Slik oppbevarer du fiskefangsten

Med få unntak er all fisk som skal stekes eller kokes best blodfersk. Hva gjør vi når sola steiker og fisketuren varer flere dager?

HOLD FISKEN LEVENDE: Flere halvkilosrøyer går i stengselet. Rett før avsluttet fisketur blir de tatt opp med håv, avlivet og renset. (Foto: Dag Kjelsaas)
HOLD FISKEN LEVENDE: Flere halvkilosrøyer går i stengselet. Rett før avsluttet fisketur blir de tatt opp med håv, avlivet og renset. (Foto: Dag Kjelsaas)
Sist oppdatert

Fisk som er fryst ned, smaker utmerket, så problemet ligger ikke der. Spørsmålet er snarere hvor god kvaliteten på fisken er når den legges i fryseren.

For all fisk, bortsett fra laks, er de fleste enige om at innmat inklusive blodrand og gjeller bør ut snarest mulig. Det er også opplest og vedtatt at vann gir grobunn for bakterier, og at tørkepapir er en bedre løsning enn skylling i vann.

Tette plastposer er ingen god løsning i varmen, men det er heller ikke artig om fisken blir nærmest tørket.

I de tradisjonelle metodene for oppbevaring av fisk inngår ofte salt. Har vi med sukker og salt, er det blant annet ganske enkelt å lage gravet fisk. Oppskriftene dreier seg om like deler salt og sukker, gjerne fire spiseskjeer av hver til de beinfrie filetene av en kilosfisk. Tilsetninger som akevitt og dill kan brukes. Det hele legges i en ren plastpose beregnet for mat, og bør ligge kaldt.

Vi kan også salte fisken kraftigere med tanke på å vanne den ut etter hjemkomst før tilberedning. Noen synes dette er greit, men mange av oss mener dette er å ødelegge god mat.

Fra gammelt av har man visst at myrmose (Sphagnum) har konserverende effekt. Dyr eller for den saks skyld mennesker som blir liggende i myrmose, blir på en måte garvet, og holder seg nærmest uforandret i utrolig lang tid.

Det som skjer, er at bakterier ikke kommer i gang med jobben sin når de møter en overflate som er «garvet» av et stoff som finnes i myrmose. Stoffet hemmer samtidig enzymer som bakteriene skiller ut i forråtnelsesprosessen. Dette er faktisk så interessant at forskerne jobber for å kunne framstille naturlige konserveringsmidler for mat fra myrmose.

Har vi myrmose i nærheten av leirplassen, er det derfor en god idé å utnytte mosens konserverende effekt ved å legge renset fisk ned i mosen. Fordi det også er kjølig i myr, får vi en dobbelt effekt.

Myr er for øvrig et bra gjemmested om vi skal oppbevare fisk i plastpose også. Graver vi oss ned en halv meter i myra, er temperaturen atskillig lavere enn ved bakkenivå. Avhengig av hvor langt vi er utpå sommeren, hender det til og med at det sitter igjen rester etter tele når vi graver oss ned.

Myra er selvsagt ikke bare et bra oppbevaringssted for fisk, men også for matvarer når vi er på fjelltur. Bruk to plastposer utenpå mat eller fisk for å hindre at myrvannet renner inn.

Snø: Helt avhengig av hvor og når vi er i fjellet, kan det finnes snøflekker eller breer i nærheten. For en sportsfisker som vil ha med fangsten hjem, betyr slik snø en glimrende mulighet for oppbevaring av fisk.

Om vi velger å bære fisken til snøen, har vi den fordelen at det alltid er snø nok, og at vi kan grave dypere om over¬flatelaget smelter. Gjør vi omvendt, og tar med oss en full ryggsekk med snø til leiren vår, kan vi risikere at snøen smelter, og at vi må hente mer.

Bæres det snø til leiren, så bruk plastposer. Legg snø og fisk i atskilte poser i én eller gjerne to søppelsekker på et lunt sted der sola ikke når fram. Det er greit nok at snøen smelter til vann, bare ikke fisken blir liggende og flyte.

I mangel av snø kan vi legge mose eller helst avispapir over posene med fisk. Her må det til enhver tid være fuktig ved at vi heller på vann. Hemmeligheten ligger i at når sola varmer, vil fordampningen trekke varme fra fiskeposene så disse holdes kjølige. Test prinsippet på ei øl- eller mineralvannflaske en dag sola steiker, så ser du at det virker.

Det ideelle er å ha med blodfersk fisk til middagsbordet eller fryseren. Hvis du ligger fast ved et vann i fjellet, er faktisk dette mulig selv på en ukestur sommerstid.

Hemmeligheten ligger i å holde fisken levende! Prinsippet er det samme som brukes i forskjellige sammenhenger innen yrkesfiske.

På brygga i Bergen kan du som kjent peke deg ut en levende av torsk i kummen, få den avlivet og dermed ha blodfersk fisk til gryta. Fisken lider ikke om den ikke får mat, bare det ikke blir for varmt der den holdes.

Første punkt er å finne en plass ved vannet eller elva der det er mulig å stenge fisken inne. I ei elv kan dette være en plass der det er mulig å legge steiner oppå hverandre til du har en mur som fisken ikke vil prøve å forsere.

Det innebærer at fisken må føle seg rimelig trygg innunder bredden eller ved store steiner. Byggverket må selvsagt fjernes når du går videre.

I vann må du finne en plass der det bør være rundt en halv meter dypt og gjerne store steiner med litt gjemmesteder, dessuten bunn med småstein, grus eller sand. Også her kan du lage en steinmur, men dette er ofte vanskelig fordi det blir dypt på utsiden.

Et bærnett i plast er lett og rimelig, og stort nok til at det kan settes opp som stengsel for fisk. Nettet festes i land og strekkes ut i en bue for så å festes i land igjen. Slipp så ned småstein så den ene langenden av nettet blir liggende på bunnen. Pass på at det ikke blir glipper der fisk kan svømme under.

Den andre langenden skal være over vannet, noe som kan løses på flere måter. Du kan stikke ned et par pinner som holder det oppe, eller legge det oppå steiner som stikker opp av vannet og sikre med mindre steiner som vekt.

Til slutt skal du ha et område på minimum et par meter i lengde der det kan slippes i fisk. Med gjemmesteder og skygge vil ikke fisken lide noen nød.

Nå kan vi selvsagt ikke løpe rundt vannet til stengselet med fisken i hånda hver gang vi er heldige, og fisken vil dessuten ikke tåle slik behandling. I stedet har vi med oss et oppbevaringsnett, ei stor plastbøtte eller lignende. Her får fisken bare være i en kort periode før den slippes over i stengselet.

Også ute i båt kan vi ta vare på fisken før den eventuelt slippes i et større stengsel. Med håvnetting eller netting for bær¬busker kan vi lage en flytehåv. Ringen kan bestå av isopor eller annet flytemiddel, og nettet surres til denne med sene eller snor. Dermed kan flytenettet danse på bølgene i en taustump mens vi ligger for anker eller driver med vinden.

Denne saken ble første gang publisert 15/05 2007, og sist oppdatert 05/05 2017.

Les også