Elgjakt:
Lydtaktikk på jakt
Endelig, kvelden før kvelden. I morgen starter elgjakta. Gutta samles og kjører med firehjulstrekkere innover skogsbilveien til hytta. Stopper, hilser. Det er høylytt prat, lenge siden sist. Finner fram utstyr, sekker, kasser, poser med mat og annet. Finner veien til hytta i halvmørket, et par av karene snubler, noen banner noen ler.
Jakt og lyd: Vi kan fortsette: jaktlaget er framme ved hytta. Hvem har nøklene? Litt diskusjon, kanskje relativt høylytt. Så låses det opp, hengsler knirker. Utstyr stables inn, og ut igjen, og inn i igjen. Bikkjer tjores, bjeffer. Mat skåler og kjettinger finnes fram, metalliske lyder. Noen henter ved, hogger fliser. En annen henter vann. Så fyres det opp og karene samles rundt bordet, kanskje over en dram og gode historier fra tidligere års jakt. Høyrøstet prat og latter.
Også elgen har hører
Mange kjenner seg kanskje igjen. Også elgen nikker gjenkjennende når de hører duren av dieselmotorer 24. september, og når latterbrøl og "annen lystig og forventningsfull prat når oppmerksomme elgører. Man trenger ikke være professor i biologi for å forstå at jegernes støy er uvant i skogen, og kan utløse fluktreaksjoner. Om ikke elgen trekker unna med en gang, så blir den mer var og lettbeint morgenen etter når det etter ytterligere menneskelig aktivitet og støy i enda større deler av terrenget, slippes en hund eller to som plutselig kommer og hilser på midt i morgenbeitet eller drøvtygginga.
Hva så? Sier kanskje noen. Slik har vi da gjort ting i alle år, og elg skyter vi hvert år. Andre nikker samtykkende; de er svært forsiktig med å lage mer lyd enn høyst nødvendig i et terreng de skal jakte i. Er det eneste saliggjørende å liste seg rundt, lukke bildører forsiktig, nesten ikke snakke sammen og gå til ro i en kald hytte kvelden før jakta, eller rett og slett bo langt unna selve jaktområdet, og være svært forsiktig med å lage lyd på vei til og fra jakta?
Forskjell på lyd
For å få svar på disse spørsmålene trenger vi kanskje nettopp en professor. Eller to. Eller tre.
Professor Rolf Langvatn ved Universitetssenteret på Svalbard har foretatt forsøk på stressreaksjoner hos elg og andre hjortevilt ved flere anledninger. Hjertefrekvenssendere (EKG) ble innoperert og dyrene var utstyrt med posisjonssenderere for å se på fluktstrekninger og - mønster. Langvatn har dessuten forsket og jaktet på elg og annet hjortevilt i en mannsalder.
VANE: Vanen har mye å si. Elg som lever nær folk er ikke redd for traktorer, og så er det kjekt å transportere elg med traktor? (Foto: Thor Olav Moen)
- Kortversjonen er at elgen i likhet med andre hjortedyr raskt venner seg til mekanisk støy. Forbudet mot jakt fra motoriserte kjøretøy kommer dels av det faktum at viltet ikke oppfatter kjøretøy i en fast trasé som en trussel. Hvis kjøretøyet stopper, beveger seg utenfor veien eller mennesker kommer ut/ned av kjøretøyet er straks dyrene redd, sier Langvatn.
Forutsigbarhet viktig
- Lukt er en viktig stimuli for elgen. Alle hjortedyr forbinder menneskelukt med frykt. Når det gjelder prating og aktivitet for eksempel på ei hytte i et jaktterreng er forutsigbarhet for viltet et stikkord. Er hytta i jevnlig bruk vil det ha liten innvirkning på dyrene oppførsel. Hvis hytta brukes sjelden vil dyrene registrere endringen når jegerne plutselig er der, og svare med å være mer på vakt og dermed kanskje vanskeligere å jakte på, sier Langvatn, som likevel selv bor på hytte inne i jaktterrenget under jakt.
- Det er lurt å tenke på ikke å bråke unødvendig, det er dyr med skarpe sanser vi jakter på. Men man skal ikke være overopptatt av dette. Når det gjelder bilferdsel på en vei gjennom terrenget tror jeg det har lite eller ingenting å si, selv om det stort sett bare kjøres på veien under jakta. De fleste som har jaktet noen år har vel opplevd elg eller annet vilt som er fullstendig uberørt av lyden av skudd, så lenge de ikke har luktet eller sett jegeren, sier Langvatn.
Hvor langt en elg forflytter seg hvis den først blir skremt av en eller annen form for menneskelig aktivitet har forskerne også sett på. Det er store variasjoner; fra 100-150 meter til over en kilometer.
- Det er naturlig å tenke seg at det er intensiteten i frykten dyret føler som avgjør hvor langt det flykter, sier Langvatn.
