Stanger seg inn på topp 10

Sola hadde ikke stått opp da Åge Halvorsen (44) gikk og satt seg på elgposten han hadde sett seg ut. Det holdt på å bli redningen til oksen som dukket opp like etterpå. Åge hadde fått beskjed over radioen at det var dyr i området, og at disse trolig hadde kurs mot ham. Men hva hjalp det ettersom sola skled opp over åskammen akkurat da dyra stilte seg opp bare 50 meter unna?

- Jeg så ingenting i kikkertsiktet, bare ante dem der de sto, og det var umulig å si hvilket dyr som var okse, ku eller kalv, forteller Halvorsen.

Dyra var rolige en liten stund, men så virket det som de ble litt urolige. Halvorsen tok sjansen på en lynrask forflytning skrått ti meter framover. Vel vitende om at han fort kunne støkke dyra over jaktgrensa til naboen, bare 100 meter unna. Framrykningen gikk over all forventning, og i skyggen fra et lite grantre kunne han endelig se dyra tydelig.

- Helt utrolig at de ikke så meg, sier Halvorsen, men det var tydelig at de var svært opptatt med å beite på vierkrattet.

Oksen sto midt inne i et lite kjerr, men bogen var fri. Dermed var det bare å plassere trådkorset bak bogen for Halvorsen. En Oryx i kaliber 308 gjorde jobben og oksen rykket til noen meter før den gikk i bakken med et brak. Etter å ha summet seg litt, gikk Halvorsen bort til dyret og der ble bare stående og måpe. For et gevir! Sju takker pekte rett i været som digre dolker. Litt skuffet ble han ved første øyekast da han så på den andre siden som lå ned med bare fem tagger, men da han så nærmere etter, var disse også av samme grove kaliber.

Like etter var resten av jaktlaget på plass, og 86 år gamle Gert Grindflekk kan bare bekrefte at maken til gevirokse aldri tidligere er skutt i disse traktene.

- Elgokser med cervint gevir er det mange av i norske skoger, men det er langt mellom cervine okser som når opp blant de virkelig store, forteller gevirdommer Jens H. Engan.

De fleste stangokser som blir skutt har normalt åtte til tolv tagger og blir sjelden målt. De er sjelden grove og derfor er det ikke mange jegere som tar seg bryet med å få målt en slik okse. De ender som regel opp under bronsekravet på 250 poeng eller like over. Det er likevel artig og viktig i gevirsammenheng at det finnes jegere som ser verdien i et slikt trofé og måler det.

Denne oksen som Åge Halvorsen møtte første jakthelga ble forhåndsbedømt etter to måneder i Dalsbygda under Østerdalen elghundklubb sin utstilling og oppnådde da hele 319,29 poeng. Ser man bare på okser med stanggevir, er dette helt i norgestoppen.

- Allerede etter to måneder er mye av tørkeprosessen gjort, så jeg tror ikke oksen vil krympe så mye mer, mente Jens H. Engan den gang.

Med en vekt på «bare» 277 kilo, var ikke oksen spesielt tung i forhold til det staselige geviret, forteller Halvorsen. Dette til tross for at den ble skutt tidlig i jakta, allerede femte jaktdag. Og det var litt for tidlig til at den har brukt så voldsomt med ressurser i forbindelse med brunsten. Det virket som en eldre returokse, men det tør ikke jaktlaget være sikre på før de har fått tilbakemelding fra Høgskolen i Hedmark.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

- Det som gjør at det kan virke som om dette er en eldre returokse, er at skillene i skallebeinet er nesten helt sammenvokst, samt den voldsomme grovheten som preger geviret. Dette gir det en helt spesiell struktur som jeg bare har sett hos eldre okser, forteller Engan.

Omkretsen fire cm ut på rosenstokken er hele 22,5 cm. Når lengden på fjølene er over én meter og vidden er 115 cm, skjønner vi at en her snakker om storokse. Målt som palmat mangler den også bare tre poeng på å passere gullkravet, og da skjønner vi bedre dimensjonene på hvor stort dette stanggeviret egentlig er, forklarer Engan.

Det er typisk for en slik okse er at den blir trangere mellom rosenkransene jo eldre den blir. Rosenstokkene blir tjukkere og kortere, noe som selvfølgelig virker inn på avstanden mellom stengene. Avstanden mellom kransene på oksen er bare 15 cm, mens normalen på en okse ligger fra 17-18 cm og opp til 22 cm.

Denne saken ble første gang publisert 02/06 2008, og sist oppdatert 05/05 2017.