Høstfiske
Små fluer i svarte natta
Det er liksom opplest og vedtatt at det er harvefiske med feite markklyser som gjelder i mørke høstkvelder og -netter. Og visst er harving effektivt. Men den som foretrekker flue, har også mye spennende å se fram til når høstmørket legger seg over fiskevannene.
Der hørte jeg det velkjente "ploppet" igjen. Jeg snek meg forsiktig nærmere. En fin ørret sto og vakte i ei strømfore knapt 10 meter unna. Jeg kunne ikke se den på grunn av mørket, men hørte den bare så vidt når den var oppe. Jeg smøg meg nærmere, til det var fem meter mellom meg og fisken. Så ble jeg sittende helt stille og vente.
Jeg var på seinsommerfiske i en fin elv som huser mye bra fisk. Den jeg satt og ventet på nå, veide nok helt sikkert rundt kiloen. Bare å vite at det er en skikkelig fisk innen rekkevidde, er jo ulidelig spennende!
Jeg gjorde et par kast med en liten, mørk vårflue i str. 16, men ingenting skjedde. Alt jeg hørte var de små ploppene som viste at fisken fortsatt var der. Jeg satt litt og tenkte før jeg forsøkte igjen. Det lønner seg bestandig å la vannet hvile litt etter et par kast, for fisken kan jo ha blitt skremt eller mistenksom.
Etter et par kast der jeg visste at fisken hadde sett flua, bestemte jeg meg for å bytte. Jeg satte på ei flua som var enda mørkere og et hakk mindre. Nytt kast, og det samme velkjente "ploppet".
Var det min flue den hadde tatt? Jeg løftet stanga forsiktig. Ei stripende flue rett over hodet på fisken kan være nok til å skremme den. Men det var min flue den hadde gapt over. Fisken sto rett og slett bom stille, før den selvsikkert styrte ut i strømmen - for så å aldri komme tilbake igjen. For da mesteparten av fluesnøret var borte, slapp holdet i fiskekjeften. Frustrasjonen var stor, men slik er fisket. Det kan være en hårfin balanse mellom suksess og total fiasko.
Storfisk
Utpå natta, etter en tur ut i et "nødvendig ærend", roper fiskekameraten min inn i lavvoen: - Det står en og kjører storfisk på den andre siden av elva!
Vi gikk ut for å se. Det hadde så vidt begynt å lysne slik at vi kunne se silhuettene av en kar som sto med bøyd stang den på andre siden av elva.
- Er det en fin fisk, ropte vi forsiktig.
- Ja, denne er nok fin, hører vi fra den andre siden. - Har kjørt på den i over en halv time nå.
Det viste seg at den fremmede fluefiskeren fisket med tilsvarende fluer som jeg brukte, både i farger og størrelse. Vi var ikke alene om å ha oppdaget dette.
Vårflueklekking
Seinsommer og tidlig høst er det som regel nattfiske som er tingen. På denne tida er det en liten utgave av vårfluene som regjerer, og de kan finnes i store mengder inne ved land om natta. Der parer de seg og legger egg inne i sivstråene i vannkanten.
LITEN VÅRFLUE fotografert ved Brånavatn. (Foto: Bjørn Mikael Pettersen)
Jeg fisker med imitasjoner av disse, både som klekkere og ferdige insekter. Problemet er at de er veldig små, og jeg bruker gjerne krok str. 16-18. Små fluer kombinert med stummende mørket kan jo være litt kilent?
Jeg har sett disse vårfluene i både stille og rennende vann. Men om det er snakk om samme arten, vet jeg ikke. Det er jo ikke så viktig, bare man har en imitasjon som funker!
På en fisketur i fjor høst fant jeg en fisk som gikk og plukket disse små krabatene langs en torvkant. Da jeg til slutt klarte å lokalisere hvor den sto, presenterte jeg en liten puppe for den som den slurpet begjærlig i seg. Da jeg fikk den i håven, viste det seg at det faktisk var en fisk på drøye kiloen! Vel fornøyd med fangsten slo jeg leir for natten.
Da jeg sto opp dagen etter og gikk for å hente kaffevann der jeg hadde fanget fisken, ble jeg mildest talt forundret, for vannet var ikke mer enn 10-15 cm dypt! Men fisken var så absolutt var klar over hva som foregikk inne på grunna om natta.
| Kjekt å vite |
Denne saken ble første gang publisert 29/09 2007, og sist oppdatert 05/05 2017.