Hege Gundersen har doktorgrad fra Høgskolen i Hedmark på Evenstad. Hun så blant annet problematikken rundt elg og trafikk.
- Det viser seg at elg ikke er lett å skremme vekk fra vei og jernbane ved hjelp av lyd i form av horn/sirener. Det ingen tvil om at elgene hører lyden, men det er ikke sikkert dyrene oppfatter lyden som skremmende. Elgen blir nysgjerrig, men forbinder ikke denne formen for mekanisk lyd med fare, og skremmes derfor ikke vekk. Hvordan det er med lyden av menneskestemmer og annen menneskelig aktivitet vet jeg lite om, men denne formen for lyd kan tenkes å ha en annen innvirkning på elgen.
- Ikke bo i terrenget
Professor i veterinærmedisin Jon M. Arnemo har bedøvet og merket svært mye vilt gjennom mange år, både elg, andre hjortedyr og rovdyr. Han påpeker at frykt- og fluktreaksjoner først og fremst avhenger av hva elgen er vant med.
- Jeg jakter normalt i et "semi-urbant" område, hvor elgen er vant til traktorer, biler, turgåere, ryttere og annen jevnlig ferdsel. Slike steder er ikke bråk fra jegere kritisk. De siste årene har jeg jaktet i et "v illmarkspreget" område, langt fra folk, og med liten ferdsel utenom jakt. Der er det nok å lukke en bildør og terrenget er bokstavelig talt tømt for elg. Dette har gitt meg og de jeg jakter sammen med aha-opplevelser. Bare det å kjøre bil inn i terrenget gjør at elgen springer langt, faktisk ut av terrenget. De elgene som står igjen blir veldig skeptiske, og vi har opplevd store problemer med å få elgen til å stå for hunder. Det er liten tvil om at elgen kobler hunden til lyden av biler som beveger seg i eller mot terrenget kort tid før. Vi har tatt konsekvensen av dette og bor utenfor terrenget, parkerer utenfor og går de siste kilometerne inn, ikke på stien, men på myk skogsbunn hvor lyden bærer kortere, sier Arnemo.
- Mange steder lever elgen nær veier og bebyggelse. Jegere som har jaktet i slike områder og har lagt seg til vaner med radiosamband, sms-kommunikasjon og ellers ikke er så nøye med lyden de gir fra seg vil få problemer i områder med "villelg".
- Hørsel og lukt er elgens primærsanser. Hvilende elg plasserer seg høyt i terrenget og ligger og lytter, ser og lukter mot vind for å registrere farer. Under merking av elg og på jakt har jeg vært veldig nær elg. Elgen ser ganske dårlig, så det lar seg gjøre å komme helt innpå, men den minste er nok til at elgen forsvinner.
STORE ØRER: Elger er store dyr med store ører - og de hører godt. (Foto: Dag Kjelaas)
Under merking bruker vi helikopter og/eller snøscooter og det er ikke tvil om at elgen i utgangspunktet ikke er redd for motordur. Det er dessuten gjort undersøkelser av hvor mye fly, helikopter, snøscooter, biltrafikk, skogsmaskiner og annen aktivitet påvirker elgen i form av stressrespons, både hos elg og villrein. Overflyging er det viltet reagerer minst på, mens skiløpere utløser størst stress, og er det dyrene er mest redd for, sier Arnemo.
O-løp og elgjakt
- Orienteringsløp midt på sommeren er det verste for elgen. Da er det folk, lyd og lukt overalt på en gang. 25. september skjer omtrent det samme; skogen fylles av aktivitet og det er sannsynlig at elgen blir urolig. Elgen har gjennom mange generasjoner lært seg at mennesker til fots skyter på dem, mens de har få ubehagelige erfaringer med motorisert ferdsel. Fra merkeaktivitet, både med elg, men særlig med ulv ser vi at dyrene raskt lærer seg å være redd helikopter og scootere. Første gangen vi merker en ny ulveflokk er de nærmest ikke redd oss, neste ganger et betydelig verre og å få ram på et erfarent alfapar med bedøvelsesgevær, sier Arnemo.
Arnemo peker også på årstidsvarisjonen i måten elg forholder seg til mennesker. Om det er slik at elgen forstår når jakta begynner eller om forklaringen på den skyere oppførselen på høsten kan ligge i brunst og etterreaksjoner er han usikker på.
- Uansett, jeg tror mange jegere ødelegger mange egne sjanser ved ikke å utvise nok forsiktighet med lyd. Gode generelle råd, i alle fall hvis man jakter innpå skauen eller fjellet, er å være forsiktig med lys og ikke bo i terrenget, avslutter Jon M. Arnemo.
Denne saken ble første gang publisert 04/10 2007, og sist oppdatert 05/05 2017.