Jakter rev – for å redde fjellrev!

– Ingenting er som revejakt, hvisker Norges eneste heltidsansatte revejeger, Kjell Hvamb (52) fra Kongsberg, der han ligger på en trelags madrass og venter på at Mikkel skal innfinne seg ved åtet på Esna.

Sist oppdatert

Utenfor har dagslyset så vidt tonet ned og blåtimen er i anmarsj. Rypeskratt høres med jevne mellomrom, og jeg mener at dette må være Mikkels tid. - Nei, sier Hvamb. Riktignok kan Mikkel dukke opp tidlig ved åtet, men mine erfaringer er at det er midt på natten at reven føler seg tryggest. De revene jeg har skutt her har kommet mellom kvart på elleve til klokken ti over to på natten. Det vil si den aller mørkeste tiden av døgnet, sier han.

Klokken nærmer seg ti og jeg skjønner at her er det bare å smøre seg med tålmodighet. Vinduet står på gløtt og alle fjellets lyder siger inn. Det er praktfullt her inne. Store vidder og bratte fjell.

Kamerasky Mikkel

- I natt blir nok en trollnatt, fortsetter Hvamb stille. Klar himmel og forholdsvis vindstille er forhold Mikkel liker å ferdes i. - Det eneste jeg kan tenke meg er litt større måne, men det er nok lys til at jeg får til et bra skudd. Mikkels mørke kropp trer godt fram mot den hvite snøflaten, sier han. En time går uten at vi sier et ord. Det blir blåere og blåere. - Denne åteplassen er en av de bedre, hvisker Hvamb. Mikkel har lett for å følge elver og bekkedrag, og ettersom dette åtet ligger så å si i strandkanten av Essandsjøen er Reven nødt til å få ferten når han kommer vandrende. - Etter spor å dømme er det nå bare igjen en hannrev ved denne åteplassen og den akter jeg å ta, sier han. Men ingen rev dukker opp. Ved seks tiden erkjenner vi at Mikkel ikke ville dukke opp når fotografen er med.

En krevende jaktform

Med Sylene som nærmeste nabo sitter vi litt utpå dagen på trappa til vedskjulet på Esna med en rykende kopp kaffe og nyter det flotte været.

- Det er når jeg ligger og venter på at reven skal komme ut av skogkanten og inn på åta jeg føler at jeg virkelig lever, sier Hvamb. - Mikkels årvåkenhet gjør åtejakt til en krevende jaktform, og han er nummer en som jaktobjekt for meg. Når det er sagt må jeg bare innrømme at det ikke har vært bare enkelt å jakte rev i dette området. Revene er langt skyere her langt inne i fjellheimen enn de jeg er vant til hjemmefra. Menneskelukten er nok mer skremmende her enn i mer bynære strøk, sier han.

- Jeg er privilegert som har fått jobb som pelsjeger, selv om det bare er for et par måneder. En liten annonse vekket hans oppmerksomhet. Hvamb nølte ikke. Søkte prompte og fikk jobben sammen med Knut Haukeli, også han fra Kongsberg, uten at de kjente til hverandre fra før. Haukeli bodde her inne i januar og februar ettersom han skulle til Svalbard etterpå. Hvamb fikk dermed jobben i mars og april.

- Da jeg ankom første mars hadde Knut allerede skutt ni rever og hadde erfart at det var lite revespor å se, sier han. Hvamb erfarte det samme. Da jeg ankom hadde vi fem rever. Tre av disse er nå skutt pluss en fjerde som jeg ikke kjente til fra tidligere som dukket opp ved et annet åte.

Bedre kår for fjellreven

Grunnen til at det jaktes så hardt på rødreven i dette området skyldes at en ønsker å gi den utrydningstruede fjellreven bedre livsvilkår. Rødreven fortrenger fjellreven som tidligere var vanlig i dette området. På Svensk side, bare noen mil unna har de lykkes. Der er det tydelig en kraftig oppgang i fjellrevbestanden. Dermed er det grunn til å tro at den også vil komme til å slå seg ned igjen på norsk side hvis vi fortsetter å legge forholdene til rette for fjellreven. - Å jakte hardt på rødreven gir også uttelling for rypebestanden. Hver eneste morgen har jeg våknet av rypeskratt like ved husveggen. Flere ganger har jeg opplevd store flokker på over 50 ryper, sier Hvamb.

Det er tredje året på rad at det blir drevet intensiv revejakt både på norsk og svensk side av riksgrensen gjennom Sylene i Sør-Trøndelag. I løpet av disse årene har det til sammen blitt tatt ut nærmere 180 rødrever.

Svenskene er også med

- Jakta jeg bedriver er en tradisjonsjakt hvor jeg jakter ved åte eller går og sporer, mens det på svensk side kalles uttak. Dette fordi de blant annet bruker snøscooter under jakta. Følgelig blir de også mer effektive. Fjellrevprosjektet har dette året fått utvidet revejakta med 14 dager og det kan fort bli verdifullt med tanke på at det er nå rødrevene setter revir. Jeg skjøt ei tispe for to dager siden, ei uke etter at den ordinære jakta var over. Denne hadde tydelige brystvorter og var helt sikkert ei revirtispe. Når denne er skutt er det lite sannsynlig at eventuelle nye tisper vil komme inn her. Tisper går også lettere på åtet etter at de er paret da de vil prøve å legge på seg mest mulig i tiden fram til valping, sier Hvamb.

