- Dette er et makkverk av en uttalelse! Mye er basert på synsing og et skremmende lavt kunnskapsnivå når det gjelder jakt og jaktutøvelse, sier informasjonssjef Espen Farstad i Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) om Rådet for dyreetikks uttalelse om norsk jakt og viltforvaltning. I uttalelsen tar rådet blant annet til orde for at hijakt må forbys, og at jegere som hittil har fått jakte uten jegerprøven, bør ta den. De ber også om at det vurderes å innføre påbud om apporterende hund eller ettersøkshund under all jakt.

Rådet for dyreetikk er et rådgivende organ oppnevnt av Landbruks- og matdepartementet i samråd med Fiskeri- og kystdepartementet, som blant annet har mandat til å "holde seg orientert om og vurdere prinsipielle etiske sider ved alle typer dyrehold og bruk av dyr, samt forholdet til viltlevende dyr." I sin uttalelse har de blant annet gjennomgått norske jaktformer, og mange av vurderingene er problematiske ifølge Farstad.

- Jeg har vanskelig for å ta dette seriøst, men advarer likevel mot å tro at rådets synspunkter ikke blir hørt. I rådet sitter ingen fra jegernes interesseorganisasjon, og vi har ikke blitt spurt i arbeidet med uttalelsen. Men de har blant annet vært i kontakt med en person i Dyrevernalliansen som er sterk motstander av jakt. Det sier jo sitt!

Dette mener Rådet for dyreetikk:

«Man bør ha en aktverdig grunn for å drepe et dyr, uansett dyreart. Å drepe et dyr kun for forlystelse, er ikke etisk akseptabelt» Et mindretall i rådet er på prinsipielt grunnlag sterkt kritisk til jakt og fangst som fritidsaktivitet.

Det bør kreves teoretisk jegerprøve for alle jegere, inkludert de som var registrert før opplæringskravet kom.

Krav til praktisk skyteprøve bør strammes inn. Jegeren bør ikke ha et ubegrenset antall forsøk på å klare den.

De anbefaler at det stilles mer detaljerte krav til dokumentasjon av ammunisjon som selges enn det som er tilfellet i dag.

De ber om at det vurderes å innføre krav om å ha med ettersøkshund/ apporterende hund under all jakt.

Hijakt etter rev/grevling kan forbys, ettersom gluggjakt er mer skånsomt for dyra.

Sterkt kritiske til jakt

I uttalelsen kommer det fram at Rådet for dyreetikk har sju medlemmer, og at et mindretall av disse på et prinsipielt grunnlag er "sterkt kritisk til jakt og fangst som fritidsaktivitet." Farstad mener dette er svært problematisk.

- Det er klart at når man har en negativ innfallsvinkel, og lager en uttalelse med masse synsing totalt blottet for referanser, må det bli feil. De legger også til grunn en menneskeliggjøring av dyr som ikke er naturlig.

En del steder framgår det at rådet mangler grunnleggende kunnskaper om jakt, mener Farstad.

- De påstår blant annet at bruk av jakttårn kan innebære dårligere skuddvinkel. Det mener vi er direkte feil. De skriver også at drivjakt er negativt fordi slik jakt uroer viltet mer enn turgåere som går på stier og veier i terrenget. Men hva med bær- og sopplukkere? Mener de virkelig at vi ikke skal ferdes utenom merkede stier fordi vi kan forstyrre viltet? Slike uttalelser får meg til å grøsse, sier han.

Når det gjelder hijakt, kikket Mattilsynet ifølge Farstad på hihundjakt og hihundjakttrening i 2004, og konklusjonen den gangen var at det ikke var grunnlag for å gå imot denne form for jakt og trening. Han synes det er unødvendig å ta en ny diskusjon rundt jaktformen. NJFF er imidlertid ikke negative til alt som står i uttalelsen.

- De kommer med enkelte synspunkter som vi støtter, eller er villige til å diskutere. Vi har blant annet lenge bedt om en standardisering av reglene for feller, noe de også tar til orde for. Problemet er at uttalelsen som helhet i for stor grad bærer preg av å være ukvalifisert synsing.

En ny dyrevernlov er nå på trappene, og spørsmålet er om uttalelsen vil ha noe å si for arbeidet med den nye loven.

- Det er flott at vi har en slik lov som kan ligge i bakhodet hos folk. Men jeg advarer mot å skape en lov der de ytre rammene ikke er basert på kunnskap og fakta. Vi har skrevet et brev til Landbruksdepartementet der vi ber dem om ikke å ta hensyn til denne uttalelsen.

Dette er hijakt:

Hijakt kan drives på to måter. Enten ved bruk av en hihund (vanligvis terrier eller dachs) som sprenger ut reven, en såkalt "revesprenger" ved å angripe fra flere kanter, slik at reven til slutt finner det tryggest å forlate hiet. Ved riktig postering utenfor hiet vil reven kunne felles med et haglskudd.

Den andre formen for hijakt er å bruke en såkalt "forligger", en hihund som lokaliserer reven eller grevlingen, og holder den på plass til jegeren kommer i posisjon til å felle dyret. Hijakt krever mye av hunden, og trening i kunsthi er en viktig forberedelse før en eventuelt setter hihunden inn i aktiv jakt.

Dårlig jobb

Espen Farstad er ikke den eneste som reagerer på uttalelsen fra Rådet for dyreetikk. Jan Arve Gjøvik har skrevet boken "Hvitbok for kjøttspisere. Håndbok i etisk argumentasjon for jegere og fiskere." Han synes Rådet for dyreetikk har gjort en dårlig jobb.

- Det virker som om utgangspunktet deres er at jakt er feil, men at det kan godtas som et unntak dersom man har aktverdige grunner til det. Men hva er en aktverdig grunn? De vil ikke drepe dyr kun for forlystelse, men er rekreasjon mindre aktverdig enn å drepe et dyr på grunn av kjøttet? Og innbiller de seg virkelig at det finnes folk i dag som jakter utelukkende fordi de har et ernæringsmessig behov?

Han mener også det er feil å legge til grunn at vi har kunnskaper om dyrs lidelse.

- De tar utgangspunkt i at vi vet hvor mye dyr lider og på hvilken måte de gjør det, samt at vi må kunne trekke slutningen at det er umoralsk å forårsake lidelse hos dyr. Men vi vet jo veldig lite om hvor mye dyr lider. Dessuten er det mye lidelse i naturens orden. Kanskje vi ved jakt bare erstatter en lidelse med en annen? Er det verre for rypa å bli skadeskutt enn å bli skadet av en jaktfalk eller en rev?

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!