Tinnitusplager
Ett smell er nok!
Mellom 20 og 30 % av pasientene som kommer til behandling for tinnitusplager, har fått plagene sine etter jakt eller skyteøvelser. Mange er så plaget at livskvaliteten er betydelig forringet. Men nå finnes det hjelp å få.
Hva er tinnitus?
Tinnitus, eller øresus, er en opplevelse av lyd, uten at det kan påvises noen lydkilde. Det bruser, piper, klinger, hamrer, eller tordner med ulik intensitet. Lydene kan utvikle seg sakte, og bli sterkere og sterkere i løpet av noen måneder. Høyere lyd kan oppstå plutselig, og er da umulig å overhøre.
Årsakene til plagene varierer. Noen har blitt utsatt for høye lyder, andre har pådratt seg skader, og noen har fått plagene etter langvarig stress eller traumatiske opplevelser.
650 000 nordmenn har tinnitus i varierende grad. Tallet stammer fra undersøkelser gjort av Folkehelseinstituttet. Halvparten av tinnituspasientene får angst og depresjoner.
35 000 nordmenn har vesentlig redusert livskvalitet som følge av tinnitus. Det er først og fremst disse, og særlig de om lag 20 000 nordmenn med invalidiserende øresus, som trenger behandling.
Legestanden jobber med å finne ut om lyden faktisk sitter i øret eller om den fester seg i nervesystemet slik at lyden blir mer intens jo mer man fokuserer på den.
Det skilles mellom tre grader av tinnitus
Grad I: Berører ca. 6 % av den norske befolkningen. Moderat plagsomt. Merkes bare i stille miljø.
Grad II: Berører ca. 1 % av den norske befolkningen. Innebærer vesentlig redusert livskvalitet. Merkes i vanlige lydmiljøer, men maskeres av omgivelseslyder.
Grad III: Berører ca. 0,5 % av den norske befolkningen. Evnen til å leve et normalt liv er vesentlig nedsatt. Ringingen og klingingen i øret er konstant. Pasientene har søvnproblemer.
Telefonhjelp
Er det noe du lurer på? Ring Tinnitus og mioniere-linjen, tlf.: 81 56 88 80, kl. 1900-2130, mandag til onsdag.
Over halve livet har Bård Backe (41) fra Lier hatt tinnitusplager. De siste ti årene har han vært ufør som følge av lidelsen. Han forteller at det er som å ha en jetmotorlyd inne i hodet, 24 timer i døgnet, sju dager i uka.
Allerede før han fylte 20 år, hadde Backe moderate tinnitusplager. Dette tilskriver han skyting, jakt med hagle og skogsarbeid med motorsag uten hørselvern. I Forsvaret ble han utsatt for en eksplosjon, og øresusen økte. Helt galt ble det først da sønnen hans ble syk for omkring ti år siden. Det psykiske stresset forverret plagene.
- Jeg levde med en konstant "jetmotor" inne i hodet. Tester med motlyd har vist at lyden tilsvarer omkring 70 desibel. Jeg ble så sliten at det tok all oppmerksomheten min. Jeg fikk konsentrasjons- og søvnproblemer. Det eneste stedet jeg klarte å bli kvitt lyden, var på diskotek! Den høye musikken tok vekk lyden inne i hodet. Jeg er nå femti prosent ufør på grunn av plagene.
Mestrer livet bedre: Da vi møter Backe, er det tredje gang han er på mestringsopphold på Landaasen.
- Landaasen har forandret livet mitt. Behandlingene og teknikkene jeg har lært her, gjør at jeg klarer å leve betraktelig bedre med plagene. Jeg får hjelp til å fortrenge lyden. Den er der, men den gjør meg ikke noe lenger. Jeg har fått hjelpemidler som hjelper meg med konsentrasjonen og søvnproblemene, sier Backe.
Motlydapparatene ser ut som vanlige høreapparater. Disse lager en " hvit lyd" som ligger betraktelig under lyden inne i hodet hans. Lyden fra apparatene tar fokus bort fra den indre lyden. Backe bruker disse apparatene hele dagen. Om natta har han en lydgenerator på nattbordet. Maskinen lager positive lyder, som f.eks. bølgeskvulp.
- Alle har positive assosiasjoner til slike lyder. Jeg legger meg og våkner til lyden av bølgeskvulp, i stedet for tinnitus. Det hjelper, sier Backe.
- Avspenningsøvelser, fysikalsk behandling og samtaler med leger som har forståelse for problemet er andre viktige deler av oppholdet på Landaasen, sier Backe.
Det er viktig å trene skuldrer og nakke. Svært mange tinnituspasienter har et hørselsproblem i tillegg. Dette gjør at de "strekker seg mot lyden", noe som gir stiv nakke og skuldrer, samt spenningshodepine.
