Etter mange lange og kalde timer på post og i andre situasjoner utendørs vinterstid lærer man seg visse forholdsregler i møte med Kong Vinter. Kalde opplevelser søker man å unngå en gjentagelse på.

En kald og våt jeger er sjelden en god jeger. For mye av oppmerksomheten blir konsentrert om å holde varmen, det blir for mye bevegelse og for lite fokus. Slik er det også med fiskere og turvandrere. Ikke bare blir man mindre effektiv og får mindre glede av tiden utendørs - i sin ytterste konsekvens kan det være farlig å være feil/dårlig kledd i vinterkulda.

Det hele handler om å bryte kuldebruer, og til dette trengs tre ting: Luft, luft og atter luft. Stillestående luft.

Noen råd:

Ull mot kroppen, fjellduk i sekken og et solid varmt hodeplagg. Er dette på plass er man godt på vei til å takle mange av vinterens utfordringer. Har du i tillegg med deg noe godt å sitte på, hjelper det mye. Er det mye gåing, må du takle å bli svett. En praktisk løsning kan være å starte ut i full utrustning til en får litt varme i kroppen. Så letter en på antrekket på overkroppen gjerne helt ned til kun en langermet ulltøye. Dersom dette er på grensen til kaldt, brukes votter/hansker og ei ullue til finregulering. Dette er lett og greit å ta av og på mens en går. Vel fremme på post, er det av med svett trøye, og på med tørr ull, fleece, gore-tex, og eventuelt en fjellduk ytterst. Naken, våt hud mister varme 240 ganger raskere enn tørr hud - det er mye - så en liten innsats for å holde seg tørrest mulig lønner seg.

Vindtett, gjerne fjellduk

Hvis temperaturen er brukbar, men en ønsker skjerming for vind, fungerer en lett og enkel fjellduk perfekt. Når temperaturen kryper ned mot kalde blå, gir enkle fjellduker dårlig isolasjon og mye innvendig kondens = klamt, vått og utrivelig.

Isolerte fjellduker med ermer og hette er suverene under slike forhold. Der kan du holde deg tørr og varm selv i skikkelig drittvær.

Hvis du skal tilbringe noen timer stillesittende, for eksempel på post eller isfiske: Ta med en god sammenleggbar stol, gjerne av paraplytypen med armlener. Det er viktig at du sitter godt og avslappet og at blodsirkulasjonen til beina ikke hindres.

Tyngdekraften presser kontaktflatene mot underlaget sammen. Og når luftige, isolerende plagg presses sammen, minsker isolasjonen. For å bryte disse kuldebruene under baken og under fotsålene, kan et par sitteunderlag være tingen. For føttene putter jeg det mellom soveposen og fjellduken slik at det automatisk følger med når beina flyttes. Under baken legges det rett på stolsetet. Best isolasjon er det i selvoppblåsende sitteunderlag.

Medbrakt varme

Varmeelementer kan gi sårt tiltrengt varme til forfrosne hender og føtter. Etter å ha prøvd det meste av elementer som skal kokes eller tilkobles batteri har jeg for egen del konkludert med at elementene der du tenner på en kullstift, er de som gi lengst varme og som alltid fungerer når du trenger det.

Et par fleece eller ullskjerf er nyttige til mange ting. De kan knyttes løst rundt lua og øke isolasjonen av hodet eller brukes andre steder det trengs økt isolasjon. Hvis lydløshet er et must, kan et skjerf legges som isolasjon for å unngå dunk både der en støtter børsa ved venting og ved skudd.

Kle deg etter været

Et behagelig langermet ullundertøy og gode ullsokker er nøkkelen til å ha det behagelig utendørs i kulda. Gjerne med frotté inn mot huden slik at det blir mye luft i dette laget. For ytterligere å øke luftlaget når det er virkelig kaldt: Bruk ullundertøy i "helsetrøyeutførelse" innerst.

En annen nøkkelfaktor er at klærne er løstsittende og ikke strammer slik at beina dovner bort pga. dårlig blodtilførsel.

Hodet må isoleres godt, ellers mister du mye varme. For å tette ned mot halsen er en tynn balaklava et godt valg. Er det vindstille, holder det ofte med en tykk, romslig ullue utenpå. Ved vind må det ei vindtett loslue eller fjellue ytterst.

