Sjøørret

Sjøørret - her er den!

Sjøørret oppsøker det området som til enhver tid gir den beste kombinasjonen av mat, sikkerhet, temperatur, oksygen og lys. Finner du matfatet, er det også sannsynlig at du finner sjøørreten!

OPPSØK sjøørreten midt i matfatet! (Foto: Yngve Ask/Scanout.com)
OPPSØK sjøørreten midt i matfatet! (Foto: Yngve Ask/Scanout.com)
Sist oppdatert
KARTET VISER seks typiske sjøørretbiotoper som er verd å prøve. (Illustrasjon: Ingar Heum)
KARTET VISER seks typiske sjøørretbiotoper som er verd å prøve. (Illustrasjon: Ingar Heum)

1. Fra odden og ut til den ytterste holmen består bunnen av store og små rullesteiner og tett tangskog. Ved lavvann stikker mange av steinene over vannet, men ved høyvann er kun toppen av de største steinene tørrlagt. Her finner sjøørreten godt med mat, både småfisk, reker og ulike bunndyr. Den finner også skjul, men farer som torsk og lyr trives også her. Ved høyvann kan slukfiske fungere godt, særlig vår og høst, men fluefiske og duppmeite er best.

2. På den langgrunne sandstranda finnes både børstemark, fjæremark, muslinger, sandreker og småkrabber samt byttefisk som småflyndrer, kutlinger og tobis. De grunneste områdene er lite aktuelle på varme sommerdager, men nattetid kan både byttedyr og sjøørret trekke helt inn på grunna. Prøv å fiske i det grunne og lune vannet på solrike vårdager. Vading er et must! Slukfiske gir god rekkevidde, men fluefiske bør også forsøkes, ikke minst nattetid når sjøørreten beveger seg inn på grunna.

3. Utenfor den vesle elva dannes et brakkvannsområde hvor sjøørreten foretrekker å stå om vinteren. Både vår, sommer og høst kan fisken i perioder trekke inn mot brakkvannet fordi de tilbyr en mer ideell temperatur eller mer oksygenrikt vann. Området er imidlertid ofte preget av mye småfisk, samt slanke og utgytte fisker. Alle metoder kan fungere. I grumsete flomvann bør du prøve sluker med sterkere farger i gult eller rødt, samt meite med meitemark (med fare for å kroke mye småfisk som svelger agnet).

4.Utover langs fjellet skrår svaberget jevnt nedover. Tangtuer, blåskjell og fjellsprekker skaper fine matforhold. Sjelden store mengder sjøørret her, men ofte streifer enkeltfisker langs land. På dagtid går fisken gjerne nede langs bunnen på et par meters dyp. Duppmeite med f.eks. brisling anbefales. I mørket spinnfiske med wobblere eller større skjesluker, eller fluefiske med streamere. Ofte står fisken bare en meter fra bredden nattetid.

5. Denne vesle vika består av mindre rullestein. Bunnen faller jevnt ned til noen meters dyp. Ofte kan én eller to større fisker ha parkert nede i kanten hvor den har god tilgang til byttedyr og godt skjul. Her er både børstemark, krepsdyr og kutlinger vanlige byttedyr. Få agnet ned mot bunnen på dagtid. I mørket kan fisken smyge seg helt inn på grunna. Slukfiske og fluefiske med større fluer som trekkes inn dypt, er gode metoder, samt duppmeite med brisling.

6.Ut mot øya og langs land til høyre er bunnen preget av grus og småstein, muslinger og tangkvaser, såkalt leopardbunn. Sjøørretens prikkmønster er ideell kamuflasje, og her kan være mye børstemark. Godt fiske på våren, ikke minst må man få med seg nattfisket under børstemarkleken. Slukfiske er uproblematisk her hvor bunnen er forholdsvis jevn. Her ligger plassen ut mot åpnere vann, dvs. større sjanser for å finne sjøørreten også i sommermånedene når vannet i bukta er varmt.

Denne saken ble første gang publisert 01/06 2007, og sist oppdatert 05/05 2017.

Les også