Basset til begjær

Basset: Kortbeinte sjarmører med gode egenskaper i skogen – det er et kort sammenfatning av bassetene – som stadig flere rådyrjegere får øynene opp for.

PETITE GRIFON VENDEEN: Dette er så langt den mest populære bassetrasen i Skandinavia. (Foto: Thor Olav Moen)
PETITE GRIFON VENDEEN: Dette er så langt den mest populære bassetrasen i Skandinavia. (Foto: Thor Olav Moen)
Sist oppdatert
ALLSIDIG: Basset Artesien normand er en allsidig jakthund som ifølge entusiastene kan brukes til det meste! (Foto: Jørund Lien)
ALLSIDIG: Basset Artesien normand er en allsidig jakthund som ifølge entusiastene kan brukes til det meste! (Foto: Jørund Lien)

Basset: Basseter kjennetegnes ved å være utpreget spornøye jakthunder, ofte med godt hørbart losmål.

En basset er normalt svært spornøye, noe som selvfølgelig virker inn på losens hastighet. Jeg har hørt hevdet at en basset egentlig ikke driver i ordets rette forstand, men holder viltet i bevegelse. En indikasjon på at denne påstanden ikke bare er tatt ut av luften er at man ved jakt med basset vil sjelden opplever at en gruppe rådyr sprenges i uttaket, men ofte kommer samlet mot postene.

Mange har opplevd at lammene oftere følger råa lengre før hun gjemmer dem, en hva tilfellet kan være med for eksempel en drever. Men, en del basseter, ikke minst representanter fra den antallsmessige største undervarianten - petit basset griffon vendeen (PBGV) kan jage relativt raskt, ikke minst sammenlignet med dachs.

Drevtidene for basset er meget godt egnet for mindre terrenger. Enn så lenge vil du sjelden oppleve at en basset henger på losdyret i timevis, eller blir med på "langtur". Loslengder rundt en time-halvannen kan være ganske ideelt i mindre østlandske rådyrterreng i tettbygde og trafikkerte strøk.

I forhold til de vanligste kortbeinte jakthundrasene våre, dachs og drever, sies det at bassetrasene er noe seinere jaktmodne, og det kan ta et par sesonger før de våkner skikkelig og jager for fullt.

Felles opprinnelse

Bassetrasene oppsto opprinnelig i Frankrike, og har navnet sitt fra det franske uttrykket chien bas", som betyr lave hunder. Rasenes bakgrunn er middelalderens parforce-jakter, der flere hunder - såkalte packs - ble sluppet sammen. I motsetning til for eksempel villsvin- og revejakt, der man brukte langbeinte støvertyper og fulgte etter til hest, brukte man kortbeinte hunderaser til hare- og kaninjakt, og jegerne fulgte hundene til fots.

Dagens bassetraser har felles opprinnelse, brukes på samme måte, og bedømmes etter de samme jaktprøvereglene. De ulike typene er kommet som et resultat av avl og innblanding av andre raser. I tidas løp har de utviklet seg i noe forskjellige retninger - og kan på helt generelt grunnlag sies å ha til dels betydelige forskjeller når det gjelder måten å jage på. Dette kommer særlig til syne i loshastigheten.

Nordiske jegere har fattet stor interesse for bassetrasene de siste tiårene, først og fremst til rådyrjakt. Men en basset kan med framgang brukes til annen jakt også, som hare, hjort, og rev.

Registreringstallene er moderate for bassetrasene. "Petitene" - PBGV - ligger i overkant av 100 pr. år, mens de andre rasene er betydelig mindre.

Rasene i Norge

Som seg hør og bør har også bassetrasene i Norge sin egen organisasjon; Norsk Bassetklubb. Her treffer du rundt hyggelige 460 medlemmer, som organiserer de fem bassetrasene vi omtaler i denne rasepresentasjonen.

Er du interessert i en eller flere av bassetrasene, finner du navn og telefonnummer til en kontaktperson for rasen det gjelder her:

Basset Artesien Normand: Ruth Wroldsen, Vardebakken, 2345 Ådalsbruk, tlf.: 62 58 38 43

Basset Bleu de Gascoine: Jon Pedersen, 435 Braskereidfoss, tlf.: 62 42 35 64

Basset Fauve de Bretagne: Torbjørn Aasen, Bingen 3330 Skotselv, tlf.: 32 78 30 77

Basset Hound: Randi Overå, Glomboveien 1,1678 Kråkerøy, tlf.: 69 34 03 24

Petit Basset Griffon Vendeen: Bjørn Magne Andreassen, tlf.: 70 14 36 76

Denne saken ble første gang publisert 08/10 2007, og sist oppdatert 05/05 2017.

Les også