Fottøyet må være så romslig at du har luft rundt og kan bevege foten og spesielt tærne. Blir det for trangt, mister sokkene isolasjonsevne og blodtilførselen hemmes. Begynner du å fryse på føttene er det gjort - da fryser snart resten også.

Går du langt og sitter ute i bløtt vær, gir skovalget seg selv. Det viktigste er at skoene er gode å gå i og holder vannet ute.

Mange triks

Er det snø og fukt der du skal ha føttene og du ikke skal gå langt, er det lite som slår Baffin-støvlene. Extreme-modellen har en temperatur-rating ned til minus 100 C. Selv om de er forbausende lette, er de noen kladder å gå med og beina blir fort glovarme. Så det beste er å ha dem på sekken til du er fremme.

Hvis det fortsatt er litt hustrig selv om du begynner å minne om Michelin-mannen, så hold ut; og fyll sekken med mer varme:

Det første er sovepose. Stikk beina nedi og snør den under armene. Hvis vekta og volumet på postsekken begynner å bli et problem, kan en lett dunpose være løsningen, men da må du sikre deg mot fuktighet. Hvis vekt og volum ikke er så viktig, er en kunstfiberpose billigere og tåler mer fukt.

En isolert fjellduk utenpå soveposen, gir et vann- og vindtett ytterlag som gjør at du også tåler nedbør uten problemer.

Uten mat og drikke...

Påfyll av næring er viktig, ikke minst når det er kaldt. Når du sitter rolig på post kommer 70 % av varmeproduksjonen fra indre organer, ikke fra musklene. Selv om de fleste tyr til sjokolade og lignende i en sådan stund, kan det være et tips å spise proteinrik mat (kjøtt, fisk, ost). Under forflytning anbefales karbohydratrik føde, og stadig påfyll. Å fordøye protein er mer komplisert enn å fordøye karbohydrater (sukker). Dette medfører at du produserer mer varme med protein i vomma. Utenom dette, velger jeg mat som er praktisk å ha med, som er god og lettvint. Varmt drikke på termos er en selvfølge.

Når kulda tar tak

Mennesket er et tropisk vesen som egentlig er bygd for å tasse rundt i 28 ºC. Vi har ingen naturlig beskyttelse mot kulde.

Når kroppen nedkjøles, reduseres blodsirkulasjonen som ellers bringer varmt blod fra kroppskjernen og ut armer og bein.

Nedkjøling gjør at mer blod konsentreres i indre organer, noe som igjen gir økt utskilling av urin. Når du stadig må tisse, er dette et tegn på at nedkjølingen av kroppen har startet.

Hodet er kroppens skorstein når det gjelder varmetap. Ved minus 4 er hodet ansvarlig for 50 % av kroppens varmetap. Kroppen vår er bygd slik at hodet har topprioritet når det gjelder blodgjennomstrømming. I løpet av ett minutt passerer ca. en liter blod gjennom hodet for å sørge for jevn temperatur og næring til de små grå. Blodårene på hodet ligger helt i hudoverflaten. Disse blodårene kan ikke trekke seg sammen i kulde slik som i lysken, i halsen og på håndledd og ankler. Så mens blodårene trekker seg sammen på andre kroppsdeler, fortsetter varmetapet fra hodet. Dette prøver så kroppen å kompensere ved å redusere blodtilførselen til armer og bein ytterligere. Så hvis du fryser på beina, er det kanskje bedre isolasjon av hodet som hjelper mest, ikke enda ett lag til på beina.

Et annet viktig punkt er pusten. Sitter du helt rolig i minus 18, vil 25 % av varmetapet komme fra varm utpust og kald innpust. Å puste gjennom et skjerf, gir en varmevekslervirkning som reduserer dette varmetapet en del.

I tillegg til å redusere blodsirkulasjonen til armer og bein, reagerer kroppen på kulde ved sette i gang intense muskelsammentrekninger, du hutrer eller skjelver. Dette øker varmeproduksjonen i musklene med 4-5 ganger i forhold til en muskel som hviler. Det fungerer i forhold til å holde varmen sånn noenlunde.

Vi er egentlig ikke laget for vintervær - og derfor isolasjon i form av gode klær.

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!