- For meg kan hodepinen være verre enn selve tinnitusen i gitte situasjoner, sier Backe.
- Å komme seg ut i naturen, gå turer og slappe av er kanskje den viktigste terapien. Jeg er glad i å være ute, men familien og hverdagen krever sitt. Når man blir psykisk sliten, er det lett å legge seg på sofaen, men det gjør det bare verre. Når jeg gjør noe jeg liker og konsentrerer meg om det, forsvinner lyden min i bakgrunnen.
- Ett smell er nok. Hørselvern er alfa og omega. Bruk det! er anmodningen fra Backe. Han vet hva han snakker om.
De som har øresus, lever med en konstant høyfrekvent lyd i ørene. Symptomene er ulike fra person til person, men fellesnevnerne er en blanding mellom susing og piping. De som er hardest rammet, har hodepine eller migrene med tilhørende søvnproblemer i tillegg til tinnitusen. Det anslås at 20 000 nordmenn er så hardt rammet at de sliter med å leve et normalt liv. Det er denne gruppen som trenger behandling.
De fleste som får tinnitus, får det i vedvarende grad. Noen har symptomer i noen uker eller måneder etter en skyteepisode eller en konsert, så går det over igjen. Andre har øresus som kommer og går.
Hjernens behandling av lyden er viktig for forståelsen av tinnitus. Problemet er ikke selve lyden, men måten hjernen knytter lyden til negative følelser og kroppslige reaksjoner på. Dette kan få kroppen til å aktivere fysiologiske forsvarsreaksjoner på grunn av lyden.
Kroppen er imidlertid i stand til å avlære seg slike feilreaksjoner. Flere sykehusmiljøer er i ferd med å bygge opp et tilbud, og det er varslet tiltak fra sentrale helsemyndigheter. Men ennå er tilbudet mangelfullt eller fraværende i store deler av Norge.
Ved Landaasen Rehabiliteringssenter har man drevet med nevrofysiologiske behandlingsmetoder av tinnitus basert på det såkalte TRT-prinsippet siden 1990-tallet.
De siste årene har omkring 150 personer blitt behandlet hvert år. Fra og med 2006 har behandlingstilbudet blitt utvidet og underlagt spesialisert helsetjeneste, og flere faggrupper kobles inn i behandlingen. Antall pasienter økes til 300. Dette er et selvstendig initiativ fra Helse Øst.
Dette har kommet i stand etter påtrykk fra Hørselshemmedes Landsforbund (HLF). En handlingsplan med konkrete tiltak for tinnitusrammede er utarbeidet av Sosial- og helsedirektoratet, og ble i fjor sommer oversendt Helse- og omsorgsdepartementet.
Informasjonsansvarlig i HLF, Anders Hegre, sier det er haster med oppfølging fra myndighetene. Organisasjonens håp er at det skal opprettes et landsomfattende tilbud.
- Det tilbudet vi har fått så langt, er en god begynnelse. Men de tinnitusrammede trenger et landsdekkende tilbud, sier Hegre til Villmarksliv.
Erfaringene fra andre land er gode: Det rapporteres at 80 % av pasientene blir "friske".
- Definisjonene er ikke presise, men en så stor andel av dem som har prøvd denne type behandling, sier at tinnitusen ikke lenger representerer et problem for dem, sier Hegre.
Det er også viktig å understreke at jo tidligere man får et tilbud om behandling, desto bedre er det, og jo større er muligheten for å lære seg å mestre tilstanden.
Sjeffysioterapeut Mildri Andreassen forteller at mellom 20 og 30 % av pasientene som kommer til Landaasen, oppgir skyting og skyteepisoder som årsak til tinnitusplagene.
- Det eneste forebyggende tiltaket er å skjerme seg mot støy og smell. Jegere og skyttere må bruke hørselsvern. Det er det eneste som hjelper, understreker Andreassen.
TRT-metodenTRT bygger på en nevrofysiologisk modell for hvordan tinnitus oppstår og takles. Hensikten er å trene seg til å sjalte ut tinnitus fra oppmerksomheten. Aktiv tilvenning, der stikkordene er psykologisk bearbeiding, kombinert med svak lydstimulering og avspenning, kan gjøre at pasienten lærer seg å ignorere tinnitus. Lydstimuleringen kan skje ved hjelp av en såkalt lydgenerator. Apparatet lager en bredfrekvent suselyd uten mening. Lyden er litt lavere enn pasientens tinnituslyd, dermed vil pasienten gradvis overhøre lyden, og samtidig utelukke tinnituslyden. Behandlingen inkluderer også avslapning og lydstimulering om natten. |
Denne saken ble første gang publisert 08/05 2007, og sist oppdatert 05/05 2017.