Myndighetene har bestemt at dagens voksende bjørnebestand innebærer behov for jakt på bjørn. For andre året er det derfor avviklet lisensjakt, og i 2007 ble det skutt fire «lisensbjørner» (pr. medio november, 2007). I tillegg er seks dyr skutt under skadefelling.

Jakt på bjørn er helt annerledes enn det jegeren er vant til fra for eksempel elgjakt, og kan være utfordrende. Dessuten er bjørnen én av de få viltartene som kan utgjøre en virkelig fare for jegeren, spesielt hvis den skulle bli skadeskutt.

Detaljert infohefte

For å bedre bjørnejegeres kunnskap om arten har derfor Norsk institutt for naturforskning (NINA) i samarbeid med Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) utarbeidet heftet «Jakt på bjørn i Norge», som i detalj beskriver dyrets atferd og ulike risikomomenter ved bjørnejakt. Heftene brukes til skolering av landets bjørnejegere gjennom kurs i regi av NJFF.

Scott Brainerd i NINA har ansvaret for skoleringen, og viltforskeren og rovdyreksperten mener det er viktig med grunnleggende kunnskap før man drar ut på bjørnejakt.

- Jeg vil oppfordre alle som skal på bjørnejakt om å ta kurset for en grundig innføring. Erfaring fra Sverige viser at det er en del skadeskyting på bjørnejakt. Det er derfor viktig at enhver jeger som skal drive jakt på bjørn og eventuelt ettersøk, er godt skolert i bjørnens anatomi og atferd, samt lovverket og ettersøksmetoder. Dette for å sikre trygg og human jakt på denne utfordrende arten. Jeg vil ikke gå så langt som å si at det bør innføres et krav om et slikt kurs på norsk side, men det er åpenbart en fordel, sier Brainerd.

Et vanskelig bytte

Fra gammelt av var bjørnejegere sett på som fryktløse og dyktige jegere, og det er ikke helt uten grunn. Bjørnens anatomi beskytter de vitale områdene godt, og man bør være godt skolert for å vite hvor man skal plassere skuddet. En jeger som er ute for å felle bjørn, bør være forsiktig og bare løsne skudd fra siden mot lungepartiet.

- Man bør være sikker på at man får et godt førstetreff, men også helt sikker på å få inn et godt skudd nummer to. En god regel er at man ikke bør skyte på under 60 meter. Hvis bjørnen lokaliserer deg etter førsteskuddet, vil den kunne angripe. Da tar det ikke mange sekundene før den er der, sier bjørneforsker og førsteamanuensis ved Høgskolen i Nord-Trøndelag, Ole Jakob Sørensen.

Skulle bjørnen komme byksende mot deg, er det svært vanskelig å få inn et dødelig treff. Bjørnens vitale områder (hjerte og lunger) er formet mot halsroten og beskyttes av kraftige boger, i tillegg til hodet, og eksponeres ikke på en angripende bjørn. Et skudd mot hjernen er svært vanskelig, da den ikke er større enn en tennisball.

- Det er alminnelig jaktvett at man skal være sikker på å få inn et bra førsteskudd, men det er enda viktigere på bjørnejakt enn for eksempel på elgjakt, sier Sørensen.

Ikke egentlig bjørnejegere

De fleste lisensjegerne på bjørn er ifølge Sørensen i utgangspunktet elgjegere, men registrerer seg som lisensjegere før de drar ut på elgjakt slik at de har muligheten til å felle en bjørn dersom de skulle treffe på en. Mange av disse elgjegerne er ifølge Sørensen ikke godt nok forberedt på et møte med «bamse brakar».

- Tilreisende elgjegere i bjørneutsatte områder har ofte minimal kunnskap om hvordan man skal forholde seg til bjørn. Vet man hvordan man skal forholde seg til bjørn, er sjansene for at farlige situasjoner skal oppstå mye mindre. Derfor er det utrolig viktig å være godt mentalt forberedt når man jakter i bjørneutsatte områder. Her kan både kommune, fylkesmann og rettighetshavere bli bedre med tanke på informasjonsvirksomhet, sier Sørensen.

Også seniorforsker Martin Smith ved Bioforsk Svanhovd mener mange bjørnejegere ikke har tilstrekkelig kunnskap om arten før de legger ut på jakt.

- Jeg synes det er behov for mer opplæring for folk som legger ut på bjørnejakt. En bjørn er ikke en elg!

PS! Du kan laste ned heftet «Jakt på bjørn i Norge» på NINAs nettsider.

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!