhund kan holde losen taktfast og jevnt i time etter time (Foto: Yngve Ask)
Sist oppdatert

Elgjakt: Hund og fører forlater hytta i grålysningen en tidlig oktobermorgen. Frostnatta har ennå ikke helt sluppet taket. Det knaser under støvler og hundepoter. Godt inne i storskogen slippes gråhunden Bamse løs, rister seg, ruller seg og forsvinner mellom granskjørtene. Jegeren setter seg på en stubbe, stapper pipa og får fyr. Over låret ligger trotjeneren i. 30-06, han tar ladegrep og sikrer. Jakta er i gang!

Etter en liten halvtime høres bjeff i det fjerne. Først noen få spredte bjeff, så taktfaste boff, 70-80 i minuttet. Bamse leverer. Som alltid. Det er los. Stålos. Jegeren vet han har god tid. Han røyker ferdig sin pipe, og drikker ut kaffen fra termoskoppen. Aksler sekken, og begynner å ga, rolig i retning losen.

Satt ut av losen

Losen er magisk, den har sin spesielle virkning, både på jeger og elg. En skikkelig stålos som får satt seg, og en hund som ikke gir seg, gjør etter hvert elgen mye mindre årvåken. Eller overser den bare hunden, og fortsetter med sitt? Losen er magisk, både på jeger og elg. Elgen blir i stor grad opptatt av hunden, og glemmer sin vanlige årvåkenhet. Dermed blir det lettere å snike innpå elgen for skudd. Likevel kan ikke hundeføreren gjøre mange feil, elgen har fortsatt ører og øyne, og bruker dem!

Byttes ikke bort

Jegere som har opplevd skikkelige elgloser, og har kommet til skudd for losende løshund, bytter nødig bort løshundjakta. Dette er fascinerende saker, man kan gjerne si at losen har magisk virkning på mange jegere.

For erfarne hundeførere på elgjakt er det kan hende rutine og automatikk å bevege seg med vind i nesa, og så stille som mulig. De kjenner hunden, viltet de jakter på, terrenget og vet hva som fordres av dem for at utgangen av jakta skal bli som de vil. De skal snike seg inn på elgen, godt hjulpet av losen skal de i fred og ro kunne bedømme dyret/dyrene og felle det, eller dem, med velplasserte skudd. De har også rutine til å ane hva som kan gå galt, og være i forkant av dette i de fleste tilfeller.

img

Denne elghunden forsvarer byttet etter beste evne... (Foto: Yngve Ask)

Men spenningen og hjerteklappet opplever de nok de også, for det er ikke mye som er like spennende som å snike på stålos. Det måtte være å sitte på godposten midt i drevet for en godt jagende, trangt buktene rådyrhund med rådyr på beina, høre en god harehund jage i retning din post eller se en fuglehund stivne i perfekt stand på rype i høstprydet norsk fjell...

Denne saken ble første gang publisert 31/08 2007, og sist oppdatert 04/05 2017.

Les også