Sjøørreten tar det roligere når det er kaldt i vannet, men jeg har flere ganger sett den komme jagende etter en sluk mens isflakene fremdeles ligger og dupper i vannkanten. Da har den fått øye på et bytte som vil gi så mye mat at det rett og slett lønner seg å bruke energi på å få tak i det. Kjernen i vinterfiske i sjøørret etter min erfaring er at agnet bør ligne på et bytte som fisken gjenkjenner, og som den vil anstrenge seg litt for å få tak i.

Prøving og feiling

I fjor vinter avla jeg en fiskeplass i mine hjemtrakter et besøk. Det hadde vært skikkelig kaldt i flere dager, men nå tittet sola endelig fram noen timer, slik at det ble sånn noenlunde levelig ute.

Jeg fisket over strekningen flere ganger uten å merke noe. Det var i og for seg ikke spesielt merkverdig, men jeg visste at det sto fisk der. Jeg hadde bare ikke funnet resepten ennå. Jeg hadde bare med meg fluestanga, så jeg var henvist til å "knekke koden" ved hjelp av flueutstyret.

Tidligere har jeg eksperimentert med det meste, for om mulig å finne en rød tråd gjennom det hele. Mitt inntrykk etter mye prøving og feiling er at fisken gjerne vil ha servert ei flue nær bunnen, som fiskes veldig sakte, men samtidig med mye liv. Noe storforlangende kan man kanskje si, men det lar seg absolutt gjøre!

Hadde jeg hatt med meg slukstanga denne vinterdagen, ville jeg nok forsøkt med en lang og tynn sluk. Jeg ville kanskje også bundet på noen fjær på kroken, slik at den virkelig gjorde litt ut av seg. Min fiskekompis Ingar Heum har eksperimentert masse med dette, og er ikke i tvil om at det funker.

Jeg valgte å forsøke med en liten, fargesprakende rekeimitasjon med ryggskjold av skumplast. Skumplasten bidrar til at flua flyter, og når jeg bruker et intermedialt snøre, trekkes den ned i vannet. Da kan jeg fiske flua så sakte jeg vil, uten at den synker ned til bunnen og setter seg fast. Du må imidlertid være forberedt på at fortommen kan komme i kontakt med tang, slik at du får bunnapp av og til.

Ny metode

Jeg fisket i drøyt fem minutter, så kjente jeg at det så vidt lugget litt i flua. Jeg twistet den sakte inn og gjorde et nytt kast på samme sted, men ingenting skjedde. Jeg hadde altså funnet en fisk som viste interesse for flua, men jeg fikk den ikke til å ta. Slik er irriterende, men ofte er det slik med sjøørretfiske. Dermed måtte jeg gå over til en annen framgangsmåte. Jeg byttet ut intermedial-lina med ei flyteline og satte på en marabouflue med et stort kulehode. Tanken var å gjøre noe helt annerledes, for dermed å trigge sjøørreten til å hogge.

Jeg kastet flua ut i det området jeg hadde merket fisk, og fisket med flua giggende helt nede ved bunnen, samtidig som snøret fløt på overflaten. Jeg trakk flua sakte inn, men ga den likevel mye liv, med små rykk og napp i lina. Etter at jeg hadde trukket flua til meg et par meter, kjente jeg et hardt rykk i snøret - og det var fast fisk!

Jeg ble litt overrasket da jeg kjente tyngden på fisken. Den var absolutt brukbar, og etter en stund kom den sigende inn mot land - en flott sjøørret på cirka én kilo

Hot spots

Hvor finner man sjøørreten om vinteren? Det er flere faktorer som spiller inn, som saltholdighet og vanntemperatur. Det jeg selv har erfart, er at sjøørreten setter pris på brakkvann. Problemet er at om vinteren står ofte utgytt fisk i brakkvannsområdene for å ta seg inn etter strabasene under gytingen. Det er ikke noe hyggelig å få slike utgytte "skiftenøkler" på kroken, og det er ikke bare bare å sette den ut igjen. Jeg har vondt for å tro at en slik fisk overlever en fight, og personlig velger jeg å stå over disse fiskeplassene på denne årstida.

Steder med temperaturskiller er derimot verdt å være oppmerksom på. Det kan være en strømkant fra en liten odde, hvor vannet fra grunna blandes med det mer tempererte vannet fra dypet. Vannet på grunna er faktisk ofte betydelig nedkjølt om vinteren.

Når sola har varmet opp en liten bukt mens sjøen flør, vil dette vannet komme ut igjen når det går mot fjære sjø. Da kan man oppleve godt fiske i en liten periode - akkurat der! Det er ikke store svingninger i vanntemperaturen som skal til - kanskje ikke mer enn en halv grads forskjell.

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!