Gjør et røyevarp!
I november kan du gjøre det store røyevarpet rett ved land. Høstfisket ved gytevarpene er ekstremt spennende, og den flotte, røde gytedrakta gjør fisket til en visuell opplevelse uten sidestykke.
Gode varp nær land: Fra midten av oktober og helt fram til isen legger seg, samles det pen røye på gytevarpene. Noen klarer ikke vente på isen og karer seg ut til frittliggende varp lenger ute, med bellyboat eller annen båtfarkost. Selv synes jeg fiske fra land har mest sjarm på denne tida av året - dessuten er svært mange fristende varp godt tilgjengelig fra land.
Røyevarpene er som oftest grunner med stein eller grusbanker. Grov grus eller småstein er mest alminnelig, men gyting på store steiner, klippegrunn eller stivt brasmegras kan også forekomme. Gytevarpet bør ha god tilgang på oksygen, og det bør være såpass sirkulasjon i vannet at varpet ikke tildekkes av mudder.
Dybden på gyteplassene kan variere fra under en halvmeter til om lag 15 meter. Det er naturlig nok de grunne varpene som er interessante om man vil oppleve spenningen ved å se fisken man fisker på.
I enkelte vann samles røyene kun på frittliggende grunner, men de fleste vann byr også på gode, grunne gytelokaliteter nær land. Jo dårligere gytekår det er ute i vannet, desto større er naturligvis sjansen for gode varp nær land. Grunner som utgjør forlengelse av odder ut i vannet, grunner utenfor porøse, bratte stup, i forbindelse med kildeoppkomme eller inn- eller utos, er klassiske røyevarpplasser.
Lang stang og røyeblink
Mange foretrekker ulike former for "langstenger", en lang teleskopstang eller en lang 13-16 fots tohånds fluestang, men vanlig haspelutstyr fungerer vel så bra. Fordelen med lang stang er at du kan pilke akkurat der røya står (om du rekker ut).
VARP NÆR LAND er"gull" nå på høsten, og her kan man oppleve et ekstremt spennende og ikke minst visuelt fiske. (Foto:Marius Angvik )
Med langstang og f.eks. en pilkende røyeblink, kan du fiske lenge i nærheten av røyene, og sjansen for hogg øker betraktelig sammenlignet med en blink som sveives hurtig forbi røyestimen. Med vanlig haspelutstyr og helst en lang (9-10 fots) lettspinnstang, kan man kaste langt og pilke relativt langt ut, samtidig som det er langt artigere å kjøre fisken på ei slik stang enn tyngre stenger.
Røyeblinken er suveren, også til vanlig stangfiske. Den sveives da som en vanlig sluk, og "jigges" innover. Du kan også pilke den med lang stang eller fra båtfarkost.
Det vanligste er å bruke mark, trebukklarver (vedmark) eller maggot bak blinken, men en bit akkar eller en litt stramtluktende ostebit kan også være dødelig. Sluk eller spinner kan også med fordel utstyres med agn, enten rett på den fastmonterte kroken eller med en ekstra snørestump bak.
Sterke farger
Røya pirres av sterke farger helse sesongen, men særlig nå på høsten. Rødt eller fluoriserende oransje er uten tvil en favoritt. Alt som glinser i sølv eller kobber er også bra, gjerne i kombinasjon med ovennevnte farger. Mørke farger kan også gi resultater i skumringen.
Fargerike spinnere, sluker og store røyeblinker kombinert med agn, gir ofte kraftig reaksjon i røyestimen. Det er kombinasjonen av å lokke/tirre fisken og agnet under som gjør at den biter. Grunnen til at de trekker mot gytegrunnene er jo noe ganske annet enn mat, og selv om gyterøyene ikke slutter å jakte, har de oftest forholdsvis tom magesekk. Særlig hannene er aggressive, og de tirres lettest til hogg.
Variasjon og fantasi
Røya er vanskelig å bli klok på. Derfor gjelder det å bytte redskap og taktikk ofte. Røyene mister nemlig fort interessen for det vi byr på. Spinneren som gjorde røyene helt ville på de første kastene, kan ignoreres helt etter å ha passert en del ganger. Bevegelse under innsveiving eller pilking er også avgjørende, og en ny vri kan vekke ny interesse. Her må man bare prøve seg fram.
PÅ GRUNNE VARP hvor man ser fisken godt, har man en gyllen anledning til å studere røyas atferd. Kanskje kan man finne ut hva den " tenner på" der og da. Lett er det likevel ikke! (Foto: Marius Angvik)
Mang en gang har jeg forgjeves dratt den ene fristelsen etter den andre forbi nesene til overlegne og uinteresserte bruderøyer. Frustrert har jeg så forsøkt med noe helt annet og utradisjonelt, og plutselig er det rene slåsskampen røyene imellom for å få fatt i godsaken. På neste tur kan det være noe annet som "tirrer". Røyefiskeren må hele tida eksperimentere og prøve seg fram for å finne det som frister røyene i øyeblikket.
