Beagle – store jagere i lite format

Beaglen i Norge: De første beaglene kom til Norge før første verdenskrig. Antallet registreringer har sannsynligvis variert en del fram til årene etter andre verdenskrig.

Utviklingen skjøt først fart fra 1956 og utover. To hunder ble registrert i 1956, i 1959 var tallet 225 beagler. På NHKs forbundsmøte 18. april 1959 ble det første avlsrådet for beagle valgt, med Alf Bamble som formann.

Bruksområder for beagle

Når man snakker om beagle er det viktig å ha i bakhodet at rasen i utgangspunktet er en såkalt packhound; det vil si en hund som primært jager i flokk. Beaglen som "alenedriver" på hare og rådyr er, i likhet med dachshunden, først og fremst en svensk oppfinnelse. Svenskene var de første til å importere rasen - en beagle ble stilt på en svensk kennelklubbutstilling allerede i Göteborg i 1891 - og selv om norske oppdrettere også står bak en lang rekke engelske importer i senere år, var det nabofolket som viste veien.

Om dagens beagle sier den norske beagleringen følgende:

Drivende hund: Jager hare, rev, rådyr og hjort. Den er en meget god allroundhund som med sine lave drevhastighet og gode målbruk får losdyret til å ture bra. Beaglen kan meget vel trenes og spesialiseres på de ulike dyreslag og den er en meget habil harejeger. Beagelen er en ypperlig sporhund og den setter pris på å bli brukt.

Beagelen er først og fremst en jakthund, men takket være sin størrelse og gode gemytt vil den fungere i tillegg godt som et familiemedlem.

Drivende dyktig

Både i Norge og i Sverige har målsettingen hele tiden vært å utvikle rasen til en dyktig drivende hund til hare-, rådyr- og revejakt. Både losføring og søk var de første årene preget av rasens bakgrunn som flokkhund, noe som ikke akkurat setter individualitet og et bredt spekter av egenskaper i høysetet. Men mye har skjedd de siste førti årene. I dag er beagler av skikkelig skandinavisk jaktstamme utmerkede jakthunder. Men kanskje i større grad enn hva som gjelder for de fleste andre jakthundraser er det meget viktig å velge riktig. Et godt råd er å bruke raseringens avlsråd og ressurspersoner, og bare kjøpe valp etter jaktmeriterte linjer gjennom flere generasjoner.

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Populær rase

Drivende hunder er blitt brukt til jakt i årtusener. Av de støvertypene som etter hvert fantes i England, kom beaglen tidlig, sannsynligvis på 1000-tallet, og den ble raskt en populær rase. I den første tiden virker det som om beaglen stort sett ble brukt til å spore opp harer, som siden ble jaget av andre drivende hunder. På 1400-tallet begynte det som senere skulle bli kjent som packjakt, en jaktform som mange av dagens jakthundraser oppsto som et resultat av. Hundene jagde haren i store slipp, og jegerne gikk til fots. Samtidig oppsto fox-beaglens; små beagler som ble brukt til å jage reven ut av hiet.

Beaglen ble også benyttet som drivende hund etter hjort på denne tiden. De opprinnelige beaglene ble trolig blandet både med andre små jakthunder og hunder av blandingsraser, noe som kan være en av årsakene til at vi i dag finner en rekke typeforskjeller innen rasen. Eksteriørt ved at vi kan se beagler som er snipete, har lang eller kort kropp, oppknappet buk, forskjellige hårfarge og hårtype (ru, glatt og langhåret) og så videre. Spesielt høyden varierte mellom de forskjellige typene. Av raser som er innkrysset kan en blant annet spore opp den franske The Soutern Hound, av mange regnet som beaglens "far", og dessuten foxhound, harrier og en strihåret walisisk beagle.

Som et resultat av denne innkryssingen oppsto blant annet typene pocketbeagle og rabbitbeagle.

Beagleavlen skyter fart

I 1891 ble "The Association of Masters of Harriers and Beagles" startet i England. Dette ga framdrift og systematisering i beagleavlen, og samtidig ble stamboken

utarbeidet. Avlen ble først og fremst rettet mot rasen som jakthund. Omtrent samtidig ble "The Beagle Club" dannet i England. Klubben var åpen både for dem som ønsket å holde beaglen som selskapshund, for utstillingsinteresserte og for jegere. Begge organisasjonene har gått sine egne veier i avlen, og man kan se et klart skille mellom "jaktbeagle" og "eksteriørbeagle" eller det vi gjerne omtaler som " showbeagle", noe som vi også kan se blant våre norske beagler.

Annonsørinnhold

De beste mascaraene i alle prisklasser

Les mer om beagelen på NKK sine nettsider!

Denne saken ble første gang publisert 30/10 2007, og sist oppdatert 05/05 2017.