Reven vandrer langt, men i og med at det jaktes så hardt på Svensk side er det nok liten eller ingen tilgang fra øst, tror Hvamb. Derfor er det trolig at de revene som kommer hit stort sett vandrer inn fra bygdene i vest.

- Da jeg kom hit første mars fant jeg spor etter fem rever. Nå er tre av disse skutt og dem som er igjen er utrolig forsiktige. Jeg har fire åteplasser i området og under transport fra et sted til et annet, la jeg merke til et revespor som kom inn mot mitt skispor fra en tidligere tur. Selv om dette var flere dager gammelt hadde reven tverrsnudd og løpt tilbake i sine egne spor. Vanligvis driver jeg også litt med sporing etter reven, men forholdene har ikke ligget til rette for det her i år. Det har nesten ikke vært vindstille, og da forsvinner sporene like fort som de settes, sier Hvamb.

- Skal en lykkes med revejakt må en prøve å sette seg inn i en revs tanker, og det å jakte rev er helt forskjellig fra for eksempel elgjakt. Værmeldingen forteller meg mye om hvordan jakten blir. Ved styggevær er reven ofte rolig. Derfor prøver jeg å forflytte meg fra åteplass til åteplass når været er dårlig. Under forflytning mellom åreplasser går jeg mest mulig på ski i gamle scooterspor, og helst i styggevær. Dette for å lage minst mulig spor og lukt.

Stille og sakte...

- Når jeg kommer til en ny åteplass er jeg jo nødt til å fyre opp for å tørke klær og utstyr. Da må en være forsiktig å lage minst mulig lyder. Mobiltelefonen blir nesten ikke brukt. Det gjelder å få varmen fort opp i huset, og så slutte å fyre. Ettersom det blir tidlig mørkt under vinteren dras gardiner for, slik at det lille lyset som må til ikke siver ut. Det er heller ikke snakk om å gå ut å tisse på hjørnet. Da må en enten ordne seg med bøtte eller bruke vasken der slikt er tilgjengelig. Norge i dag er et luxusland og de færreste tenker nok ikke over hvor mye arbeid det ligger i det å tine snø nok til at du har ei bøtte med vann. Det er først når en bor under slike forhold at en lærer seg å sette pris på ting en ellers tar som en selvfølge. Det passer nok ikke alle å leve et slikt liv, sier Hvamb. En må trives i eget selskap og tåle litt svettelukt. Det er slettes ikke anledning til å dusje hver dag, flirer Hvamb.

Og når reven kommer på åtet, må ale bevegelser skje i sakte film. Kunsten er å la den bli trygg og begynne å ete. Her er ikke holdene lenger enn 25 meter så en må være ekstra forsiktig. Det beste er om åtet ligger noe lenger unna, men for å være sikker på at jeg ikke forveksler fjellrev og rødrev, er åtet lagt så nært. Selv var jeg oppe på Langedrag og studerte fjellreven i flere dager slik at jeg ikke skulle ta feil om en fjellrev skulle innfinne seg ved åtet, forteller Hvamb.

En blir for øvrig ikke rik av å være pelsjeger i 2007. - Jeg har en fast månedslønn samt verdien fra skinnet, men bonusen er først og fremst naturopplevelser, sier Hvamb.

Hvambs 10 åtejaktips

1. Plasser børsa på et sted med kikkerten imot deg. Gjerne et bord like ved deg slik at du bare kan strekke ut hånden.

2. Rev på åtet? La den begynne å spise.

3. Lysbryter på kikkertsiktet skrus på.

4. Sikring av.

5. Opp med gluggen.

6. Anlegg i utrolig sakte tempo.

7. Sikker på at det er rødrev og ikke fjellrev?

8. Siktepunkt.

9. Vær besluttsom i skuddøyeblikket. Anbefalt siktepunkt er bogen. Gjerne litt høyt.

10. La reven ligge. Det kan komme flere.

Fjellrevprosjektet

- I Sverige har de lykkes med å reetablere fjellreven i Helagsfjellene som ligger rett over grensen for vårt virkesområde. Dette sier Olav Nyrønning som sammen med flere fjellreventusiaster er primus motor i Fjellrevprosjektet på Norsk side. - Vi bruker de samme metodene som Svenskene, bortsett fra at de i Sverige har fôringsautomater. Svenskene startet prosjekt Redda fjellreven allerede i 1998 - 1999. Første året var det en yngling i området. Nå er det funnet 9 bebodde hi i samme området, og bestanden er beregnet til mellom 40 og 60 fjellrever. Da ville det være rart om vi ikke skulle lykkes på norsk side også, mener Nyrønning. I og med at rødreven er sterk konkurrent til fjellreven er det viktig å få tatt de ut. Denne vinteren er det tatt ut 13 rever i Sylene, ni i Kjøllifjellet og 20 i Stuggudal, sier Nyrønning. Det jobbes nå hardt på begge sider av riksgrensen med å skaffe finansiering til kommende år.

Denne saken ble første gang publisert 06/02 2008, og sist oppdatert 05/05 2017.

Les også