Særlig hannrøyene er hissige og revirhevdende. Og redskap som imiterer en liten jypling av en rivaliserende hannrøye på varpet, får sjelden være i fred! Også små, kjønnsmodne dverghanner kan opptre på varpene, og disse blir ofte skadet eller drept. Livlige og naturtro gummifiskvarianter i rødt og oransje har vist seg ekstremt effektive. Videre kan fargerike sluker og sannsynligvis også spinnere gjøre samme nytten.
Jigg, fluer og mormyshka
Små sommerjigger beregnet for abbor eller gjedde kan pirre den mest kresne gyterøye med den vibrerende halen sin. Samtidig fisker du lenger effektivt nær røyene med jigg enn med slukredskap. Hvit jigg med rødt hode, eller helfarget oransje eller røde jigger er å foretrekke. Jigg dem gjerne med blyhodet stangende ned i steinbunnen på varpet. Vær forberedt på kraftig hogg! Når røyene går til angrep på jiggen, har de en tendens til å stikke av med jigghalen. Da kan du med fordel feste en snørestump fra krokøyet til en liten krok bak på jigghalen.
Det fiskes tradisjonelt lite med flue på varpene på høsten. Men grelle, neonfargede sjørøyenymfer kan være svært effektivt. Fisk dem rykkvis og hurtig på "sjøørretvis" over varpet. Også store vårfluer og muddlere stripende i vannoverflaten i skumringen kan være giftig. Det er slett ikke umulig å få gyterøya til å ta tørt.
Når røyene er ekstremt forsiktige, og alt annet feiler, kan du pilke med en relativt lang stang og en agnet mormyshka over varpet.
Bittperioder
Høstfisket starter oftest i midten av oktober, og når sitt høydepunkt i november måned og fram til isen legger seg. Fisket på varpene fortsetter på blankisen - men det er en annen historie.
Fisket på høstvarpene konsentreres tradisjonelt til morgengry, men bettet kan slå til når som helst, og er ofte kortvarig og intensivt. Etter mørkets frambrudd er fisket som oftest temmelig dødt. Variabler som vær, trykk og månefaser ser ikke ut til å spille særlig stor rolle. Røyene står temmelig stasjonært på varpene. Hvor lenge du gidder å fiske, og variasjonen i selve fisket, er faktorer som skiller suksess fra fiasko!
|
God matfisk! Mens gyteørreten mer eller mindre er uspiselig, smaker gyterøye fortreffelig. Det er lange tradisjoner for næringsfiske med garn på røyevarpene i større innsjøer på høsten. Røya tærer også noe på fettreservene under gytinga, men ikke samme grad som ørreten, ettersom røya ikke slutter å jakte. Røyas forplantning er så effektiv at et visst uttak mange steder er viktig for å forhindre for tette røyestammer med småfallen og mager fisk. Mens fiskeforbud rår for ørret på høsten, er det åpent for røyefiske hele året. Blankrøye (røyer som ikke skal gyte dette året) er imidlertid aller best på smak. Disse er ikke kledd i gytedrakt, og er mye blassere i fargen. Det er ganske vanlig å få én og annen blankrøye på varpene. Nysgjerrige og sultne blankrøyer trekker mot varpene, hvor de mesker seg med nylagt rogn. |
FARGESPRAKENDE FISK: Når man virkelig treffer, kan man oppleve et helt vanvittig fiske! (Foto: Marius Angvik)
| Gode røyevarp Alle vann der røya reproduserer, kan by på egnede røyevarp. Mange er allment kjent, andre avsløres lett vinterstid av tette klynger med pilkehull. Enhver stein- og grusgrunne i et røyevann er i utgangspunktet et potensielt varp. Er du ikke kjent med gytegrunnene i røyevannet, er det egentlig bare å gå på oppdagelsesferd rundt vannet og titte etter potensielle steingrunner. Det er ingen grunn til bare å gå i andres fotspor. På kjente varp fisker du sjelden alene, og røya her er dessuten ofte ekstra var og kroksky. Røyevarp i Oslomarka: se www.ofa.no for kart og beskrivelser. Se også Portalen Norge i bilder: www.norgeibilder.no, en søkbar database med flyfoto over størstedelen av Norge. Her kan du søke opp vann og stedsnavn, zoome inn og se relativt gode bilder over landskap og fiskevann over store deler av landet. Grunner og potensielle varp avsløres som lyse områder i vannene. www.nve.no kan også være verdt et besøk. Her finnes en relativt stor database på dybdekart som bør kunne gi en god pekepinn over potensielt gode varp. |
Denne saken ble første gang publisert 14/10 2007, og sist oppdatert 05/05 2017.