Når vinterfjellet er på sitt vakreste, er det gjerne også på sitt kaldeste. Skal man kunne glede seg over å være ute, er det en forutsetning at man ikke fryser.

- Man må lære å fryse, sa en hardbarka reindriftsutøver til meg en gang. Og det er mye sant i det. Det handler ofte om å bli vant til å være litt kald og overse at man ikke er hundre prosent varm på fingrer og føtter. Men pass på at du ikke overdriver. En kraftig forfrysning kan du slite med i flere år. Man fryser lettere på hud som har vært skadet og får fortere forfrysninger på samme punktet.

De mest utsatte plassene er, som de fleste har erfart, ansiktet (nese, kinn og øreflipper), fingrer og føtter.

Beskytt ansiktet!

I ansiktet kan man fort få hvite flekker om det er riktig kaldt, spesielt hvis det også blåser. Man blir gjerne oppmerksom på disse hvite flekkene ved at det svir i huden. Andre ganger oppdager man ikke denne overflatiske frostskaden selv. Flekkene går som regel fort bort hvis man holder en varm hånd på det utsatte partiet. Ikke gni - det kan skade huden.

Les også: Se opp for kulde og sol i påsken!

Hvite flekker er ikke farlig, men kan utvikle seg til dypere frostskader om man ikke gjør noe med dem. En hvit flekk som har fått være ubehandlet en stund kan synes som et rødlilla felt når man kommer inn i varmen.

Kjenn etter hvordan ansiktet har det i kulda! Få gjerne kameraten din til å sjekke om du har hvite flekker. God lue, headover og ei god hette som stikker langt fram for å ta av for vinden er godt å ha. Selv har jeg også laget meg en nesevarmer som kommer godt med under enkelte forhold. Noen foretrekker ansiktsmaske. Snøbriller gir også god beskyttelse. Mange har glede av vannfrie kuldekremer.

Varme fingrer og føtter

"Neglesprett" kan være ubehagelig nok. Etter min erfaring er gode pulsvarmere et av de beste og mest effektive tipsene for å holde seg varm på fingrene. En slik pulsvarmer bør ligge godt over håndleddet og ikke gli av. Ofte er det greit å ha et hull til tommelen som gjør at pulsvarmeren holder seg på plass. Bruk ellers vindvotter med en god ullvott inni. Votter er mye varmere enn hansker, men hansker kan være mer praktisk, spesielt under jakt. Jegeren kan bruke en vanlig vott på venstrehånda og skytevott på høyrehånda.

Les også: Forfrysning og solforbrenning

Føttene er den største utfordringen. Det viktigste er at man er god, varm og tørr på beina før man tar på seg skoene og går ut. Er man fuktig og svett på beina, blir man mye fortere kald. Gode ullsåler er nesten gull verdt. De originale sålene som følger med skiskoene er som regel på langt nær like gode! På lengre teltturer er det viktig å ta godt vare på sålene. Ha gjerne med ett eller to par i reserve.

På tur pleier jeg alltid å legge sålene inntil kroppen for å få dem varme før jeg skifter over til skisko. Det gir en god start på skituren. Sokkene kan også varmes på denne måten om du skifter sokker. Fryser du underveis, er det flere ting du kan gjøre for å bli varmere: Dra en gammel slitt ullsokk over skiskoen. Klipp hull til binding, og du kan bruke den mens du går. Dette hjelper godt.

Du kan også sy deg en "tåladd" - et slags futteral som du stikker utpå tådelen av skoen (det er som regel tærne man fryser på). Dette fungerer best med kabelbinding, men det bør være mulig å finne en løsning med de fleste sko- og bindingstyper. Tåladdene kan brukes under matpauser eller mens du går. De hjelper fantastisk godt til å holde varmen!

Les også: Med hund i kulda

Det er også mulig å kjøpe overtrekk til skisko eller gamasjer som dekker skoen. Fotposer kan også være godt å ha under pausen og ellers i leiren. Det finnes mange varianter her - det viktigste er at de lett kan dras over skiskoene.

Ha alltid med deg egne leirsko om du ligger utendørs vinterstid. Her er det mange muligheter. Det som etter min erfaring er det varmeste, er ullkatanka (ulltøffel) som kombineres med en militær fotpose eller lignende, eventuelt skaller (vintersko som samene bruker). Ullkatankaen kan brukes inni det meste, også i skiskoene om du har stor nok størrelse - og det beste av alt er at du kan lage den selv.

Hånd- og fotvarmere i små poser er praktisk og hendig. De kan tas ut av pakningen ved behov, og fungerer noen timer etter at forseglingen er brutt. Dette er ikke særlig miljøvennlig, men kan være godt å ha i reserve om du blir virkelig kald. Posene kan legges under tærne, i skiskoene eller inni vindvottene.

Varmt på kroppen

Vindtett jakke og bukse er et "must" på fjellet om vinteren. Mange foretrekker å gå i luftige antrekk for å unngå å svette, men en vindtett skallbekledning er helt nødvendig om det blåser opp!

Ullgenseren er svært innarbeidet i det norske friluftslivet. Jeg foretrekker imidlertid å ha med en tynn ullgenser pluss ei lett dunjakke. Den er enkel å trekke utenpå ytterjakka under lunsjpausen, og er god og varm. Mange kvier seg for å vrenge av ullgenseren etter pausen - med det resultat at man går seg svett kort tid etter. Med dunjakka går det lettere.

Når man kler seg godt og tar de nødvendige hensyn blir kulda - om ikke en god venn - så iallfall en kjenning man kan takle. Når kroppen venner seg til kulda tåler, man etter hvert mer. Da åpner det seg mange muligheter for flotte opplevelser i vinterlandet!

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!