Schilleren – fullblods støver
Schillerstøveren har svensk opprinnelse og er i tillegg til å være drivende gode harehunder, regnet for å være de beste støverne til revejakt. Vakkert eksteriør og generelt gode jaktegenskaper hører med.
Schillerstøver: Både i jaktmessig og eksteriørsammenheng var schilleren ferdig som en enhetlig rase før andre støverraser som oppsto i Norge og Sverige mot slutten av forrige århundre.
Bakgrunnen for schillerstøverens popularitet tilskrives de gode jaktegenskapene som denne rasen synes å ha hatt allerede før den ble offisielt godkjent. Raseentusiaster framhever ofte den ukuelige jaktlysten, og ikke minst tidlig jaktlyst; allerede ved ett års alderen kan man forvente brukbare loser. Rasen har videre blitt kjent for å ha en forkjærlighet for å drive rev, men brukes i dag like mye som harehund.
Schillerstøveren er spornøye, og kjent for å ha god los med god hørbarhet. Som familiehund fungerer den utmerket, ikke minst grunnet et god gemytt.
I begynnelsen
Schillerstøver-rasen ble dannet av og navngitt etter bonden Per Schiller (1858 - 1892) fra Stenungs-sund i Bohuslän. Gamle Schiller hadde klart for seg hvilke egenskaper han ønsket å avle fram: En lett hund med sterke føtter, klangfull los, og god nese som kunne klare vanskelige vitringsforhold i krevende terreng. Rasen ble konsolidert gjennom sterk innavl, og til tross for det ikke ubetydelige innslaget av hvitflekkete engelske hunder nådde schilleren raskt en enhetlig type der de kontinentale trekkene er helt dominerende.
Rasens opprinnelse - det vil si de individene som schillerstøveren opprinnelig ble dannet ut fra - er noe uklar. Men den sies å ha aner tilbake til 1400-tallets Østerrike. Svenske soldater begynte tidlig å ta med seg støvere hjem fra kontinentet, og disse sammen med et relativt stort antall avlshunder som for en stor del har ble importert til Sverige fra søndre deler av Tyskland, Sveits og Østerrike, resulterte i støvere av en meget god stamme. Det er også blodslinjer fra engelske hunder.
Fikk navn i 1907
Schillerstøveren slik vi kjenner den i dag har utgangspunkt i Per Schillers stamhunder Tamburini 1 og Ralla 1. Med disse to hundene vant han Stockholmsutstillingen 1886, som for øvrig var Sveriges første offisielle hundeutstilling. Etter Per Schillers tidlige død fortsatte broren Karl avlsarbeidet. I 1907 ble rasen navngitt, og siden 1913 har den blitt konsolidert og ikke vært innblandet i noen offisiell rasekrysning før nylig.
Schiller gikk nye veier
Da Per Schiller paret Tamburini og Ralla på 1880-tallet, gjorde han noe som var uvanlig på den tida. Han begynte å bygge på avkommet etter to søsken. Men disse var i sannhet kryssede støvere.
Schillerstøveren ble lenge vist på utstillinger som "støvere av krysset stamme med overveiende utenlandsk avstamning". En stor mønstring av støvere tilhørende "den såkalte Schillerske stammen" ble avholdt 1903; der møtte d mer enn 50 hunder.
Sakte, men sikkert ble stammen homogenisert, og fikk en rasestandard. På grunn av de da gjeldende bestemmelsene for utstillinger, man tok bare hensyn til type, ikke avstamning, ble likevel schillerstøverne tilført mye utenlandsk blod.
Helseproblemer tas på alvor
Schillerstøverens helseproblemer ble påtagelige på begynnelsen av 1990-tallet. Dette førte til at SKK nedsatte en Schillerkomite i 1992, som fikk i oppdrag å komme med forslag til å forbedre schillerens generelle helsetilstand. Sluttrapporten som kom i 1994 ble godkjent: Gjennom effektiv avl, og ved bare å bruke HD-frie individer håpet man på en klar forbedring. Dessverre gikk det ikke etter planen. Dette ble startskuddet til en lang og til dels opphetet diskusjon om rasekrysninger som en mulig løsning. SKK ga generell dispensasjon til dette, og det ble planlagt fem krysninger. I første omgang med luzernerstøver og balkansk støver.
Testparinger
Den første testparringen mellom Schiller og luzerner ble gjort i 1996. I 1998 ble det gjennomført en testparring mellom schillerstøver og finsk støver, noe som ble et tilbakeslag fordi to av sju valper ble født med hjertefeilen PDA. Fordi situasjonen snarere er forverret med økende andel HD, besluttet den svenske støverklubben i desember 1998 å nedsette en styringsgruppe og en prosjektgruppe som fikk oppgaven å intensivere schillerstøveravlen.
Målsettinger for schilleravlen fram mot år 2010
I Sverige har man jobbet kontinuerlig med planer for bedre helse og rasens fortsatte framgang. Dette har resultert i følgende målsettinger som etter planen skal oppnås i løpet av kommende 10 år:
Friskere hunder enn i dag:
- Under 10 % HD
- Meget lave forekomster av kryptorkisme
- Meget lave forekomster av PDA
Avlsbasen skal forsterkes og bli bredere:
- Planlagt avl gjennom avlsrådet
- Testparinger med innkrysning av andre raser
Større stamme:
- Antallet registreringer økes til minst 300 årlig.
Les mer om schillerstøveren her!
| Mer om schillerstøveren? Norsk Schillerstøverklubb ble stiftet i 1993, og sorterer under Norske Harehundklubbers forbund, NHKF. Mer informasjon finner du her. |
Denne saken ble første gang publisert 28/10 2007, og sist oppdatert 05/05 2017.